Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Det lønner seg ikke å være god

  • Side: 17
  • Publisert på Idunn: 2015-03-25
  • Publisert: 2015-03-25

Det er ingen sammenheng mellom kriteriene for tildeling av offentlige midler og resultatene man oppnår, sier politimesteren i Oslo i dette intervjuet. Det skal lønne seg å være god, sier Hans Sverre Sjøvold og mener at slik er det ikke i dag.

 

Stat & Styring møter politimester Sjøvold sammen med to av hans stabsmedarbeidere, Dag Arne Thoresen og Marius Kvithyld, som også er forfatterne av artikkelen på de to foregående sidene.

Stat og Styring: I artikkelen beskrives problemene med manglende sammenheng i budsjettsystemene og styringssystemene. Hvordan arter disse problemene seg?

Hans Sverre Sjøvold: – Dette er noe av kjernedilemmaet i statlig målstyring; man bruker et styringssystem som setter opp kriterier for hva som skal leveres, og etatene kan enten lykkes godt med det eller de kan gjøre det dårlig. Men det spiller ingen rolle for hva de får tildelt av penger. Budsjettsystemet følger ikke leveransene fra organisasjonen. Det er et stort dilemma. Skal vi ha et målstyringssystem må det også lønne seg å være god. Slik er det ikke i dag.

Dag Arne Thoresen: – De fleste politidistriktene i Norge har jo vært underlagt et kriteriebasert tildelingssystem i lang tid. Det som er utfordringen med dette systemet er at det er et sett med kriterier som fordeler penger og ressurser, men som ikke har en direkte sammenheng med målstyringssystemet som bestemmer hva og hvor mye som skal produseres innenfor hvert målområde.

Målstyringssystemet i staten oppmuntrer ikke til å levere gode resultater, ifølge politimesteren i Oslo Hans Sverre Sjøvold. Foto: Kåre M.Hansen

Sjøvold: – Kriteriesettet er det jo ikke noe galt med, selv om vi kan diskutere hva som er riktig og galt å bli målt på, og det mener jeg er en kontinuerlig diskusjon. Det er konsekvensene av å levere gode resultater jeg er opptatt av her. Nå så jeg at justisministeren snakket om at hvis man ikke fikk skikk på familievoldsutviklingen, ville han nærmest se på lønnen til politimestrene. Det er jo i og for seg et godt poeng, jeg forstår jo den tankegangen. Men hva hvis man leverer veldig bra, får det noen konsekvenser for organisasjonen overhode?

Lærende organisasjon

Stat & Styring: I artikkelen heter det at styringssystemet som dere bruker bidrar til permanent fokus på læring og forbedring. Det har jo vært sagt tidligere, i den store debatten vi har hatt etter 22. juli, at politiet er ikke noen lærende organisasjon. Men dere mener at dette har dere klart å endre?

Sjøvold: – Å være en lærende organisasjon betyr jo at man lærer av feilene sine, at man utvikler seg. Men jeg synes vi har kommet litt videre enn dette faktisk; det er ikke bare det at vi lærer av feilene våre, men vi ønsker stadig vekk å bli bedre og søke etter nye løsninger for å bli bedre, og det er jo virkelig et kvalitetstrekk i en organisasjon.

Marius Kvithyld: – For oss har læring vært veldig knyttet til dette med å endre. Satsingene på å redusere antall vinningsforbrytelser handler blant annet om dette. Noen av disse satsningene har kommet i forkant av at styringssystemet registrerte økning i antall saker, i andre tilfeller har satsingene kommet etter at vi så vekst i antall forbrytelser. Så vi har endret oss ved å bruke dette verktøyet. Vi bruker nå systemet til å lære hvor det er viktig å sette inn ressurser, og at vi kan se resultatene av å endre prioriteringene og innsatsen.

Sjøvold: – Vi gjør nå også grep med hensyn til dommeravhørsproblemene i familievoldsaker. Dette er en konsekvens av målstyringen, en positiv konsekvens. Vi ser at leveransene er for dårlige, da må vi gjøre et eller annet. Resultatene våre er synlige for omgivelsene som krever mer av oss, og det er helt sunt. Det er helt greit. Det gir grunnlag for en bedre prioritering i organisasjonen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon