Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Reformer som konkurransefordel

  • Side: 38-39
  • Publisert på Idunn: 2015-03-25
  • Publisert: 2015-03-25

Bakgrunnen for at Danmark er et foregangsland i offentlige reformer er ønsket om at landet skal klare seg godt i internasjonal konkurranse. Offentlig sektor er et vesentlig fundament for privat sektors konkurranseevne.

 

Dette sier forfatterne av boken Modernisering av den offentlige sektor, de danske forskerne Nils Ejersbo og Carsten Greve. I bok gjør forfatterne opp status for de store reformene i dansk offentlig sektor de siste 7–8 år. Danmark har reformert den offentlige sektor kraftig de siste årene, og kan således betraktes som en inspirator for Skandinavia for øvrig.

– Det har blitt hevdet at Danmark har gått «reform-amok», sier Carsten Greve. De danske reformene er bemerkelsesverdige i et internasjonalt lys, skriver de i boka Moderniseringen av den offentlige sektor.

– Eksempelvis har verken Sverige eller Norge vært i stand til å innføre reformer av den kommunale sektor, slik vi har gjort det i Danmark. Reformene er med på å styrke styringskapasiteten i den danske offentlige sektor, skriver forfatterne i boka. Kommunereformen er den største av reformene, og den førte til at 239 kommuner ble slått sammen til 66. 32 store kommuner var uberørt av reformen. Gjennomsnittsstørrelsen økte fra 20.000 til 55.000 innbyggere. Kommunene fikk større ansvar på sosialfeltet og for spesialundervisning, samt tyngre miljøoppgaver og medfinansiering av folkehelsepolitikken.

– Reformene skjedde fordi politikerne gjerne ville skape en mer effektiv organisering av den offentlige sektor. En måte å gjøre dette på, skjedde ved å skape større og mer slagkraftige organisatoriske enheter, sier professor Carsten Greve ved Copenhagen Business School.

– Drivkraften for disse reformene har vært en tese om at «større er bedre», legger han til. – Dessuten er Danmark tradisjonelt tett på de internasjonale reformtendenser, og flere av reformene avspeiler også internasjonale strømninger, forklarer medforfatter Niels Ejersbo som til daglig arbeider ved Syddansk Universitet.

Kodeks for ledelse

Stat & Styring: – I boka skriver dere at Fogh-regjeringen tok et oppgjør med «eksperttyranniet» og nedla en del råd og nemnder. Samtidig betoner dere at ledelse har sterkere betydning enn før. Hvilken betydning har dette hatt for reformtempoet?

Carsten Greve: – Reformene har ført til at ledelse av offentlige organisasjoner har blitt ekstremt viktig. God og effektiv ledelse er en forutsetning for at reformene kan føres ut i livet. Særlig har fokus på økonomisk effektiv ledelse vært viktig. Derfor har ledelses- og personalpolitikken hele tiden blitt utviklet. I 2005 kom det også en «kodeks for god offentlig toppledelse», og lederne bekjenner seg nå til en god og effektiv ledelse, svarer Greve.

Niels Ejersbo: – Det har også kommet ledelseskodekser innenfor andre områder, men det er ikke gjort undersøkelser som viser effekten av de ulike ledelseskodeksene.

Stat & Styring: Danmark har satset 75 millioner kroner på å utvikle danske topplederutdannelser. I tillegg er det satset enda større beløp på utdanning av ledere på bachelor-nivå. Hvor stor betydning har satsingen på etterutdanning av ledere hatt for moderniseringen av offentlig sektor i Danmark?

Niels Ejersbo: – En evaluering av masterutdannelsen viser at lederne selv føler at de har blitt bedre til ledelse og omstilling. Flere masterutdannelser for offentlig ledelse er en ny måte å tenke ledelse på. Det institusjonaliserer ledelse som fenomen. Man går vekk fra at ledere rekrutteres ved å tilsette den dyktigste fagpersonen som leder. I stedet rekrutteres ledere gjennom formell lederutdanning, man utdanner ledere til å bli ledere. Tidligere var ledelsesutdanningene dessuten basert på den enkelte sektor, slik at ledelsesutdanningen ble koblet til den særskilte profesjon. Vi ser tydeligere at ledelse har blitt et selvstendig område, og et helt sentralt område for å modernisere den offentlige sektor.

Carsten Greve: – Det har helt klart blitt et mye større fokus på offentlige lederutdannelser i Danmark. En evalueringsrapport fra Finansministeriet har vurdert innsatsen på ledelsesutdanning som positiv.

Niels Ejersbo: – Regjeringen har skapt nye rammer og nye strukturer. Så gjenstår god ledelse. Dette kombineres med tillitsreformer, som skal gi færre mål å styre etter og større frihet nedover i den offentlige administrasjon.

Finansdepartementets rolle

Stat & Styring: – Er det andre viktige grunner som kan forklare reformtempoet, spesielt på struktur, i Danmark de siste ti årene?

Carsten Greve: – Årsaken er at regjeringene har ønsket at Danmark skal klare seg godt i internasjonal konkurranse. En dansk forsker, Ove K. Pedersen, har formulert ideen om «Konkurransestaten», hvor den offentlige sektor inngår som en vesentlig faktor i å skape et godt fundament for den private sektors konkurranseevne. Strukturreformen (kommunereformen) har også ført til, iallfall i teorien, at implementeringen kan bli mer effektiv, fordi det er færre ledd. Reformene gir mulighet til at departementene kan gjennomføre reformer i regioner og kommuner på nye måter, fordi det er tilstrekkelig ledelseskraft i regionene og kommunene. Det hadde de ikke før i de meget små kommunene. Dermed kan stat, regioner og kommuner spille sammen mer effektivt enn før. Et eksempel på dette er den «fellesoffentlige digitaliseringsstrategi», hvor Finansdepartementet, regioner og kommuner arbeider sammen om å innføre en digital offentlig sektor.

Niels Ejersbo: – Finansdepartementets rolle har vært meget stor i moderniseringspolitikken i dansk offentlig sektor. Her kan deres rolle ikke overvurderes. Det er Finansdepartementet som har koordinert de største reformene, og strukturreformen ble koordinert av Finansdepartementet og KL (danske KS). Finansdepartementets sterke rolle har ført til at reformene har vært meget sterkt orientert mot kostnadseffektivitet, noe som også kan ses i lys av finanskrisen i 2008. Denne krisen har Danmark følt sterkere på kroppen enn dere i Norge.

Mindre politisk tillit

Stat & Styring: – I Norge er det godt kjent at Danmark har kuttet antall kommuner kraftig. Hvilken betydning har dette hatt for gjennomføringskraften i dansk offentlig sektor?

Carsten Greve: – De nye store kommunene har stor betydning for gjennomføringsevnen. Større kommuner har bedre ledelse, og kan håndtere flere oppgaver enn før. Kommunene har derfor bedre forutsetninger for å implementere ny lovgiving.

Niels Ejersbo: – Kommunene har fått en mer sentral plassering i moderniseringsbestrebelsene de siste årtier. Derfor er kommunenes kapasitet avgjørende for moderniseringen av offentlig sektor.

De danske reformene er bemerkelsesverdige i et internasjonalt lys, skriver Carsten Greve (t.v) og Nils Ejersbo. Foto: Espen Leirset

Stat & Styring: – Hvilken betydning har de større kommunene for lokaldemokratiet i Danmark?

Niels Ejersbo: – Undersøkelser påviser at det er noen lokaldemokratiske omkostninger – men de skal ikke overdrives. Generelt fører økt størrelse til noe svekket politisk tillit, og den politiske deltagelsen kan gå noe ned, eller flyttes til alternative deltagelsesformer som borgermøter og lignende. Vi ser også at innbyggerne fra de kommunene som ikke tilhører den største («sentrumskommunen») føler noe svakere tilhørighet til kommunen.

Stat & Styring: – Enkelte hevder at denne typen forskning blir for fjern fra «frontpersonalet» som utfører tjenestene. Er dette en relevant kritikk av denne typen forskning?

Carsten Greve: – Det er klart at de mange reformer i Danmark krever mye av de offentlige lederne og deres medarbeidere. Nettopp derfor er etterutdannelse en viktig forutsetning for at reformene lykkes. Den danske statsminister, Helle Thorning-Schmidt, sa på et møte i Davos i 2013 at «Danmark er gået reformamok». Med det sa hun også at reformtempoet er høyt. Noen ledere og medarbeidere har også mistet jobben eller blitt sykemeldt av stress. Derfor er utfordringen hele tiden å koble reformer og strategisk offentlig ledelse med de vilkår og bekymringer som andre ledere og medarbeidere opplever i hverdagen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon