Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

To piloter og en plan

  • Side: 55
  • Publisert på Idunn: 2015-03-25
  • Publisert: 2015-03-25

Offentlige ledere skal på skolebenken. I år vil det rulles ut flere kompetansehevende tiltak som skal ha spesielt fokus på ledergruppene i offentlige etater. Ledere skal spesielt pugge på ferdigheter i bruk av digitale løsninger i organisasjonsutvikling.

 

Som et ledd i Program for bedre ledelse og styring i staten vil det gjennomføres to pilotprosjekter for kompetanseheving hos toppledere. Hensikten er å teste ut løsninger som kan tas i bruk på bred basis. Pilotprosjektet for strategisk IKT-kompetanse ble gjennomført i fjor høst, og la spesielt vekt på utvikling av nettverk og samarbeid mellom ledere. Dette skal sikre mer dialog og læring på tvers av store IKT-prosjekter, slik at personer med mye erfaring fra tidligere prosjekter kan dele sine kunnskaper og gi råd til ledere som skal gjennomføre IKT-investeringer.

Men den digitale utviklingen av organisasjonene må også være sterkere til stede i styringsdialogen og på ledermøtene i virksomhetene, understreker Difi, som har utviklet kompetanseprogrammene.

Lav modenhet

Difi har testet ut deler av et slikt kompetansetiltak med ledergruppen i Arbeids- og sosialdepartementet og virksomhetslederne i noen utvalgte etater under departementet; NAV, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens pensjonskasse.

I dette pilotprosjektet ble det arrangert tre samlinger for topplederne i etatene, samlinger som har hatt disse temaene:

  • Betydningen av strategisk bruk av IKT i utviklingen av virksomheten, og den rolle lederne har i dette.

  • Bevissthet om mulighetsrommet som digitalisering gir, og hva dette krever av samarbeid mellom departement og direktorat.

  • Bevissthet og innsikt i beste praksis, prinsipper og begreper i porteføljestyring, prosjekt- og programstyring og gevinstrealisering.

Difi mener at det er lav modenhet i styring av IKT-prosjekter i offentlig sektor, og at det har vært en svak utvikling på dette feltet de siste tre årene. Dette er utfordringer som Norge deler med andre land, hvor det er tatt grep som Difi nå mener bør brukes i Norge.

Lederen og gruppen

Disse grepene inkluderer også en prøveordning for rådgivning og kvalitetssikring av digitaliseringsprosjekter. Konkret kan det i forbindelse med slike prosjekter etableres et digitaliseringsråd og en rådgivningstjeneste bestående av blant annet ledere som har IKT-erfaring.

Difi har også planer om å starte et pilotprosjekt for toppledergrupper i løpet av våren 2015. Målgruppen for programmet er toppledergrupper i staten. Hensikten er å styrke toppledergruppers evne til å lede strategisk, være innovative og håndtere endringer og krisesituasjoner. Programmet er basert på tett dialog med deltakerne, og er relatert til deres egen praksis. I tillegg til arbeid med utvikling av den enkelte toppledergruppe, gjennomføres det fire fellessamlinger for alle gruppene.

Prosjektet går over en periode på ca. 10 måneder. Pilotprosjektet gjennomføres med oppstart i 2015, hvor fire toppledergrupper fra departementer og direktorater deltar.

Forvaltningsskole?

Lederutvikling i staten var på 70-tallet organisert som en egen forvaltningshøyskole, men etter hvert som lederutdanning ble utviklet som egne fag på universitet og høyskoler, ble forvaltningshøyskolen mindre aktuell som egen institusjon.

Nå er det igjen aktuelt å institusjonalisere en utdanning for ledere i offentlig sektor. Dette er en av mulighetene som vurderes i forbindelse med Program for bedre ledelse og styring i staten.

Programmet for lederutvikling har 5 tiltaksområder:

1 Styrket ledelse gjennom blant annet revisjon av kontrakter og lederlønnsordninger. Gjennom disse kontraktene skal det utvikles en sterkere konsekvenskultur, slik at måloppnåelse og resultater understrekes.

2 Bedre styring og resultatorientering blant annet gjennom færre mål og tydeligere prioriteringer for statlige virksomheter. Gjennom blant annet et forskningsprogram om etatstyring skal Universitetet i Oslo forbedre kunnskapsbasen for bedre styring av etatene.

3 Strategisk kompetanseutvikling skal eventuelt knyttes til enkelte utdanningsinstitusjoner og være et tilbud rettet mot dyktige fagpersoner og ledere på ulike nivåer. Innenfor dette tiltaket skal det også legges til rette for rotasjon og mobilitet, spesielt tidlig i karrieren.

4 Strategisk IKT-kompetanse for ledere for å øke mulighetene til å gjennomføre store IKT-prosjekter, blant annet gjennom støtte fra erfarne toppledere med bred erfaring i styring av IKT-prosjekter.

5 Økt gjennomføringskraft ved bedre beslutningsgrunnlag skal sikres blant annet gjennom en revidering av Utredningsinstruksen. I tillegg kommer en eventuell opprettelse av en såkalt effektivitetsenhet for kvalitetssikring av konsekvensutredninger, og etableringen av et regelråd som skal vurdere konsekvensene av offentlige reguleringer.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon