Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Vi som leier politikerne i hånden (en forsinket nyttårstale)

  • Side: 44-45
  • Publisert på Idunn: 2015-03-25
  • Publisert: 2015-03-25

Kjære landsmenn, kjære skattebetalere, brukere av offentlige nettsider, venner av Altinn, eiere av Bank-ID. Kjære alle ansatte i offentlig sektor, dere som har hjerter som banker for offentlige anskaffelser, forvaltning og IKT.

 

Etter ferien ser mange ansatte i offentlig sektor fram til igjen å vende tilbake på jobb, etter noen velfortjente avspaseringsdager av opparbeidet fleksitid etter en mørk og lang høst med sterk og dedikert innsats langt utover statens kjernetid for politikere med beslutningsvegring. Vi gleder oss til hva det nye året vil bringe av forskriftsendringer, sammenslåinger, avbyråkratiseringer, nybyråkratiseringer, strukturrasjonaliseringer, blåblå fotavtrykk, omgjorte vedtak og nedetid på nett. Noen har benyttet anledningen til å sette seg nye og optimistiske mål i ferien. Det gjelder også oss, som nå ser fram til å komme oss opp om morran, til å utføre våre plikter i tråd med målene i serviceerklæringen og levere innen tre virkedager. Rett og slett til å gjøre en forskjell.

Andre er mer usikre på framtida, og dette er en tid for å sende en ikke-Knausgårdsk tanke til dem.

Jeg tenker på de som rammes av nedetid på offentlige nettsteder. Som ikke kommer seg inn på Altinn.no for å sjekke egen og andres skatt. Som sliter med å finne bank-id-brikken når Altinn en sjelden gang fungerer. Som ikke har oppdatert Java med flash i skjebneøyelikket. Som ikke har hatt sine barn hjemme på juleferie for å gi en ny innføring i EDB-relaterte systemer. Halvparten av oss blir rammet i løpet av livet. Dette er en av våre største samfunnsutfordringer.

De fleste av oss kjenner antagelig noen som er rammet. Men det er ikke sikkert du vet hvem de er. Det er ikke alltid like enkelt å snakke åpent om problemer med forvaltning og IKT i dagens samfunn. Likevel er det mye vi kan gjøre. Det er god forebygging å hjelpe hverandre med å oppdatere Java i god tid før skattelistene slippes eller før selvangivelsen skal leveres. Å sjekke at søkemotoren fungerer optimalt. Vi kan hjelpe hverandre med å trykke F5. Vi kan hjelpe hverandre med å huske at vi ikke skal trykke tilbake. Da rykker vi tilbake til start, og det kan by på utfordringer vi ikke er klare for å møte. Det er lett å tenke at vi trenger oss på når vi havner inne i selvangivelsen til noen som ikke er oss sjøl, men en 36 år gammel mann som heter Kenneth. Men sannheten er at du ikke er alene. Det er mange som er i samme situasjon som deg.

Vi i offentlig sektor skal bygge videre på alt det gode på offentlige nettsider med mye nedetid.

Vi vil satse massivt på å gjøre relativt gode nettsteder noe bedre. Flere innbyggere i Norge må få møte sitt drømmenettsted.

Vi som byråkrater vet at vi gjør Norges kanskje viktigste jobb. Hele Norges framtid ligger i våre hender. Det er viktig å snakke med politikerne om hvor viktig byråkratiet er. Vi må forvente en innsats fra politikerne våre. Det kan være kjedelig å løse offentlige oppgaver for store egoer som bare vil debattere. Da er det ikke noe som betyr mer enn at det fins byråkrater som forteller hvor stolte de er av politikerne når de endelig gjør beslutninger som er akkurat slik vi har anbefalt. Vi leier politikerne på jobb første dag. Men en gang skal de slippe den hånden og tenke selv. Da trenger de all den kaffen, utredningen, IKT-opplæringen og hjernevasken vi kan gi dem.

I høst besøkte jeg Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bedriften jobber for å veve Norge sammen. Jan Tore var bare 44 år da han fikk ansvaret for Norges kommuner. Han så med en gang at det var for mange av dem. Hver dag mellom 0800 og 1545 vintertid og 0800 og 1500 sommertid spilte han derfor dart med Norgeskartet for å finne ut hvilke som skulle bli og hvilke som skulle ut. I 2015 får vi allerede se resultatet. Det er et eksempel til etterfølgelse.

Kongehuset har betydd lite for byråkratiet. De hører ikke på oss og inviterer oss ikke på slottsmiddag. I kveld vil jeg hilse til vår kongefamilie og takke for ingenting.

Byråkratiet er det viktigste våpen vi har hvis vi vil oppnå forandring i verden, sa Winston Churchill. Han har helt rett. Byråkratiet har vært med på å forandre Norge. Tidlig på 1800-tallet kjempet våre forgjengere for at Norge skulle få sitt eget byråkrati. Danskene var skeptiske, men måtte gi seg. I 1814 åpnet Eidsvoll-bygningen dørene. Det var et viktig skritt på veien mot norsk forvaltning og IKT. Den 17. mai i fjor var det 200 år siden vi fikk vår egen grunnlov. Det gamle året ble preget av feiring.

Når vi feirer Grunnloven på 17. mai feirer vi verdiene som er viktige for oss: Reker i aspik, falske klarinetter, softis, kinaputter og russekort. Måten vi feirer på sier også mye. Å bli full rundt lunsj og henge i et miljø der det blir testet litt står i sentrum. Jeg håper alle byråkrater vil delta i årets feiring, til tross for at 18. mai i år er på en mandag. Jeg gleder meg til å være fyllesjuk sammen med dere.

Kongehuset har betydd lite for byråkratiet. De hører ikke på oss og inviterer oss ikke på slottsmiddag. I kveld vil jeg hilse til vår kongefamilie og takke for ingenting.

Vi har en sterk nasjonalfølelse. Men det er en positiv kraft, som ikke går ut over vår internasjonale solidaritet eller vår kontakt med omverdenen. Så fremt det ikke er snakk om Syria eller Afghanistan. Vår verden veves stadig tettere sammen. I tiden framover kommer den til å bli enda mindre. Våre folkevalgte kommer til å benytte byråkratiets mange talenter til å legge ned lokalsykehus, legge ned norsk landbruk og slå sammen kommuner, politidistrikt og andre ting som kan oppleves som desentralisert. Og så selger vi det som blir igjen.

Vårt store internasjonale engasjement gjør at mange nordmenn befinner seg i utlandet. Jeg tenker primært på Karl Ove Knausgård, Aksel Hennie, de flinke musikkprodusentene i Stargate og Martin Ødegaard. Og alle våre soldater som jakter tidstyver. La oss holde ett minutts stillhet for dem.

Norske offentlige ansatte tar personlig risiko på vår alles vegne. For å skape en bedre verden. En bedre hverdag for deg og meg. For offentlig måloppnåelse og universell utforming. For å informere brukerne om målene, forplikte seg i forhold til dem og etablere gode tilbakemeldingsrutiner fra brukerne om deres erfaringer. For å lage et anbudsregelverk som hindrer alle offentlige instanser fra å kjøpe noe som helst av noen. For de verdier som vi holder høyt og som vi alltid akter å formidle i løpet av tre virkedager.

 

Folk er dypt takknemlige for vår innsats. De har hatt oss i tankene gjennom høytiden og ønsker oss et RIKTIG GODT NYTT ÅR. Fordi vi gjør en forskjell. Hver eneste virkedag mellom 8 og 15.45.

 

Ingekil Linnengreen, 2015

 

Note 1 Som følge av lang beslutningsprosess med mange ledd og tidstyver, holdes denne talen noe etter nyttår. Det beklages ikke.

 

Note 2 Talen er en omskriving av statsminister Erna Solbergs nyttårstale 2014, som kan leses i sin helhet på regjeringen.no (men hvorfor skulle du ville det?)

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon