Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Arild Aspøy
Toppsaken
(side 2-4)
av Kari Andresen
Sammendrag

Tjenestedesign handler om å lage bedre og mer effektive tjenester, ved å sette brukerens behov i sentrum. Nå vil designere fornye og forbedre offentlig sektor ved å skape form i mylderet som skapes av reguleringer, lover og forskrifter.

(side 5-6)
av Kari Andresen
Sammendrag

Med nye og større oppgaver må også designerne tilpasse seg høyere krav til profesjonalitet. Ambisjoner om å endre samfunnsinstitusjonene får designfaget til å strekke seg både kommersielt og akademisk.

(side 7-8)
av Kari Andresen
Sammendrag

Tjenestedesign skal hjelpe offentlig sektor med å skape oversikt over kompliserte prosesser med mange involverte instanser. De siste årene har stadig flere statlige etater prøvd ut designverktøy, men hvor store utfordringer kan designerne egentlig løse?

(side 10-11)
av Kari Andresen
Sammendrag

«Nudging» er enkle tiltak som skal få personer til å ta mer hensiktsmessige valg i møtet med offentlige myndigheter og tjenester. Begrepet blir på norsk gjerne oversatt med dytt, dult eller puff. Men hvor mye dytting er egentlig greit?

(side 12-13)
av Kristian Aasbrenn, Ole Jørgen Ranglund og Pål Ellingsen
Sammendrag

Tretti år med New Public Management-inspirerte reformer har påvirket idealene for måten offentlig sektor skal drives på. Men oppgavene som skal løses har ikke forandret seg på en like grunnleggende måte. Dermed opprettholdes også behovet for å tenke litt annerledes om hva som er god praksis og gode resultater i offentlig sektor, sammenliknet med i markedsrettede virksomheter.

Påtegninger
(side 15-17)
av Morten Welde
Sammendrag

Kostnadsoverskridelser i prosjekters gjennomføringsfase får ofte mye negativ oppmerksomhet. I Norge er kostnadskontrollen i store offentlige investeringsprosjekter tilsynelatende bedre enn hva man opplever i andre land. Resultatene kan imidlertid skjule en betydelig underestimering av kostnader i tidligfasen, noe som skyldes en overdreven optimisme og liten forståelse av risiko.

(side 18-20)
av Birgitte Lange og Camilla Torgersen
Sammendrag

Utlendingsforvaltningen har klart å redusere behandlingstiden i asylsaker dramatisk. Dette har blant annet skjedd ved bruk av detaljerte analyser av alle relevante prosesser. Samtidig kan ikke gevinsten av disse forbedringene tas helt ut, fordi sektortenkningen i etatene hindrer nødvendig samarbeid.

(side 21-23)
av Espen Amundsen
Sammendrag

I 2003 ville ikke Riksrevisjonen godkjenne Forsvarets regnskaper, og året etter hadde Forsvaret et underskudd på 941 millioner kroner. Forsvarssjefen søkte avskjed, men ble bedt om å fortsette. Andre sjefer måtte gå og Forsvaret hadde fått et stort problem med omdømmet. Hvordan kom man seg ut av denne krisen?

Tidstegn
(side 24-25)
av Inger Johanne Sæterbakk og Guri Idsø Viken
Sammendrag

Stortinget endte til slutt med et vedtak om å fornye språket i grunnloven og få en egen nynorsk oversettelse. De blå regjeringspartiene var ikke udelt positive til dette, og det forstår vi godt, i og med at det aller, aller viktigste for den blåblå regjeringa er folk flest, den vanlige mannen og kvinna i gata; folk som vil ha billig mat, billig bensin, billig alkohol og billig snus, nakne kjendiser, snøscooter i nasjonalparker, Segway og lakrispiper, enklere sidemål og mindre spansk på Gran Canaria.

(side 26-27)
av Pål Mugaas
Sammendrag

Inger Roll-Matthiesen: Leder av Forenklingstuvalget. Advokat, ansatt i Posten Norge-konsernet som juridisk direktør. Utdannet ved Universitetet i Oslo. Har tidligere jobbet blant annet i Nærings- og handelsdepartementet og advokatfirmaet BAHR og drevet egen advokatpraksis

(side 28-29)
av Pål Mugaas
Sammendrag

Forenklingsutvalget har levert en innstilling hvor det store mindretallet har fått mer oppmerksomhet enn det knappe flertallet. Mindretallet mener at anbudsrunder sikrer åpenhet og kontroll ved offentlige innkjøp. Flertallet mener at anbudsrunder mistenkeliggjør leverandører og at forhandlinger er mer effektivt.

(side 30)
Røde tråder
(side 33-34)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Hun har ledet en av de siste årenes viktigste utredninger og kaller det sitt livs mest spennende oppgave. Men Signy Irene Vabo virker litt ubekvem med å være så sentral i en omstridt sak, og med å ha levert noe politisk passende for en sittende regjering.

(side 35-38)
Sammendrag

Vi har bedt fire av landets mest sentrale kommune- og regionforskere svare på fem spørsmål om kommunereformen. Svarene viser at de er delt i synet på utredningen fra regjeringens ekspertutvalg, Vabo-utvalget. Dette gjelder både forskningsgrunnlaget for utredningen og konklusjonene.

(side 39-40)
av redaksjonen
Sammendrag

Forskerne gir ikke noe entydig svar på de store spørsmålene om hva som er en bra størrelse på kommunene. Vi har samlet de viktigste argumentene både til motstandere av kommunereform, ekspertutvalget som regjeringen bygger på, og andre sentrale forskere.

(side 41-43)
av Bjørn Ølberg
Sammendrag

Hvor fritt kan kommunestyret utføre sine funksjoner som folkevalgt organ, og derved ivareta det mandat velgerne har gitt dem? Økende detaljstyring fra statlig hold er ofte utgangspunktet for diskusjonen om demokratiunderskudd i kommunene. Men også maktkampen med den kommunale administrasjonen representerer en utfordring.

Aktuelt
(side 44-47)
av Kristine Hovda
Sammendrag

Politidirektør Odd Reidar Humlegård mener at vi ikke har for høy tillit til politiet, men at vi har for høy tillit til bygninger, blant annet de som huser enkelte lensmannskontor. Selv tilbringer han så mye tid på kontoret at han har joikakaker i kjøleskapet. Men han mener det begynner å lysne nå, både for ham og for norsk politi.

(side 48-50)
av Haldor Byrkjeflot
Sammendrag

Kritikere av byråkratiet både blant politikere og akademikere har lenge snakket om at «post-byråkratiet» vil ta over som en rådende organisasjonsform. Hva inneholder denne ideen om et liv etter byråkratiet? Sannsynligvis lite annet enn en metode for å markedsføre reformideer, mener artikkelforfatteren

(side 52-53)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Megatrendene for de europeiske land er slik: eldre befolkning, større klimaendringer, og lange teknologiske sprang. Og for forvaltningspolitikken byr fremtiden på mer nettverksstyring og evidensbasert politikkutvikling. Men mange av trendene blir ikke tatt på alvor i dokumentene som skal planlegge for denne fremtiden, eller i praksisen som utvikles på feltet.

(side 55)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Forskere innenfor offentlig administrasjon er ikke interessert i de store, kommende samfunnsproblemene, og politikere tør ikke takle med dem. Dette er blant mange klare meldinger fra professor Christopher Pollitt i dette intervjuet.

(side 56-57)
av Tonje Jelstad Sandanger
Sammendrag

Innovasjon i offentlig sektor kan ofte bli straffet hardt av media og av brukere. Veien til beskyldninger om bortkastede offentlige penger er kort. For å unngå at frykten for feil blir for stor, trengs det personlige insentiver, mer bruk av pilotprosjekter, og toleranse for å gjennomføre prosjekter som kan havarere.

(side 58-60)
av Arild Aspøy
Sammendrag

I regjeringsplattformen til Solberg-regjeringen er det to henvisninger til nye organer som skal kvalitetssikre offentlige reguleringer og andre tiltak. Det ene organet er et regelråd for næringslivet, det andre er en effektivitetsenhet for å styrke konsekvensutredninger. Land vi gjerne bruker som forbilder har for lengst innført slike ordninger for kvalitetssikring av nytt og til dels eksisterende regelverk.

(side 61-62)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Hva er problemet? Hva rettferdiggjør offentlige inngrep? Hva er det beste verktøyet? Svarene på slike spørsmål skal avdekkes i utredninger av konsekvensene av politiske vedtak. I Norge har vi funnet ut at dette er noe vi gjør for dårlig, og at vi kanskje har noe å lære av andre land.

(side 63)
av Pål Mugaas
Sammendrag

Hvem: Orlando Gonzalez Barrientos Hvor: Seniorinspektør i Mattilsynet, seksjon for importkontroll, distriktskontoret for Oslo, Asker og Bærum. Bakgrunn: Chilener, utdannet sivilagronom i Bulgaria, praksistid i Sverige. Jobbet 14 år i Mattilsynet. Jobber sammen med: Fem andre planteinspektører – alle sivilagronomer.

  • ISSN Online: 0809-750X
  • ISSN Print: 0803-0103
  • DOI: https://doi.org/
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon