Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Det som virker

  • Side: 6-8
  • Publisert på Idunn: 2015-03-25
  • Publisert: 2015-03-25

Politiske og sosiale ideer som testes ut i eksperimenter blir i stadig flere land lagt inn i egne enheter koblet opp imot politiske maktsentra. Det kan føre til større innflytelse, og sikrere etiske vurderinger.

 

I EU kommisjonen etableres det nå en Behavioral Economics Taskforce, som er ett av flere tegn på den økende innflytelsen denne fagretningen har på EU’s politikk.1 I USA og Storbritannia er det for lengst etablert slike enheter i nær tilknytning til regjeringsapparatet.

Den amerikanske økonomen Jens Ludwig og hans kolleger hevder at eksperimenter kan brukes til å gjøre en lang rekke vurderinger før politiske og sosiale tiltak gjennomføres. Slike vurderinger kan blant annet brukes til å inkludere og utelukke alternative løsninger, eller utvide antallet tenkbare løsninger. De kan også brukes til å estimere virkninger av tiltak som det er mest usikkerhet og uenighet om og til å styrke kausale forklaringer på hvilke mekanismer som står bak effektene.2

En fersk studie gjort av Verdensbanken pekte på at eksperimenter ikke nødvendigvis trenger å gjennomføres på forhånd, men kan bygges inn i selve gjennomføringen av et tiltak. Dette kan gjøres ved at ulike varianter av tiltaket blir rullet ut for ulike grupper, slik at man kan teste hvilket design som passer best. Et forsøk i kenyanske skoler viste for eksempel at elever som hadde lærere fra sivilsamfunns-organisasjoner (NGO-er) gjorde det langt bedre enn elever som hadde offentlig ansatte lærere.3

Puff og oppførsel

En av inspirasjonskildene til den nyere bølgen av kontrollerte forsøk er sannsynligvis populariteten til fagfeltet som fokuserer på atferdsøkonomi, altså hvordan mennesker oppfører seg i forbindelse med økonomiske vurderinger og beslutninger. Atferdsøkonomiske teorier og metoder har en lang rekke innfallsvinkler, men de tar gjerne utgangspunkt i at mennesker ikke opptrer rasjonelt, men er påvirket av psykologiske faktorer som begrenser deres muligheter til å gjøre gode valg. Slike begrensninger er gjerne knyttet til menneskelig kapasitet for oppfattelse, kognitiv tenkning og selvkontroll.4

De amerikanske økonomene Cass Sunstein og Richard Thaler blir ofte regnet som viktige for at atferdsøkonomisk tenkning kom inn i det politiske sentrum. De begynte å snakke om politiske eksperimenter med bakgrunn i atferdsøkonomi i forbindelse med publiseringen av boken Nudge fra 2008 som de to skrev. Blant annet denne boken satte i gang det mange vil kalle en masteridé som gikk sin seiersgang både i amerikanske og britiske politiske miljøer og offentlige administrasjon.

Nudge-begrepet som Stat & Styring skrev om i nummer 3 2014, innebærer i korthet at myndighetene legger til rette for at folk foretar det som oppfattes å være riktige valg, ved å presentere valgmulighetene slik at de «puffes» i ønsket retning. Hva som er riktig er det som av myndighetene oppfattes å være riktig for både borgere og stat. For eksempel det å betale riktig mengde skatt til riktig tid.

Begrensede metoder

Nudge-metodene er blitt tatt i bruk i den amerikanske administrasjonen på mange nivåer, blant annet i Helsedepartementets arbeid for barn og familier. Et program som kalles BIAS (Behavioral Interventions to Advance Self-Sufficiency) har studert den tilgjengelige forskningslitteraturen om kontrollerte forsøk med ulike typer offentlige tiltak. Utrederne har identifisert 12 spesielt populære tiltak som er testet ut i forskjellige eksperimenter. Blant disse er:

  • Påminnelser: spesifikk informasjon for å øke sjansen for at folk vil agere på ønsket måte

  • Sosial innflytelse: påvirkning fra en kollega, nabo eller autoritetsfigur

  • Feedback: informasjon om personers nåværende oppførsel

  • Mikro-insentiver: små belønninger for en bestemt type valg

  • Identitetspåminnelser: ting som minner om personer som mange ser opp til

  • Sosiale bevis: faktisk informasjon om hvordan lignende personer oppfører seg i slike situasjoner

Nudge-bølgen spesielt og atferdsøkonomien mer generelt, bredte seg tidlig til Storbritannia5, hvor metodene er brakt inn i de sentrale delene av den britiske regjering ved opprettelsen av Behavioral Insights Team. Denne enheten var i flere år direkte knyttet til regjeringsapparatet (cabinet office), men er nå blitt en selvstendig enhet i form av et såkalt social purpose company som eies delvis av regjeringen, av den private innovasjons-stiftelsen Nesta og av de ansatte. I Storbritannia er det nå også etablert en rekke såkalte What Works sentra som gjennomfører eksperimenter og gjør meta-undersøkelser på en lang rekke politiske og sosiale områder.

UnknownKontrollerte forsøk viser skremselstaktikker mot unge kriminelle ikke fungerer slik som tradisjonelle evalueringer hevder. Foto: Scanpix/Luca Kleve Rud

Spesielt sterk metode

Behavioral Insights Team (BIT) mener at det bør gjennomføres langt flere politiske eksperimenter med randomiserte kontrollerte test-metoder, og begrunner det hovedsakelig med at bruken av kontrollgrupper gjør slike metoder spesielt sterke og annerledes enn vanlige måter å evaluere politiske tiltak på.6

Et av deres kroneksempler er at hvis du gjennomfører et forsøk med tilbake-til-arbeid tiltak for arbeidsløse kan du ikke vite om disse personene uansett ville funnet arbeid, hvis du ikke har en kontrollgruppe. Dette er bare ett av problemene med tradisjonelle forsøk, men dette problemet reduseres altså ved at de som deltar i eksperimentet blir delt opp i forsøksgrupper og kontrollgrupper. Deltakerne blir plukket ut med bakgrunn i variabler som gjør dem så like som mulig, og inndelingen i forsøksgruppe og kontrollgruppe blir foretatt ved tilfeldig utvalg.

BIT anbefaler at randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) brukes når det er fare for at eksterne faktorer kan påvirke utfallet av en forsøksordning. Ut ifra et slikt perspektivet er det lett å se at RCT kan være anvendelig på veldig mange felt.

Bortkastet tiltak

BIT nevner et eksempel på slike eksterne forstyrrelser i et prosjekt fra 2003, et eksempel som også viser at disse metodene har vært brukt i en viss tid før denne eksperimenttrenden virkelig ble sterk og før BIT selv var etablert. I dette forsøket testet man utbetalinger til uføretrygdede. Uføretrygdede skulle få støtte på jobben som det ene alternativet, det andre alternativet var at de skulle få hjelp som var tilpasset deres individuelle helsebehov, eller de skulle få begge typer støtte. Forsøket viste at det var bortkastet å gi begge typer støtte, fordi forsøkspersonene som fikk dette ikke klarte seg bedre enn de andre gruppene som bare fikk én type støtte.

Departement of Work and Pensions som gjennomførte dette forsøket testet i et eksperiment av nyere dato hvorvidt de skulle fortsette å kreve at arbeidsløse meldte seg på arbeidskontoret hver 14. dag, i forhold til å melde seg via telefon og sjeldnere. Resultatene viste at deltakere som testet den alternative løsningen brukte lengre tid på å komme i arbeid enn deltakerne som fortsatte å melde seg hver 14. dag.

I et ganske grelt eksempel på forskjellene mellom tradisjonelle evalueringer og kontrollerte forsøk er prosjektene som i USA gikk under navnet Scared Straight, og som spredte seg til mange land, blant annet Storbritannia og Norge. Tiltaket gikk ut på at unge kriminelle eller unge som risikerte å bli kriminelle, ble utsatt for skremselstaktikker i møter med kriminelle voksne og deres tøffe historier og oppførsel.

De tradisjonelle evalueringene av disse tiltakene meldte at de hadde betydelig suksess. Når skremselsprogrammene ble testet i forsøk som sammenlignet deltakere i programmet med ungdomskriminelle som ikke hadde deltatt i tiltaket, var resultatet det motsatte: det var langt større sjanse for at ungdommene som deltok i disse programmene fortsatte en kriminell karriere.

Etiske problemer

Behavioral Insights Team og andre talsmenn for kontrollerte eksperimenter møter kritikken mot de etiske aspektene ved RCT offensivt. Disse aspektene går igjen i debatten om slike eksperimenter overalt hvor de er tatt i bruk, også i Norge. Det er kritikk som ikke bare rammer bruken av slike eksperimenter i forbindelse med politiske tiltak, men i høyeste grad også medisinske eksperimenter.

De etiske spørsmålene dreier seg blant annet om riktigheten av å holde tilbake ressurser og informasjon fra en gruppe mennesker som ikke vet hva de deltar i, og som eventuelt ikke får anledning til å motta støtte som ville hjulpet dem i en vanskelig situasjon.

Silje Endresen Reme fra UNI Helse (se forrige artikkel) mener at grunnlaget for denne kritikken faller bort, hvis man ser på selve kjernen i testene, nemlig usikkerheten ved behandlingen:

– Det generelle prinsippet er at ingen skal fratas fordeler eller goder. Det betyr at uansett hvilket tiltak vi prøver ut, så må dette gis i tillegg til ordinær god oppfølging, ikke i stedet for. Dette sikret at kontrollgruppen får god oppfølging. Tiltaket som prøves ut kan fremstå forlokkende og bra, men hele utgangspunktet for RCT-en er jo at vi ikke vet effekten av det. Jeg mener dermed det fint kan forsvares at halvparten av deltakerne ikke får det nye tiltaket.

BIT på sin side argumenterer for at slike forsøk ikke skal gjennomføres når man allerede vet hvilke tiltak som virker. Men man vet ikke alltid om de virker selv om de ser fornuftige ut. De nevner eksempelet med insentiver for å delta i voksenopplæring for voksne analfabeter. Ordningen som var etablert fungerte slik at man fikk finansiell oppmuntring for å delta. Da denne ordningen ble testet gjennom et eksperiment viste det seg at den ikke fungerte, men tvert imot virket mot sin hensikt. Det var tilbakeholdelse av insentiver som fungerte.

Naturlige eksperiment

Et av de norske forsøkene som forskeren Tord Willumsen beskriver som et kontrollert forsøk i boken Det kommunale laboratorium, er direkte valg av ordførere.

Disse forsøkene ble gjennomført i årene 1999 til 2011, og så langt er Norge det eneste skandinaviske landet som har gjennomført slike forsøk. En gruppe kommuner fikk gjennomføre direkte valg, mens de fleste beholdt det vanlige indirekte valget.

Resultatene av evalueringen var at valgdeltakelsen ikke økte i kommunene med direkte valg, og at to andre mål som det daværende Kommunaldepartementet hadde satt opp bare i begrenset grad ble oppfylt.7 

Dette er en type kontrollerte eksperimenter som kalles naturlige, og som grenser opp til de tradisjonelle prøveordningene, men hvor noen grunnleggende kriterier som gjør forsøkene mer systematiske forsterker styrken i resultatene.

BIT argumenterer også for at de samme etiske vurderingene gjelder en rekke tradisjonelle forsøksordninger som rulles ut i visse områder eller i visse virksomheter, men ikke i andre, før det har gått en viss periode og man har sett effektene. Også her blir visse grupper av mennesker tilbudt informasjon og løsninger som andre ikke mottar samtidig.

Referanser

Baldersheim, Harald og Lawrence Rose: Det kommunale laboratorium, Fagbokforlaget 2014

Haskins, Ron og Margolis, Greg: Show Me the Evidence: Obama's Fight for Rigor and Results in Social Policy, Brookings Institution Press, 2014

Haynes, Laura m.fl. Test, Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled Trials. Behavioral Insights Team 2014

Ludwig, Jens m.fl. Mechanism Experiments and Policy Evaluations, Journal of Economic Perspectives, nr 3 2011

OECD;Regulatory Politics and Beahvioral Economics, OECD 2014

Oliver, Regina M., Joseph H. Wehby, Daniel J. Reschly: Teacher classroom management practices: effects on disruptive or aggressive student behavior. Campbell Collaboration, 2011

Richburg-Hayes, Lashawn m.fl.: Behavioral Economics and Social Policy: Designing Innovative Solutions to Programs Supported by the Administration for Children and Families. OPRE Report No. 2014 16a, Office of Planning, Research, and Evaluation (OPRE), U.S. Department of Health and Human Services, Washington, DC

Reme, Silje Endresen m.fl.: Effektevaluering av Senter for Jobbmestring: Sluttrapport Uni Helse 2013

Willumsen, Tord: Lokalt politisk lederskap. I Baldersheim, Harald og Lawrence Rose 2014

World Bank: World Development Report 2015: Mind, Society, and Behavior

1OECD 2014
2Ludwig, 2011
3World Bank, 2015
4Richburg-Hayes 2014
5Richburg-Hayes, ibid
6Haynes mfl., 2014
7Willumsen, 2014

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon