Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Arild Aspøy
Toppsaken
(side 2-3)
av redaksjonen
Sammendrag

De viktigste hindrene for god gjennomføring av politiske reformer er manglende analyser av konsekvenser, ivrige politikere som detaljstyrer fagfolk, og underdimensjonering av ressursene. De som blir berørt av reformen involveres heller ikke tidlig nok. Det viser en ny rapport som har analysert fire norske reformer.

(side 4)
av Arild Aspøy
Sammendrag

I en fersk forskningsartikkel argumenterer to sentrale forskere for at viktige reformer i norsk og amerikansk forvaltning mislykkes fordi de er rammet av søppelspann-syndromet. Dette begrepet beskriver beslutninger som preges av tilfeldige møter mellom beslutninger, løsninger og deltakere.

(side 6)
av Åge Johnsen
Sammendrag

Reformer fører ofte til skuffelser, men også til fornøyelser. Når reformer skal evalueres inntreffer en rekke paradokser, som gjør at virkningene av reformene blir vanskelige å vurdere. Dette skriver professor Åge Johnsen i en kommentar til artikkelen på forrige side om hvorfor reformer ofte skuffer.

(side 7-8)
av redaksjonen
Sammendrag

Reformer innenfor New Public Management-sjangeren lykkes nesten like ofte som de mislykkes. Det er konklusjonen fra et av de største prosjektene innen forvaltningsforskning noensinne som har studert reformer i 10 europeiske land. Forskergruppen har gjennomført en meta-analyse av flere hundre studier på effektene av reformer.

(side 9-10)
av Tonje Jelstad Sandanger
Sammendrag

Prosessen rundt innføringen av nytt styringssystem ved Universitetet i Oslo har vært preget av symbolsk ordbruk og svært ulike diskurser. Fagforeningene klarte tidlig å feste internasjonale management-begreper til ledelsens reformforslag, og dette preget debatten.

(side 11-13)
av Per Lægreid og Lise H. Rykkja
Sammendrag

Verken viktige utgreiingar eller sentrale politiske grep har løyst det fundamentale problemet omkring samordning for samfunnstryggleik og krisehandtering etter 22. juli. Eit nytt prinsipp om samvirke mellom sektorane har ikkje rørt ved det grunnleggande sektorprinsippet, slik at alle skal samarbeide, men utan at det konstitusjonelle ansvaret skal endrast.

Prosjekteieren
(side 14)
av Pål Mugaas
Sammendrag

Nasjonalt program for leverandørutvikling – innovasjon i anskaffelser – er et program der leverandørutvikling skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og verdiskaping. Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, og Kommunesektorens organisasjon KS, er initiativtagere til programmet.

Tallenes tale
(side 15)
av redaksjonen
Påtegninger
(side 18-20)
av Fredrik Sejersted
Sammendrag

Mellom politisk ledelse og embetsverk er det et iboende spenningsforhold. Embetsverket skal være lojalt, men også faglig og politisk nøytralt. De siste tiårene har balansepunktet mellom lojalitet og nøytralitet forskjøvet seg. En stadig større del av embetsverket jobber opp mot en stadig større politisk ledelse, med stadig flere politisk aktuelle saker. I dag er det et klart behov for å sikre og styrke embetsverkets faglighet og nøytralitet.

Røde tråder
(side 21-22)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Begreper som gjennomføringskraft og frykt for å gjøre feil har vært sentrale i debatten om offentlig forvaltning helt siden Gjørv kommisjonens rapport kom i august 2012. Nå er disse begrepene i ferd med å bli erstattet av ord som handlingsrom og tillit. Det er et tegn på at debatten har utviklet seg. Fra et fokus på det som mangler til det som trengs.

(side 23-24)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Den nye direktøren for Direktoratet for fornying og IKT (Difi) mener at lederne i offentlig forvaltning ofte blir misforstått. Når de virker altfor redde for å gjøre feil, er de egentlig lojale overfor lovgiverne og målstyringsregimet. Uansett liker Difi-sjefen best de folkene som gjør feil.

(side 25-26)
av redaksjonen
Sammendrag

Hva er det som skal til for å sikre god gjennomføring av offentlige planer og vedtak? «Ledelse, ledelse, ledelse.» Dette svarte en informant da direktoratenes rolle i forvaltningen ble undersøkt. Det er nettopp i disse etatene at gjennomføringskraften skal realiseres.

(side 27-28)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Åpenhet og synlighet er noe av det som har preget Jørgen Kosmos tid som riksrevisor, mener han selv. I dette siste intervjuet før han gikk av, forteller han om sine vurderinger av hovedproblemene i offentlig forvaltning; folk som alltid vet best selv, og høye gjerder mellom sektorene. Begge deler gjør at staten ikke får brukt de kompetente folkene der de trengs.

(side 29-31)
av Kristin Reichborn-Kjennerud
Sammendrag

Per Kristian Foss har blitt ny riksrevisor. Han overtar etter Jørgen Kosmo, som er blitt kritisert for å ha ledet en Riksrevisjon som har vært for synlig, for rigid og for fokusert på uviktige feil. I denne artikkelen oppsummeres kritikken mot revisjonen, og det pekes på aktuelle endringsmuligheter.

(side 32-33)
av Pål Ellingsen, Kristian Aasbrenn og Ole Jørgen Ranglund
Sammendrag

Innbyggerne i Norge er kunnskapsrike folk, og de kan fortelle mye om hva som virkelig betyr noe for dem i møte med offentlig sektor. Ansatte i offentlig sektor er også kunnskapsrike folk som vet en god del om behovene til sine brukere, og det er ikke alltid deres feil når brukerne er misfornøyde. Brukerorientert ledelse handler om å skape mening og mestring – både for brukere og ansatte.

(side 34-35)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Jan Tore Sanner slakker ikke på kravene til fornying og modernisering, selv om han allerede synes at den norske forvaltningen er god. Moderniseringsministeren vil ha mange og store endringer. Og jakten på den forsvunne tid skal sørge for at endringene kommer i gang raskt.

(side 36-39)
av Haldor Byrkjeflot
Sammendrag

Det er enkelt å kritisere byråkratiet, og det blir stadig oftere gjort. Dette systemet forbindes både med ineffektivitet, inhumanitet og feilslått instrumentalisme, men også med effektivitet, rettferdighet og forutsigbarhet. Hvordan kan byråkrati-begrepet utløse så vidt forskjellige reaksjoner og verdivurderinger?

Aktuelt
(side 41)
av redaksjonen
(side 42-45)
av Per Magnus Riseng
Sammendrag

I fjor ble de to direktoratene for klima- og forurensning og for naturforvaltning slått sammen. Målsettingen var å gjøre norsk miljøforvaltning mer effektiv. Men det er ikke bare enkelt å spleise to direktorater. Det er overraskende mange ting to slike etater gjør forskjellig.

(side 46)
av Per Magnus Riseng
(side 47-49)
av Aase Marthe J. Horrigmo og Harald Furre
Sammendrag

To evalueringer av Forskningsrådets Store programmer gjør det mulig å teste hvorvidt evaluering fører til endring. Artikkelforfatterne viser at evalueringene har ført til konkrete og praktiske forandringer, men ikke til de store justeringene som virkelig ville utløst potensialet for forbedring.

(side 50-51)
av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk
Sammendrag

Statsansatte er fornøyde med jobben sin. De er til og med stolte av den. Det er hovedfunnet i medarbeiderundersøkelsen i staten, som sist ble gjennomført i 2012 og ferdigtolka i 2013. Vi stussa litt på dette resultatet, på bakgrunn av stadig pågående kvalitative undersøkelser i vår egen omgangskrets. Men så huska vi på følgende: Denne medarbeiderundersøkelsen er jo å regne som en eneste stor medarbeidersamtale.

(side 52-54)
av Karin Andresen
Sammendrag

Det er som regel andre ting en lønn og karriere som engasjerer offentlig ansatte. En offentlig tjeneste-motivasjon inneholder ofte verdier som ønsket om å tjene samfunnet og andre mennesker. Hva skjer med motivasjonen under omorganisering og sterkere markedsorientering?

(side 55-58)
av Henrik Pryser Libell
Sammendrag

Stortingsrådgiverne er en stadig viktigere politisk gruppe. De øker sterkt i antall, og de er blitt en stor del av partienes mannskap. De vandrer mellom Storting og regjeringsapparat, og tilbake igjen. I mange partier er det nå like mange rådgivere som politikere. Denne oppbemanningen gjør Stortinget for å møte presset fra media og embetsverk.

(side 59-60)
av Nils Aarsæther
Sammendrag

Dagens norske kommuner er innovative. Men det er knapt noen nyhet: Gjennom snart to hundre år har ordførere, formannskapsmedlemmer, rådmenn og institusjonsstyrere jaktet på nye løsninger både innenfor og utenfor de lovpålagte oppgavene. Er det grunn til å tro at innovasjonsomfanget i kommunene vil bli påvirket av en strukturreform?

(side 61-62)
av Alexander Stenerud
Sammendrag

Mediepresset mot offentlig sektor stiller mange overfor dilemmaet: er det mest effektivt å kjøpe kommunikasjonsråd eksternt eller bygge opp kompetanse internt. Og hvordan kan de ulike valgene forsvares mot kritikk?

(side 64)
av Pål Mugaas
Sammendrag

Hvem: Eirik Winnberg 

Hvor: Jobber i kundesenteret hos Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune.

Bakgrunn: Utdannet samfunnsgeograf ved UiO. Tidligere jobbet i Byarkivet, Trondheim (vikariat).

Jobber sammen med: Mange samfunnsvitere og samfunnsgeografer, litt blandet gruppe.

  • ISSN Online: 0809-750X
  • ISSN Print: 0803-0103
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon