Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Et slankere og mer avslappet EU

  • Side: 36-37
  • Publisert på Idunn: 2015-09-23
  • Publisert: 2015-09-23

EU skal bli mer tilbakelent, mindre regulerende og mer grundig når det først skal reguleres. Slik presenterte EU-kommisjonen den nye forvaltningspolitikken i vår. Mange mener at den betyr mindre politisk styring og frislepp av lobbyister.

 

Unknown

EUs byråkrati er beryktet. Det omfattende og aktive apparatet i Brussel er en av de viktigste anklagene blant både norske og andre lands EU-motstandere. Da den danske spesialrådgiveren Ulrik Mogensen, som arbeider i Kommisjonens sekretariat, presenterte EUs nye reguleringspolitikk på et møte i den norske delegasjonen i Brussel i vår, sa han:

– EU er regler og lover. Det er på sett og vis det vi driver med.

Nå forsøker EU å endre fokuset mot kvaliteten i sine lover og regler. Tidligere var det «smart regulering» som var fyndordene, nå er det «bedre regulering» som gjelder. Det betyr ikke nødvendigvis mindre regulering, men viktigere. Under sin presentasjon av planene i mai, sa visepresident Frans Timmermanns:

– Hvis det finnes et problem, betyr ikke det at Europa skal regulere det. Og bare fordi det finnes et problem, betyr det ikke nødvendigvis at det bør lovreguleres.

Han siterte også sin sjef, kommisjonspresident Juncker:

– EU should be big on big things, small on small things.

Konsekvenser og eksperter

Det er hovedsakelig tre nye hovedtrekk ved EUs politikk:

  • Større vektlegging på konsekvensutredninger i planleggingen og gjennomføringen av vedtak

  • Mer rom for innspill fra samfunnsaktører i alle deler av policy-prosessen

  • Mer bruk av evaluering i implementering og iverksetting.

 

Konsekvensutredninger og evalueringer kommer altså til å bli sentrale i utviklingen av EU-politikk i tiden framover. Her er det kommet inn to relativt nye verktøy. Det viktigste er Regulation Scrutiny Board, som er et organ som skal granske alle nye lover og regler som er planlagt, og løpende foreta vurderinger av eksisterende lovverk. RSB skal bestå av seks fulltidsmedlemmer og en leder.

Det andre relativt nye verktøyet i policy-syklusen er Fitness Checks, som er en sektorvis evaluering. Dette verktøyet skal også RSB ha kontroll med.

Et tredje nytt element i reguleringspolitikken gir flere muligheter for samfunnsaktører til å gi innspill i policy-prosessen. Slike innspill får nå flere og større tidsvinduer hvor de kan finne sted.

Unknown, Frans TimmermansAvslappet? – Bare fordi det er et problem, er det ikke sikkert vi trenger å regulere det, sa EU-kommissær Frans Timmermanns da han presenterte EUs nye forvaltningspolitikk.

Gransking og evauering

Regultation Scrutiny Board vil granske kvaliteten på alle konsekvensutredninger vedrørende nye reguleringstiltak, samt evalueringer og sektoranalyser av eksisterende regulering. RSB vil legge fram sine tilrådninger for kommisjonen, og alle konsekvensutredninger må ha en anbefaling fra RSB for å bli tatt videre i vedtaksprosessen.

Et hovedproblem med konsekvensutredninger har tidligere vært bruken av dem i politikkutviklingsprosessen. En forskningsrapport fra 2013 fokuserte på at konsekvensutredninger ofte er blitt benyttet for å rettferdiggjøre de positive virkningene av tiltak som kommisjonen allerede har vedtatt, snarere enn en uavhengig vurdering av hvilke konsekvenser tiltakene vil ha. Likevel er det åpenbart at disse konsekvensvurderingene, slik systemet fungerte tidligere, inneholdt verdifull informasjon, og at EUs system er mer velutviklet enn i de fleste medlemslandene.1

Tendensen til politisert bruk av konsekvensutredninger er et velkjent fenomen i alle politiske prosesser, og dette tar EU nå altså sikte på å løse ved både å ha eksterne medlemmer i styret som skal overse denne prosessen, men også ved at aktører utenfor skal konsulteres i alle faser, også under konsekvensutredningene.

Regulation cycle

EUs nye reguleringspolitikk er basert på ideen om en policy-syklus som går fra forberedelser og vedtak til implementering og tilpasning. I de to første fasene er konsekvensutredninger sentrale for utformingen av politikken. I de to siste fasene er evaluering sentralt. Og i alle fasene er stakeholder input viktig.

En annen sentral del av denne syklusen er mulighetene for samfunnsaktørers innflytelse i flere faser. For noen er mulighetene til stakeholder-innflytelse ikke annet enn flere muligheter for de store lobbyistorganisasjonene i Brussel til å øve mer innflytelse enn de allerede gjør.

For andre er det en vesentlig nyvinning at kommisjonen har annonsert en ny ordning for «stakeholder involvement» i REFIT-prosessene som er EUs kontinuerlige effektiviseringsprogram for reguleringspolitikk: Et nytt forum ledet av kommisjonenes første visepresident og lederen av Regulatory Scrutiny Board, vil bestå av 20 eksperter fra bransje- og sivilsamfunnsorganisasjoner, samt representanter for alle medlemslandene. 2

Dette nye forumet, sammen med en rekke andre prosesselementer, er kanskje det noen frykter vil føre til lengre prosesser og mer byråkrati, snarere enn det motsatte.

Skeptisk fagbevegelse

Mange applauderer at EU nå vil forenkle og forbedre reguleringspolitikken, blant andre bransjeorganisasjoner for små og mellomstore bedrifter, som er blant de som har arbeidet hardest for denne kursendringen. Disse er også de bedriftene som i første rekke er målgruppen for den reduserte reguleringsbyrden. EU mener at enklere regulering kan føre til besparelser i størrelsen 150 milliarder euro, summer som for noen virker mer virtuelle enn reelle.3

Andre er mer bekymret for konsekvensene av forenklingen. Miljøbevegelsen er engstelig for at EU skal bli mindre aktiv i regulering av blant annet giftige kjemikalier, og fagbevegelsen er også bekymret for at man vil gi bedriftene for frie tøyler mht. arbeidstakeres rettigheter, blant annet arbeidsmiljø. Spørsmålet om regulering av høyden på skohæler har i den forbindelse blitt en symbolsak som både er argumentert og harselert med.

Lederen for European Trade Union Confederation (ETUC), Bernadette Ségol, sa i sin første kommentar til den nye reguleringspolitikken: – Jeg er tilhenger av forsøk på å forbedre lovgivning, men disse forslagene vil gjøre den lovgivende prosessen lenger, dyrere og mer byråkratisk. 4

Norske LOs Brusselkontor var også svært skeptisk, blant annet til ekspertenes innflytelse i EUs lovgivningsprosess. «Hvis disse seks vise menn vender tommelen for et lovforslag vil Kommisjonen ikke fremme noe forslag», skriver leder Knut Arne Sanden ved kontoret i en bloggartikkel. «Dermed er saken lagt død. 5

Syv spørsmål om konsekvenser

1 Hva er problemet og hvorfor er det et problem?

2 Hvorfor bør EU foreta seg noe?

3 Hva bør kunne oppnås?

4 Hva er de forskjellige alternativene for å oppnå målsettingene?

5 Hva er de økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvensene, og hvem vil bli berørt?

6 Hvordan ser de ulike alternativene ut med hensyn til deres effektivitet og effekt (gevinster og kostnader)?

7 Hvordan vil monitorering og påfølgende evaluering bli organisert?

 

1Souto-Otero, Manuel: Is «better regulation» possible? Formal and substantive quality in the impact assessment inn education and culture of the European commission. Evidence & Policy, 4 2013
2Renda, Andrea: Too good to be true? A quick assessment of the European Commission’s new Better Regulation Package. CEPS Special Report No. 108 / April 2015
3Van den Abeele, Éric: The EU’s REFIT strategy: a new bureaucracy in the service of competitiveness? Working Paper 2014.05, European trade union institute
4ETUC: Better regulation or less democracy and more bureaucracy, 19.05.2015 http://www.etuc.org/press/better-regulation-or-less-democracy-and-more-bureaucracy#.VXXYzUb1A5z (Lest 9.6.2015)
5Sanden, Knut Arne: EU: Bedre regulering, men for hvem? Eurologgen, 21.5.2015 <http://lo.no/Brussel/Nyheter/EU-Bedre-regulering-men-for-hvem/> (Lest 9.6.2015)

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon