Foto: Ida Næss Wangen.

INNOVASJON i offentlig sektor er satt på dagsorden av Norges forskningsråd. I et intervju med Stat & Styring sier administrerende direktør Arvid Hallén at Forskningsrådet ønsker å bli en pådriver for en offentlig sektor som tar initiativ til og bruker forskning for å bringe frem nye og vesentlig bedre løsninger, i samspill med brukere, næringsliv og kunnskapsmiljøer.

Som det fremgår av de påfølgende artiklene i dette nummeret av Stat & Styring, er det åpenbart behov for en grundig gjennomgang av hvordan den offentlige forvaltningen er bygget opp og hvordan den fungerer i forhold til de mål- og resultater innbyggerne forventer at den leverer.

Spørsmålet er om Finansdepartementets krav til bedre rapportering for bedre styring av offentlige virksomheter, evalueringene av statlige investeringsprosjekter eller Riksrevisjonens læringsorienterte rapporter er nok for å gjennomføre den grunnleggende reform norsk offentlig forvaltning trenger. 22. Julikommisjonen avdekket en forvaltning i intern krise. Kanskje er et innovasjonsprogram hvor brukerne av forvaltningen - borgerne, det sivile samfunn og næringslivet - setter betingelsene, det som skal til for at de som er ansvarlige for denne utviklingen skjønner alvoret i situasjonen.

KOMPLEKSITETEN i moderne forvaltningssystemer krever nye måter å tenke og handle på dersom ikke den offentlige sektors legitimitet skal undergraves av manglende ressursutnyttelse og ineffektivitet. Bare over NAV-systemet brukes det i dag mer enn en milliard kroner per dag, og totalt sett har Norge i 2013 et statsbudsjett med en utgiftsside på over tusen milliarder kroner. Hvordan kan disse midlene best utnyttes?

Departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet Tor Saglie mener veien å gå for å bedre ressursutnyttelsen og skape høyere grad av offentlig effektivitet, er mer mål- og resultatstyring på tvers av sektorer og styringsnivåer dersom dette er nødvendig for å løse de oppgavene forvaltningen settes til av politikerne. «Det handler om å lede på tvers av tildelte ansvarsområder og tradisjonelle handlingsrom, for å kunne skape nye arenaer for felles forståelse og forpliktelse i møte med slike sammensatte og komplekse utfordringer,» sier Saglie i intervjuet med ham i denne utgaven av Stat & Styring.

Det er viktig å presisere overfor de som sitter med ansvaret i forvaltningen at mottagerne av offentlige tjenester skal kunne oppleve disse som sømløse og ikke måtte bekymre seg for leveringssikkerhet, selv om ansvaret for leveringen ofte er fordelt på mange forskjellige nivåer og sektorer. Slik er det ikke overalt i den offentlige forvaltningen i dag.

KLIENTILISME er blant demokratiets største indre fiender. I Europa kjenner vi dette fenomenet primært fra Middelhavslandene, hvor politikere helt siden romertiden har sikret seg politisk støtte gjennom å tilby sine velgere - klientene - tjenester.

I dag ser vi en lignende utvikling i land med store naturrikdommer, for eksempel olje & gass, hvor den politiske eliten kan betale seg til makten gjennom å dele strategisk ut av de nasjonale rikdommene. Ikke lenger i et individuelt patron-klient-forhold, men som samfunnssystem gjennom utviklingen av stadig flere og utvidede velferdstjenester basert på inntektene fra disse rikdommene.

Faren ved den kollektive velferdsklientilismen, hvor makthaverne ikke lenger er avhengig av folket men sikrer sitt inntektsgrunnlag gjennom naturrikdommer, er at folket blir avhengig av makthaverne. Det er ikke bra for demokratiet.

Jan Erik Grindheim

Ansvarlig redaktør