Helseminister Jonas Gahr Støre hadde ikke sniffet mye sykehusformalin før han steg ned fra sitt barndoms fjell ved Gråkammen og avleverte sine ti bud for bedre sykehus. Men når kameraenes rødlys er slukket og politikerne er på vei til neste møte, er det byråkratiet som følger opp og sørger for at det går troll - og ikke bakterier i ordene.

Foto: Ida Næss Wangen.

Kommunikasjonsdirektør Liv Merete Wiker er Helse- og omsorgsdepartementets bindeledd mellom den politisk retorikken og byråkratenes knirkete oppfølging. Det lukter fersk grønnsåpe og nye koster i dette departementet. Ikke bare holder de til i nye lokaler - R6 –bygget der Bien sparebank tidligere holdt hus, men både statsråden, depråden og kommunikasjonssjefen kommer til departementet med blanke ark og fargestifter til. Wiker har lang fartstid fra byråkratiet, men nyter nærværet av en handlingsrettet statsråd.

- Det er morsomt å jobbe med politikere som har politisk vilje og gjennomføringsevne. Støre skriver mye selv, men han er også opptatt av råd.

- Så kronikken og talen hans med de ti grepene har vært innom din pult slik at du har sluppet å oppdatere deg gjennom avisspaltene?

- Vi har hatt gode prosesser i forkant. Talen som han gjorde i forbindelse med møtet der alle helseforetakene møtte samlet har vært forberedt lenge. Endringene i helseforetaksloven gjør at statsråden nå kunne lede møtet selv, som den formelle eieren, og da benyttet han anledningen til å gjøre to ting: Slå sammen møtet med alle helseforetakene og å gi politiske føringer som vi som eiere kan og bør gjøre. Samfunnet bruker 115 milliarder på sykehusene. Da er det viktig å vite at vi bruker pengene riktig.

Wiker er døv på det øret som sier at Støre kanskje er for fersk til å lage så tunge stentavler: - Støre er ikke fersk på helsefeltet. Han har blant annet bakgrunn fra Røde Kors og har jobbet med folkehelsespørsmål lenge, som stabssjef i WHO under Gro Harlem Brundtland og med globale helsespørsmål som utenriksminister.

Det viktigste for en politiker er å balansere evnen til vise gjennomføringsevne og ikke forlove seg og komme med tiltak som på byråkratspråket heter «budsjettutløsende tiltak», ikke minst i valgår. Da kommer alltid opposisjonen løpende med sine slaktekniver. Wiker sier at ingen har gått gjennom talen med sikte på hva det faktisk vil koste å gjennomføre de ti grepene: - Men mange av fagavdelingene på huset er involvert for å se på hva som er mulig å oppnå, og hva det vil kreve. Trengs det lovendringer, forskriftsendringer og så videre.

Blant de ti tiltakene er det bare ett som umiddelbart virker «budsjettutløsende»: Lengre åpningstid: - Det er jo ikke snakk om et dekret der alle skal ha samme løsning. Det er snakk om bedre lokal tilpasning. For eksempel er det nye Østfold Sykehus planlagt til å være oppe til 18.00. Ett av alternativene er å sette i gang flere slike piloter for å finne ut av om det blir bedre heletjenester av det.

Det viktigste for en politiker er å balansere evnen til vise gjennomføringsevne og ikke forlove seg og komme med tiltak som på byråkratspråket heter «budsjettutløsende tiltak», ikke minst i valgår.

Grepet med å etablere en heltidskultur og redusere bruken av deltid smaker det politikk og fagforeninger av, mer enn fleksible og effektive sykehus. Wiker er ikke enig.

- Det er riktig at fagorganisasjonene har gitt oss innspill. Det skulle bare mangle at ikke de også ble tatt med på råd. Men for å utnytte bygg og personell på en best mulig måte er det viktig å utnytte kompetansen bedre, og det sikres gjennom større kontinuitet blant de ansatte og bedre rekruttering. Vi trenger flere ansatte i helsesektoren.

Mange onde tunger vil hevde at de norske sykehusenes største problem er legene som tror at de er Guds utsendte tjenere i hvite frakker. Lest med et slik blikk vil grepet om å bedre oppgavefordelingen mellom de ansatte på sykehusene være et forsøk på å stagge steile leger. Ikke overraskende er Wiker uenig også her: - Du glemmer at det er veldig mange profesjoner på et sykehus. Det er mye annet helsepersonell enn leger og sykepleiere. Det viktigste er å sette sammen gode team. Mange diagnoser krever oppfølging på flere fronter. Det er ikke slik at en pasient kommer inn, så stiller en lege diagnosen og behandler deg ferdig i samarbeid med sykepleieren.

- Det er jo ikke snakk om et dekret der alle skal ha samme løsning. Det er snakk om bedre lokal tilpasning. For eksempel er det nye Østfold Sykehus planlagt til å være oppe til 18.00. Ett av alternativene er å sette i gang flere slike piloter for å finne ut av om det blir bedre heletjenester av det, sier Liv Merete Wiker. Illustrasjon av det planlagte Østfold Sykehus.

- Men det står svart på hvitt i Støres kronikk at «arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser». Dette betyr vel også at andre kan overta det som i dag er forbeholdt legene?

Helseforetakene er satt under administrasjon, de er tvunget til å samarbeide langt tettere enn før, økonomien løper ikke lenger løpsk, og den politiske ledelsen gjennomfører jevnlige møter med de ansatte uten at sykehusledelsen er til stede.

- Som jeg sa er vi veldig opptatt av hvordan det kan settes sammen gode team. Det er også naturlig å tenke seg at sykepleiere for eksempel kan lede noen avdelinger. Men ja, det er også aktuelt å vurdere om oppgaver leger gjør i dag kan utføres av andre.

Departementet vil også avvikle kvoteordningen som skulle sikre et minimumsantall med legestillinger på et sykehus. Wiker utdyper: -Kvoteordningen fra 1990-tallet er utdatert. Den var ment å sikre leger i distriktene, men vi har andre mekanismer for å følge dette tiltaket. En region med mange eldre har for eksempel mer behov for geriatrispesialister enn barneleger, men her må vi sikre tett oppfølging som gjør at ikke enkelte sykehus får legemangel.

Flere av tiltakene er allerede satt ut i live, Ahus har igangsatt et pilotprosjekt for å sørge for raskere diagnostisering. Nye metoder for prioritering på sykehusene har blitt implementert. Før valget ligger ryddegutten Støre an til å skape ro i kaosbransjen. Helseforetakene er satt under administrasjon, de er tvunget til å samarbeide langt tettere enn før, økonomien løper ikke lenger løpsk, og den politiske ledelsen gjennomfører jevnlige møter med de ansatte uten at sykehusledelsen er til stede. Nøytrale observatører vil kalle det overstyring. Helsedepartementet kaller det gode prosesser og kommunikasjonsdirektøren legger til: - Stort sett tar ledelsen ved det enkelte sykehus dette pent.

TI GREP FOR BEDRE SYKEHUS

  • Lengre åpningstider ved sykehusene

  • Etablere en heltidskultur og redusere bruken av deltid

  • Bedre og smartere oppgavedeling mellom ansatte i syke husene

  • Avvikle systemet med kvotefordeling av legestillinger i sykehusene

  • Fjerne unødvendig rapportering

  • Raskere diagnostisering ved alvorlig sykdom

  • Etablere nytt forum for forskning, utvikling og innovasjon i helse

  • Nye metoder for prioritering i sykehusene

  • Sterkere samordning på tvers av regionene

  • God ledelse ved norske sykehus

Lagt frem av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre på møte med helseforetakene 30. Januar 2013.