Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Vil ha tillit fremfor detaljstyring

  • Side: 36-37
  • Publisert på Idunn: 2015-03-25
  • Publisert: 2015-03-25

Den danske tillitsreformen skal redusere byråkrati og papirarbeid, og gjenreise respekten for de ansattes fagkunnskap. Nå snuser norske politikere på reformen, som i Danmark strever med å vinne oppslutning.

– Målet vårt er å finne tilbake til det faglige rommet, både for ledere og ansatte. Vi ønsker at en sykepleier selv skal kunne bruke sin utdanning til å gjøre de rette prioriteringene.

Det sier Klaus Matthiesen, overenskomstchef i den danske fagforeningen FTF. Organisasjonen er en av pådriverne bak den nye tillitsreformen, som ble etablert i 2011 gjennom en avtale mellom de tre partene i arbeidslivet.

Omfavnet av fagbevegelsen

Ofte blir nye reformer møtt med skepsis fra fagforeninger, for økte krav om effektivitet kan ofte føre til høyere tidspress og vanskeligere arbeidsvilkår for de ansatte. Med tillitsreformen er det omvendt, den er omfavnet av fagbevegelsen.

– Tillitsreformen handler om å utvikle nye styringsmåter, slik at vi kan fjerne deler av den klassiske New Public Management-tilnærmingen, der målstyring og dokumentasjonskrav står sentralt. Vi begynner nå å innse at vi ikke kan styre alle detaljer i offentlig sektor fra sentralt hold, sier Matthiesen, som bruker sin fortid innen shipping som eksempel:

– På jobb hadde vi ett mantra: uansett hvor mange instrument du har på båten, er det likevel smart å kikke ut vinduet.

Reformen vokser lokalt

Tillitsreformen er egentlig ikke en ordentlig reform, heller en uforpliktende avtale mellom partene i arbeidslivet. Avtalen baserer seg på sju prinsipp som oppfordrer til mer tillit og større handlingsrom både for lokale ledere og ansatte. Det er ute i kommunene og på den enkelte arbeidsplass at reformen skal utarbeides i praksis.

– Tillitsreformen har en utfordring: vi har fått gjennom prinsippa sentralt, nå er det opp til ordførere og rådmenn å få gjennom dette i praksis. Reformen er i praksis ei oppfordring, det er ingen krav om at partene i arbeidslivet skal møtes for å diskutere tillitsreformen.

– Ville du helst hatt en mer forpliktende reform?

– Nei, for tillit er ikke noe man kan diktere sentralt. Fordelen med en frivillig tilnærming er at tillitsreformen kan vokse lokalt og finne en form som passer lokale forhold. Når reformen vokser lokalt, får den forskjellige utrykk. Ofte blir reformen gjennomført i kommunen under forskjellige navn, sier Matthiesen og legger til:

– Om vi hadde stilt konkrete krav til partene hadde det jo vært et utrykk for klassisk målstyring, der man skal styre prosessen fra sentralt hold. Det er jo akkurat det vi prøver å redusere ved tillitsreformen.

Frikommuner med færre regler

Danmark har satt i gang forsøk med frikommuner, der man fjerner deler av målstyringsreglene og dokumentasjonskravene. Kommunene får dispensasjon fra en del regler, og jobber mer aktivt med tillitsreformen. Ifølge Matthiesen er det likevel ikke alltid reglene fra statlig hold som er utfordringen.

– Vi ser i realiteten at det er mange institusjoner som har innført egne, lokale regler som er langt mer inngripende enn de statlige reglene. Derfor er det ikke bare dispensasjon fra statlige regler som er viktig, men også at institusjonene gjennomgår de regler de pålegger seg selv, sier Matthiesen.

Den danske tillitsreformen

• Ble etablert i 2011 gjennom en avtale mellom de tre partene i arbeidslivet.

• Reformen baserer seg på syv prinsipp der målet er å fornye og avbyråkratisere offentlig sektor.

• Sentralt står tillit og respekt for faglig kompetanse.

• Avtalen stiller ingen konkrete krav til partene, og er basert på frivillighet.

En av de som bruker tillit aktivt som leder, er Carsten Haurum, administrerende direktør i København kommunes kultur- og fritidsforvaltning. Under en presentasjon på Feiltrinnkonferansen i Asker i fjor, forklarte han hvordan de har basert mye av driften i hans organisasjon på tillit.

Haurum mener at det er en klar fordel at tillit er et innarbeidet begrep i nordiske land.

– Maktavstanden i nordiske land er veldig liten. Vi vet instinktivt hva tillit er.

En gang hvert halvannet år lager kultur- og fritidsforvaltningen regelettersyn, der de fjerner unødvendige regler.

– Vi fjerner regler, så mange som overhodet mulig. Vi fjerner også alle evalueringer. Vi drukner i evalueringer. De fører ikke til noe, forteller Haurum. Han vil bare ha rapporter når det er avvik.

– Jeg har bruk for rapporter som sier at det er noe feil i min institusjon, og mine ansatte har en plikt til å rapportere om dette, sier Haurum, som kaller tillit «en kalkulert risiko med en forventet merverdi».

– Det virker. Vi ser at sykefraværet har falt fra 17 dager til 8–9 dager i året. Vi får også bedre trivselsmålinger, sier Haurum.

Angriper kortsiktig politikk

Det har ikke manglet kritikk mot tillitsreformen. Jacob Torfing, professor ved Roskilde universitet, har i utgangspunktet vært positiv til tillitsreformen. Han anklager det danske finansministeriet for å stikke kjepper i hjulene på reformen. Ifølge Torfing er ministeriet for opptatt av stram målstyring og effektivisering til å ha tid til dialog og åpne prosesser.

– Mens for eksempel Margrethe Vestager (daværende økonomi- og innenriksminister i Danmark, journ. anm.) med tillitsreformen forsøker å sette en dagsorden for mer tillitsbasert ledelse, er Finansministeriets dagsorden en ren «copy paste» av gamle oppskrifter. Hvis du kan finne et sted i et dokument fra Finansministeriet, hvor ordet tillitsbasert ledelse dukker opp, så spanderer jeg en øl, sier han til det danske tidsskriftet Magisterbladet.1

Målet vårt er å finne tilbake til det faglige rommet, både for ledere og ansatte, sier Klaus Matthiesen i den danske fagforeningen FTF. Foto: Maria Lavik

Ove Kaj Pedersen, professor ved Københavns Handelshøyskole, sier til Stat & Styring at heller ikke han har noen tro på at reformen blir gjennomført.

– Reformen er veldig «fluffy». Det er mye diskusjon mellom partene, men lite som skjer.

Pedersen mener lav grad av tillit og interessemotsetninger mellom partene gjør at tillitsreformen blir vanskelig å gjennomføre.

– Fagmedarbeiderne har rett og slett ingen interesse av å bidra til en effektivisering som igjen på sikt kan true arbeidsplassene deres.

Klaus Matthiesen i fagforeningen FTF mener på sin side at tillitsreformen er i de ansattes interesse.

– Trusselen om å miste jobben er jo alltid til stede for våre medlemmer, men det er også trusselen om konkurranseutsetting. Tillitsreformen kan være et våpen mot konkurranseutsetting, ved at den kan gi alle mer for pengene. Borgerne får bedre service, medarbeiderne får bedre arbeidsmiljø og mer innflytelse over tjenestene de leverer og institusjonene får høyere kvalitet.

De syv prinsippene i den danske tillitsreformen

1. Styring i offentlige sektor skal fokusere på mål og resultater.

2. Dialog, åpenhet og klare mål skal være utgangspunkt for oppgaveløsningen.

3. Ledelse og styring skal ta utgangspunkt i tillit og ansvar.

4. Utvikling og faglig handlerom skal bygge på dokumentasjon.

5. Oppgaveløsningen skal baseres på viten om ha som faktisk virker.

6. Ledelse skal fremme innovasjon.

7. Offentlig service skal involvere borgernes ressurser.

Norge snuser på reformen

Tross kritikk, Norge lar seg inspirere av den danske tillitsreformen. I vår stilte Marianne Borgen (SV) og Ivar Johansen (SV) forslag til Oslo bystyre om å innføre tillitsreformen innen hjemmehjelpstjenesten. Forslaget het «Tid til omsorg – Tillit til faglighet i hjemmetjenesten – Fra stoppeklokkesystemet til tillitsreform.» I november vedtok et enstemmig Oslo bystyre forslaget. De ber byrådet om å innføre et forsøksprosjekt med tillitsreformen i hjemmetjenesten.

Klaus Matthiesen, overenskomstchef i den danske fagforeningen FTF, har klare råd til Norge:

– For at Norge skal lykkes med tillitsreform, må den politiske ledelsen ha is i magen, de må holde seg i ro og stole på fagligheten til de ansatte og lokal ledere. Dessuten må det være et politisk ønske om å inkludere de faglig ansatte i beslutningene. Politikerne må innse at man ikke kan reformere offentlig sektor uten å inkludere medarbeiderne.

1http://magisterbladet.dk/magisterbladet/2014/022014/022014_p38

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon