28. september gikk fristen ut for å levere forslag til endringer av Grunnloven for behandling av neste Storting. Hele 42 endringsforslag ble levert inn.

Foto: Ida Næss Wangen.

Komitéen var den mest potente politiske opposisjonen i Norge, ble det hevdet. Å vedta lover og statsbudsjett, er sammen med kontroll Stortingets viktigste oppgaver. Professor Fredrik Sejerstad er en av landets fremste eksperter på Stortingets kontrollfunksjon med sin over 1000 sider lange doktorgrad om temaet fra 2002. Stortingets kontrollvirksomhet kan dokumenteres empirisk påpekte han og introduserte begrepet kontrollbølger.

Kontrollvirksomheten i Stortinget har selvsagt sammenheng med hvor mange feil regjeringen gjør. Tilskuddssaken, som førte til statsråd Audun Lysbakkens avgang, var en åpenbar feil, på grensen til korrupsjon. Derfor fikk den også konsekvenser.

22-juli-kommisjonen er en unik sak i norsk historie, og trolig vil den bli et vannskille i norsk politisk historie. Det ble avslørt at beredskapen, samfunnssikkerheten og ledelsen i deler av embetsverket var forstemmende dårlig. Spesielt politiet fikk mye kritikk. Det skulle derfor bare mangle at komitéen brukte tid på nettopp denne saken. Saken var dessuten betydelig mer alvorlig enn tilskuddssaken. Det handlet om statens viktigste oppgave overfor borgerne: Samfunnssikkerhet.

Da det i begynnelsen av februar ble klart at opposisjonen ikke ville stille mistillitsforslag mot regjeringen på grunn av 22-juli-kommisjonen, kom ikke det som noen overraskelse. Med en flertallsregjering ville det selvsagt bare bli nedstemt. Hvilken hensikt skulle det ha? Hadde dagens regjering vært en mindretallsregjering ville den garantert fått et mistillitsforslag mot seg, kanskje til med selv stilt kabinettspørsmål. Til tross for at mistillitsforslag gjerne står og faller på mindretall/flertallskonstellasjoner i Stortinget må verken alvoret i 22-juli saken eller kontroll-komitéen virksomhet undervurderes. Kontroll er ikke juss. Det er en viktig del av politikken og demokratiets vern av mindretallet.

JA, VI ELSKER… GRUNNLOVSJUBILEET

28 januar i år lanserte stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) sammen med Arne Hjeltnes fra kommunikasjonsbyrået Creuna den visuelle profilen for grunnlovsjubileet i 2014. Jubileets hovedmålgruppe er barn og unge. Derfor er det velkjente og kanskje også grafisk forslitte -tegnet brukt.

Profilen refererer til andre «ungdommelige» logoer og selvsagt nasjonalsangen. Ideen er ikke direkte dårlig, den er bare dårlig gjennomført. «JA VI» er utformet på et så kreativt vis at den er blitt uleselig. Og: Vi elsker ikke Grunnloven. Vi elsker grunnlovsjubileet. Kanskje burde noen ha tatt affære og trumfet igjennom at det faktisk er Grunnloven vi elsker

- Jeg kalles "grunnlovskongen"

 

Hallgeir Langeland, stortingsrepresentant, SV

S&S: Hva skal vi med Grunnloven?

- Den er en viktig del av vår nasjonale identitet, og har en viktig formell betydning. Jeg kalles «grunnlovskongen» siden jeg er med på flest forslag til grunnlovsendringer, hele tyve forslag. Jeg mener det er en del ting som ikke står i Grunnloven i dag som bør være med. Om kongehuset, stemmerett, krigsprerogativer med mer. Jeg er fornøyd med at vi nå skal modernisere Grunnloven og få den på nynorsk og bokmål. Jeg er utdannet lærer, og med oversettelsene vil den i større grad kunne brukes i klasserommet. I dag er den uleselig.

S&S: Hvor kommer interessen for Grunnloven fra?

- Jeg er medlem av Kontroll- og konstitusjonskomitéen, og jeg er en person som er opptatt av forandring. Så lenge jeg har sittet på Stortinget har jeg fremmet grunnlovsforslag og vært i debatter om statskirken, monarki og republikk. Krigsdeltagelse har vært aktuelt de senere årene. Jeg er for eksempel opptatt av at dette må være åpne prosesser.

S&S: Du er kanskje den største forkjemperen for republikk i Norge. Hvordan skal du få innført republikk?

- Var det opp til meg, så skulle vi feiret 2014 som republikk. Men kongehuset gjør en god jobb. På Stortinget er det mange som støtter SV sitt forslag om republikk, men det får ikke flertall.

Jeg har fått formelle klager på hvordan vi har gått fram. Derfor har jeg bedt om å få utredet hvordan republikk kan innføres.

S&S: La oss tenke oss at Stortinget vedtok republikk. Hva får vi i stedet?

- Det er det vi skal utrede, men jeg tenker det bør ligge nærmere Island og Finland enn USA.

S&S: 2012 ble preget av høringene i Kontroll- og konstitusjonskomitéen. Hvordan forbereder komitéen disse sakene?

- Både i partiene og i regjeringsfraksjonen forbereder vi hva vi ønsker å fokusere på. I komitéen diskuterer vi hva vi ønsker med å åpne en sak og saksgangen. En slik prosess hadde vi i forkant av høringssakene i 2012 om 22-juli. Det kan være krevende fordi partiene har ulike syn på hva de vil ha frem.

S&S: Hvordan beslutter Kontroll- og konstitusjonskomitéen en høring?

- Vi voterer. Det skjer ikke ofte, men flere ganger har regjeringspartiene blitt nedstemt fordi det er borgerlig flertallet i komitéen. I høringen om tilskuddssaken var det en slik votering, og da respekterer vi det og følger opp. Når det er en flertallsregjering som nå, er Kontroll- og konstitusjonskomitéen virkelig et sted du kan drive opposisjonspolitikk.

- I eierskapshøringen med Giske ble jeg forbannet på Høyre og Frp, fordi Børge Brende ble kalt inn som en av de Trond Giske hadde utpekt til styrer. Da synes jeg det var arrogant at de borgerlig tvang oss til å sitte i høring og stille spørsmål. Når Brende kom ville de ikke stille noen spørsmål. Det var arrogant.

 

- Stortingets konroll er legitim

 

Fredrik Sejersted, professor i Europarett, UiO

S&S: Hva skal vi med Grunnloven?

- En grunnlov skal gi de grunnleggende reglene om de øverste statsmaktene og forholdet mellom staten og borgerne. Den skal konstituere en stat og et rettssystem. I dag er det avstand mellom den reelle og den formelle konstitusjonen. Det er mange viktige regler om statsmaktene som ikke står i Grunnloven - og omvendt mange bestemmelser i Grunnloven som ikke har grunnleggende betydning, blant annet om den personlige kongemakten. Det hadde vært nok med et par stykker om kongen som statsoverhode - resten kunne vært strøket. Det er også en 6-7 rene kuriositeter i Grunnlovens siste del som godt kunne vært fjernet.

S&S: Du vil med andre ord kutte i Grunnloven?

- Ja, under en fullstendig grunnlovsrevisjon mener jeg ca. ¼ av den kunnet vært fjernet. I stedet for kunne man skrevet inn andre og viktigere ting, som i dag ikke er nevnt.

S&S: Du gjorde din doktorgrad på Stortingets kontrollfunksjon. Hvordan er dette hjemlet i Grunnloven?

- Spredt og svakt. De praktisk viktigste kontrollreglene står i vanlige lover og i Stortingets forretningsorden. I Grunnloven må man konstruere kontrollfunksjonen ut fra flere paragrafer. De sentrale er§§ 86 og 87 om riksretten, og §75 f, g, h, k og l om kontroll med regjeringens protokoller, retten til å innkalle, om ombudsmannen og om riksrevisjonen. I tillegg kan §15 om regjeringens avskjed ved mistillitog § 82 om regjeringens opplysningsplikt også sees som kontrollregler.Selv om kontroll regnes som Stortingets tredje funksjon etter lovgivning og budsjett, så har ikke dette noen egen paragraf. Det som står om kontroll i Grunnloven er ikke nødvendigvis det som brukes i praksis.Et eksempel er §75 h om møteplikt for Stortinget. Det har ikke værttruffet vedtak etter § 75 h siden 1933. I stedet har man utviklet et system for «frivillig» innkalling gjennom interpellasjoner, spørretime,og komitéhøringer, som er regulert i Stortingets forretningsorden.

S&S: Er dette en svakhet ved Grunnloven?

- Det fungerer, men man kunne hatt en faneparagraf i § 75 om at det tilkommer Stortinget å kontrollere den utøvende makt. Kontrollsystemet ble kraftig revidert på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Siden har det ikke vært nødvendig med flere reformer.

S&S: Hvor slutter jussen og hvor begynner politikken innen kontrollsystemet?

- Jussen legger rammeverket. Hvordan reglene brukes er opp til politikken. Omfanget av kontrollen vil variere med hvor mange feil regjeringen gjør, men avhenger også av andre faktorer. Er det mindretalls- eller fertallsregjering? Velger opposisjonen å prioritere kontroll, eller andre typer saker?

- Vi må ikke fylle Grunnloven med luft

 Anders Anundsen, leder kontroll- og konstitusjonskomitéen, Frp

S&S: Hva skal vi med Grunnloven?

- Grunnloven er fundamentet for demokrati og folkestyre. Spørsmålet burde kanskje vært: Hva skulle vi gjort uten Grunnloven?

S&S: Hvordan bør Grunnloven forbedres i årene fremover?

- Endringer av Grunnloven må ha reelle rettsvirkninger. Vi må ikke fylle Grunnloven med luft og politiske programformuleringer.

- Dette går rett inn i menneskerettighetsdiskusjonen, hvor det nå foreligger en rekke grunnlovsforslag. Mange av disse vil dels fylle Grunnloven med luft, dels med reelle rettigheter.

S&S: Hva tenker du om forslagene som foreligger?

- Jeg er forslagsstiller og støtter forslagene om å styrke menneskerettighetene. Men Stortinget bør ikke vedta symbolparagrafene.

Når det gjelder språklig fornyelse, så er jeg tilhenger av det.

S&S: Fredrik Sejersted mener ¼ av Grunnloven kan fjernes. Hva mener du?

- Ja, det er åpenbart mange paragrafer som kan fjernes. Nå er forslagsfristen ute for denne stortingsperioden, men jeg hadde et forslag i forrige periode om prerogativene - hvilke ønsker vi å opprettholde og hvilke ønsker vi å fjerne?

Det ble det ikke noe diskusjon om på grunn av Kirke-stat-forliket. Men dette er en interessant diskusjon. Vi burde også ha en omfattende innholdsreform av Grunnloven. Eksempelvis er det en utfordring at mange grunnlovsforslag blir levert i siste liten. Interessen for grunnlovsforslag bør styrkes.

S&S: Hvordan forberedes høringene i Kontroll- og konstitusjonskomitéen?

- Det varierer fra parti til parti. Selv samler jeg informasjon. Vi har i denne perioden åpnet ni saker, men vi har sendt 36 brev til statsråder. I de ni sakene har vi ikke fått tilfredsstillende svar fra statsrådene. Trond Giske sier at vi aldri er fornøyd med svarene regjeringen gir. Det er feil, og et forsøk på undergrave komitéen. Vi er selektive i de sakene vi tar opp. Oftest konkluderer vi med å ikke åpne en sak.

- Mitt mål da jeg fikk dette vervet var å ta kontrollen seriøst. Det har det ikke blitt gjort historisk. Komitéens arbeid skiller seg fra andre komitéer. Den produserer i liten grad egen politikk. Vi skal snarere kontrollere at politikken blir gjennomført i tråd med lover og regler, som i Lysbakken og Støre-sakene i høst.

S&S: Hvordan beslutter dere å åpne en sak?

- Av de ni saken vi har åpnet, er det fire saker som er åpnet enstemmig og fem saker hvor det er brukt mindretallsinitiativ. I sakene som ikke er enstemmig blir det votering.

S&S: Du har annonsert at det ikke blir mistillitsforslag mot regjering i 22-juli-saken. Hvorfor?

- Vi har gjort en grundig jobb, og sett på mistillitsforslag i Norge historisk. Det er ett mistillitsforslag etter andre verdenskrig som er vedtatt og det var Kings Bay-saken i 1963. En av begrunnelsene da var at regjeringen ikke beklaget. I alvorlige saker hvor regjeringen har innrømmet ansvar, har det sjeldnere vært fremmet mistillitsforslag. Vi mener den parlamentariske situasjonen spiller en rolle. Dessuten er det er valg snart. Jeg er overbevist om saken vil påvirke velgerne. innrømmet ansvar, har det sjeldnere vært fremmet mistillitsforslag. Vi mener den parlamentariske situasjonen spiller en rolle. Dessuten er det er valg snart. Jeg er overbevist om saken vil påvirke velgerne.