Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Arild Aspøy
Toppsaken
(side 2-5)
av Marthe R. Ervik og Aase Marthe J. Horrigmo
Sammendrag

Offentlig ansatte ønsker at evalueringer skal ha høyere kvalitet, bli tettere fulgt opp og integreres bedre med målstyringssystemet. Bare et lite mindretall ønsker at det skal foretas flere evalueringer.

(side 6-9)
av Knut Samset
Sammendrag

Det viktigste argumentet mot evalueringer er at de fleste av dem gjøres på et altfor sent tidspunkt. Dersom man ønsker å styre, kontrollere eller lære av evaluering, må evaluering skje både før og etter prosjektets levetid.

(side 10-13)
av John-Olav Sæter og Liv Moberg
Sammendrag

Beslutningsgrunnlaget for politikk er ofte både overveldende og fragmentert, og noen ganger mangelfullt og skjevt. Vi bør bruke evaluering bedre for å gi ledere og politikere et mer målrettet kunnskapsgrunnlag.

(side 14-17)
av Gro Holst Volden
Sammendrag

Etterevaluering av elleve statlige investeringsprosjekter viser at det er få som overskrider kostnadsrammen, men også få som har realistiske samfunnsmål. Noen ganger tolkes samfunnsøkonomisk lønnsomhet som samfunnsmål, men dette er vanligvis et for snevert suksesskriterium.

(side 18-19)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Kunnskapsbasert er et begrep som mange forsøker å knytte til sin politikk. Kunnskapsbasert politikk blir ofte brukt både for å heve beslutninger over den politiske debatten, og for å vinne den. En innflytelsesrik akademisk artikkel har sett nærmere på hva som skjer når denne opphevde posisjonen kollapser.

(side 20-21)
av James Wilsdon
Sammendrag

Fornyet entusiasme for kunnskapsbasert politikk har ført til en oppblomstring av forskningen på politiske virkemidler over hele verden. Det er nødvendig å få til mer systematisk tverrfaglig forskning for å vise hvorfor visse typer kunnskap utløser handling, og andre ikke.

Aktuelt
(side 22-24)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Mediene har ofte negative vinklinger på omtalen av offentlige virksomheter. Folk som har direkte kontakt med virksomhetene ser mer positivt på disse etatene. Begge vinklingene får konsekvenser både for forventningene og kvaliteten til offentlige tjenester.

(side 25-27)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Åpenheten i offentlige etater settes på prøve av grundige journalistiske undersøkelser og leverandører som vil sjekke konkurrenter. Slike krav om innsyn tar veldig mye tid, mens den vanlige behandlingen av dokumentinnsyn ikke er noe problem.

(side 28-30)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Nå kan det bli mindre ensomt å være toppleder i staten. Gruppen rundt lederen blir sentral for det statlige lederutviklings-programmet som nå utvides, og som skal omfatte både ledere på toppen og i frontlinjen.

(side 32-33)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Når Riksrevisjonen kommer med kritikk, øker sannsynligheten for at de kritiserte har nytte av kritikken hvis de også har innflytelse på kritikkens utforming. Hvis de reviderte opplever at deres innspill om problemstillingene og revisjonskriteriene blir hørt, øker også læringsutbyttet.

Røde tråder
(side 34-35)
av Nina Gørrissen
Sammendrag

Den forvaltningsmessige utviklingen i EU betyr at politikkutviklingen i større grad bestemmes i et direkte samarbeid mellom Kommisjonen og nasjonale tilsyn og direktorater. Nasjonale politiske myndigheter holdes utenfor disse prosessene.

(side 36-37)
av Arild Aspøy
Sammendrag

EU skal bli mer tilbakelent, mindre regulerende og mer grundig når det først skal reguleres. Slik presenterte EU-kommisjonen den nye forvaltningspolitikken i vår. Mange mener at den betyr mindre politisk styring og frislepp av lobbyister.

(side 40-43)
av Mads A. Danielsen
Sammendrag

Etableringen av en egen Europaminister har ført til få strukturelle endringer i det norske styringsapparatet. De sterke sektorgrensene i norsk sentralforvaltning gjør at Europaministerens gjennomføringskraft avhenger av egen autoritet og evnen til overtalelse og bevisstgjøring.

Tidstegn
(side 44-45)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Anders Anundsen er den hardest arbeidende statsråden i regjeringen, takket være et departement som leverer mange saker til Stortinget.

(side 46-47)
av Arild Aspøy
Sammendrag

To bøker av menn med lang byråkratisk erfaring har kommet ut det siste halve året. Begge bøkene har store vyer, men vidt forskjellig innfallsvinkel. Den ene er kritisk til det nye som skjer i forvaltningen, mens den andre ikke synes det skjer nok. Men begge er svært opptatt av effektivitet.

(side 48-49)
av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk
Sammendrag

Det er valgår. Foran oss ligger uker og måneder med roser på t-banen, gamle menn med partiskjorter og selfiestang og mengder med valgflesk i form av ballonger, grillmat og lovnader om et nytt og bedre liv. For alle.

Påtegninger
(side 50-53)
av Dag Stokland og Bjørn Brox
Sammendrag

KOSTRA-rapporteringen har revolusjonert kunnskapsgrunnlaget og styringsmulighetene i norske kommuner. Dette er en bruk av kunnskap og en styringskultur staten kan lære av.

(side 54-55)
av Ole Jørgen Ranglund, Kristian Aasbrenn og Pål Ellingsen
Sammendrag

«Kundetilfredshet» blir prioritert stadig høyere, og aktiv bruk av følelser har blitt et viktig middel for å oppnå dette. Ansvaret synes i utstrakt grad å være overlatt til den enkelte medarbeider i førstelinja, noe som også kan gi utfordringer for en leder.

(side 56-57)
av Bjørn Ølberg
Sammendrag

Er det styringsgrep som folkevalgte kan ta, en konstant og veldefinert størrelse? – slik at en direkte kan sammenlikne før og nå? Eller vil også folkevalgtrollen måtte fornyes og utvikles basert på det samfunn den skal fungere i?

(side 58-60)
av Øystein Blymke
Sammendrag

Kontrollen med statsrådenes styringssignaler har vært sentralt i den politiske debatten det siste året. Kravene om formalisering og dokumentasjon av slike styringssignaler kan markere et brudd på den tillitsbaserte styringen som mye av vårt system hviler på.

(side 61-64)
av Merethe Dotterud Leiren, Julie Runde Krogstad og Frode Longva
Sammendrag

Endringer i offentlig forvaltning følges ofte av store forventninger til endring i faktisk politikk. Forvaltningsreformen viser at flytting av politisk ansvar forandrer lite hvis kompetanse og virkemidler ikke følger med. Erfaringene gir grunnlag for skepsis knyttet til hvor store politiske endringer en kommunereform vil bidra til.

  • ISSN Online: 0809-750X
  • ISSN Print: 0803-0103
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon