Kontrollerte eksperimenter for testing av politiske og sosiale tiltak blir stadig hyppigere brukt i norsk forvaltning. Fordelene ved en eksperimenterende forvaltning kan blant annet være at feil oppdages før tiltakene gjennomføres i full skala.
Kontrollerte eksperimenter for testing av politiske og sosiale tiltak blir stadig hyppigere brukt i norsk forvaltning. Fordelene ved en eksperimenterende forvaltning kan blant annet være at feil oppdages før tiltakene gjennomføres i full skala.
Politiske og sosiale ideer som testes ut i eksperimenter blir i stadig flere land lagt inn i egne enheter koblet opp imot politiske maktsentra. Det kan føre til større innflytelse, og sikrere etiske vurderinger.
Obama-administrasjonen har på mange måter vært i fronten med hensyn til å bruke kontrollerte eksperimenter i utviklingen av offentlig politikk. Ifølge en ny bok er omfanget og intensiteten i bruken av slike eksperimenter overraskende stort.
Skatteetaten trenger forskning som er relevant for å utføre vårt oppdrag. Det skjer best ved at forskerne viser oss utfordringer vi selv ikke var klar over, og kan korrigere måten vi arbeider på.
Mål- og resultatstyringen i offentlig sektor blir ofte kritisert, og mange mener at det blir for mye av det. Våre erfaringer fra de seks siste årene gjør at vi har den motsatte opplevelsen. Dette igjen har bidratt til å ufarliggjøre målstyring som ledelsesverktøy.
Det er ingen sammenheng mellom kriteriene for tildeling av offentlige midler og resultatene man oppnår, sier politimesteren i Oslo i dette intervjuet. Det skal lønne seg å være god, sier Hans Sverre Sjøvold og mener at slik er det ikke i dag.
Det er målstyringsregimet som presser de tradisjonelle byråkratiske verdiene, ikke reformbølgen NPM. Kritikerne bør derfor rette kritikken mot dette styringsregimet, som er den viktigste endringen i norsk forvaltning på 300 år, og ble innført nesten uten offentlig debatt.
Departementene bruker svært mye tid og ressurser på mediehenvendelser, i forhold til hvor relativt uviktige mediene er for utvikling av politikk. For å skape en offensiv og utadvendt diskusjon om politiske spørsmål kan departementene utvikle sine egne arenaer langt sterkere.
Saksbehandlerne i NAV utøver i stor grad skjønn i behandlingen av brukernes saker. Denne skjønnsvurderingen ligger innenfor lovens rammer, men det er ulike idealer som ligger til grunn for hvordan saksbehandlerne bruker skjønnet til å avgjøre en sak.
Nabolandet vårt har modernisert offentleg sektor i eit forrykande tempo. Dansk professor ber Noreg følgje etter. Han skjønner ikkje den norske skepsisen.
Danske politikarar er meir ivrige etter å gjennomføre reformer, enn å evaluere dei som alt er gjennomført. Det er brukt mye penger, men det har ikkje ført til større kunnskap.
Den danske tillitsreformen skal redusere byråkrati og papirarbeid, og gjenreise respekten for de ansattes fagkunnskap. Nå snuser norske politikere på reformen, som i Danmark strever med å vinne oppslutning.
Bakgrunnen for at Danmark er et foregangsland i offentlige reformer er ønsket om at landet skal klare seg godt i internasjonal konkurranse. Offentlig sektor er et vesentlig fundament for privat sektors konkurranseevne.
Lederes kompetanse og rolle er blitt et viktig satsingsområde i forbindelse med reform av offentlig sektor. Sentralt i spørsmålet om hva slags ledere som trengs står spørsmålet om i hvor stor grad ledelsen skal ha fokus mot interne forhold i organisasjonen, eller utover mot omgivelsene. Tre nye bøker belyser dette.
Kjære landsmenn, kjære skattebetalere, brukere av offentlige nettsider, venner av Altinn, eiere av Bank-ID. Kjære alle ansatte i offentlig sektor, dere som har hjerter som banker for offentlige anskaffelser, forvaltning og IKT.
Kven: Hans Vik, politimester i Rogaland politidistrikt. Kva: Prosjekteigar av prosjektet «Responstid» som var ein del av politiets Endringsprogram. Dette programmet kom i kjølvatnet av 22. juli-kommisjonen, også kalla Gjørv-kommisjonen. Endringsprogrammet er no avslutta og det er venta at det vil føre til konkrete endringar i korleis politiet organiserer arbeidet sitt.
Mål- og resultatstyring er det grunnleggende styringsprinsippet i statlig sektor. Men er det nå egentlig denne styringsformen som er rådende i tildelingsbrev og styringsdialog mellom departement og direktorat, tilsyn og embeter? Min påstand er nei. Det er MAS (Mål- og aktivitetsstyring) som råder.
Det er mange flinke folk i offentlig sektor, men all kunnskapen og alt engasjementet er ikke en garanti for at samfunnets og brukernes behov dekkes. Spesielt i forbindelse med utvikling av digitale tjenester kreves det at man forandrer planer kanskje en gang i året.
Offentlige ledere skal på skolebenken. I år vil det rulles ut flere kompetansehevende tiltak som skal ha spesielt fokus på ledergruppene i offentlige etater. Ledere skal spesielt pugge på ferdigheter i bruk av digitale løsninger i organisasjonsutvikling.
Mange offentlige tjenester fokuserer på å hjelpe brukerne til selv å utføre tjenestene. Hva gjør det med tjenesteforståelsen og hva betyr det for yrkeshverdagen i offentlige tjenester når «tjenesten» skal være hjelp til sjølhjelp?
Regjering og Storting har lagt opp til en bred diskusjon om fremtidig kommunestruktur. Hovedprinsippet er at det skal være frivillig å slå seg sammen i større kommuner. Av hensyn til verdiskapingen i landet, er dette neppe den klokeste strategien.
Hvordan forvalter det offentlige sine arkiv? Ganske dårlig. Siden avdelingsarkivene forsvant en eller annen gang tidlig på 2000-tallet har konseptet arkivering blitt liggende som en herreløs og halvdød elefant i forvaltningens dyrehage.