Vår forsvarsevne og nasjonale sikkerhet er avhengig av et velfungerende NATO, der tilliten til forsvarssektoren går på tvers av medlemsstatene. Det sier Erik Lund-Isaksen, departementsråd i Forsvarsdepartementet.

Foto: Jan Erik Grindheim.

Det er noe betryggende med en departementsråd og en ekspedisjonssjef som gir uttrykk for ekte glede over å arbeide i offentlig sektor og som mener offentlig forvaltning er en egen profesjon. Max Weber ville ha vært stolt av Erik Lund-Isaksen og Fridthjof Søgaard. De er begge involvert i Norges arbeid med det som er blitt kalt integritetsbygging i NATO. Målet er å unngå korrupsjon innen forsvarssektoren i og på tvers av organisasjonens medlemsstater og samarbeidsland. En utfordring som har fått økt aktualitet gjennom stadige utvidelser av det nordatlantiske forsvarssamarbeidet de siste årene.

- Jeg har vært i Forsvarsdepartementet i fire år, sier Lund-Isaksen, og erfarte tidlig at det var gjort mye arbeid for å forhindre korrupsjon og dårlig styring i forbindelse med offentlige anskaffelser og drift, i departementet så vel som i Forsvaret. Det betyr ikke at alt er bra og at vi ikke har utfordringer, men bevisstheten rundt korrupsjon og uakseptabel adferd har økt betraktelig de siste ti årene.

Dette har ikke bare med NATO-samarbeidet å gjøre, understreker Lund-Isaksen, - vi har også her hjemme sett at det fra kommunalt til statlig nivå har dukket opp en rekke utfordrende saker knyttet til beskyldninger om korrupsjon. Fordelen med Norge er at slike saker behandles i full åpenhet i offentlige instanser og ikke minst i media, sier Lund-Isaksen, og viser til at slik var det ikke nødvendigvis alltid tidligere og slik er det ikke nødvendigvis i alle NATO-landene i dag heller.

Han får støtte av ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard, som leder departementets avdeling for økonomi og styring. For Søgaard handler motarbeidelse av korrupsjon og uakseptabel adferd innen forsvarssektoren om god styring og tillit til den offentlige forvaltningen, nasjonalt så vel som internasjonalt, og i siste instans om vår felles sikkerhet. – Det er ikke lenge siden krigene på Balkan viste oss hvor viktig det er å ha et tett og velfungerende forsvarssamarbeid i Europa. Fred og samarbeid er ikke noe vi kan ta for gitt, men noe vi må arbeide for kontinuerlig. Derfor har det også vært viktig å lykkes med utvidelsene av NATO-samarbeidet i de sentrale- og østlige delene av vårt kontinent, sier Søgaard. - Men for at dette samarbeidet skal lykkes, må vi blant annet utvikle felles regler og rutiner for offentlige anskaffelser i forsvarssektoren, hvor enorme verdier står på spill. - Ikke bare i økonomisk forstand, legger Søgaard til, men også når det gjelder vår felles forsvarsevne og til syvende og sist vår nasjonale sikkerhet.

Det er ikke lenge siden krigene på Balkan viste oss hvor viktig det er å ha et tett og velfun-gerende forsvarssamarbeid i Europa. Fred og samarbeid er ikke noe vi kan ta for gitt, men noe vi må arbeide for kontinuerlig.

Gjennom de omfattende omstillingsprosessene Forsvaret har vært igjennom de siste ti til tolv årene, mener Lund-Isaksen og Søgaard at Norge har opparbeidet seg viktige erfaringer om ledelse og styring i forsvarssektoren, som nå bringes videre inn i NATO-samarbeidet. – Vi har fremdeles utfordringer her hjemme med hensyn til å forstå hvordan korrupsjon og uakseptabel adferd i offentlige anskaffelsessaker arter seg. Men vi har lært mye de siste årene som vi kan videreformidle til andre, like fullt som vi selvsagt har mye å lære gjennom et tettere samarbeid om slike spørsmål med våre allierte i NATO, legger Lund-Isaksen til.

De er begge opptatt av hvordan vi fra norsk side kan ta med oss egne forståelser inn i andres virkelighet, og lære om egne styrker og svakheter ved å se på hvordan andre forstår hvordan vi tenker. – Det å ta med egne forståelser inn i andres virkelighet er ganske læringsfullt, sier Lund-Isaksen, som mener dette også kan være med på å skape større bevissthet rundt problemer knyttet til korrupsjon, uakseptabel adferd og ineffektive anskaffelsesrutiner generelt i norsk offentlig forvaltning. – Vi verken kan eller må være arrogante på dette feltet, selv om vi på mange områder har kommet langt i å skape større åpenhet og bygge tillit rundt disse spørsmålene i den norske forsvarssektoren. Det ser vi for eksempel gjennom Riksrevisjonens årlige rapporter, som også i fjor viste at vi har forbedringsmuligheter i våre anskaffelsesprosesser.

Søgaard mener integritetsbygging i NATO i siste instans er et sikkerhetsspørsmål. – Et lite land som Norge, med en solid økonomi og kontroll over strategisk viktige ressurser som olje og gass, vil alltid være utsatt for internasjonale spenninger. Derfor er kanskje vi mer enn mange andre avhengig av et effektivt og velfungerende NATO, med en grunnleggende tillit i befolkningen ikke bare her i landet, men i alle medlemsstatene, understreker han, og legger til at god ressursbruk skaper tillit. – I statsbudsjettet for inneværende år bruker vi mer enn 42 milliarder kroner på Forsvaret. Det er klart at vi må bruke disse pengene så fornuftig og effektivt som mulig, og da må vi også se nøye på hvordan de landene vi samhandler med i NATO utnytter ressursene og organisasjonens felles midler.

- Vi ønsker ikke å fremme noe skremselsbilde av NATO og manglende sikkerhet for at sam-arbeidet skal fungere best mulig, men vi må være så realistiske at vi ser de utfordringene vi tross alt står overfor både innenfor NATO og i forholdet til NATOs samarbeidsland,

Den økonomiske krisen som i dag rammer Europa, vil få betydning for den norske forsvarsevnen på lengre sikt, siden de fleste av NATOs medlemsstater vil måtte skjære i forsvarsutgiftene i årene som kommer. – Derfor er det viktigere enn noen gang å få mest mulig ut av de pengene medlemsstatene har til rådighet på sine forsvarsbudsjetter, og unngå fordyrende prosedyrer, mislighold, og i visse tilfeller korrupsjon og kriminalitet, sier Søgaard. – Vi ønsker ikke å fremme noe skremselsbilde av NATO og manglende sikkerhet for at samarbeidet skal fungere best mulig, men vi må være så realistiske at vi ser de utfordringene vi tross alt står overfor både innenfor NATO og i forholdet til NATOs samarbeidsland, repliserer Lund-Isaksen.

- Profesjonssamarbeid mellom medlemsstatenes offentlige forvaltninger er viktig i alle internasjonale organisasjoner, om det er NATO, FN eller EU, mener Lund-Isaksen og Søgaard, som ofte har opplevd motstridende interesser, kulturelle forskjeller og sprik i verdier og normer også innad i NATO. – I forsvarssektoren forsterkes gjerne disse motsetningene ved at vår forvaltningsprofesjon i tillegg møter en militær profesjon, som i enkelte tilfeller kan være veldig forskjellig fra den sivile, sier Lund-Isaksen og legger til at vi heller ikke må glemme at dette er en meget spesiell sektor hvor tradisjonelle markedsøkonomiske prinsipper i liten grad gjelder.

- Profesjonssamarbeid mellom medlemsstatenes offentlige forvaltninger er viktig i alle internasjonale organisasjoner, om det er NATO, FN eller EU, mener departementsråd Erik Lund-Isaksen og ekspedisjonssjef Frithjof Søgaard i Forsvarsdepartementet. De har ofte opplevd motstridende interesser, kulturelle forskjeller og sprik i verdier og normer også innad i NATO. Foto: Forsvarsdepartementet i Oslo.

- Det er for eksempel i mange tilfeller liten eller ingen konkurranse mellom leverandørene til forsvarssektoren, i hvert fall ikke dersom vi ser på de enkelte landene. Derfor er det ekstra viktig med åpne og regulerte anskaffelsesprosesser som går på tvers av landegrensene, og som følger samme rutiner og prosedyrer i alle landene. Det er her integritetsbyggingsprogrammet blir så viktig og hvor vi fra norsk side tror vi har noe å bidra med i NATO-samarbeidet, avslutter Søgaard.

«SENTER FOR INTEGRITET I FORSVARSSEKTOREN»

Forsvarsdepartementet etablerte 1. januar i år Senter for integritet i forsvarssektoren (Center for Integrity in the Defence Sector) i tilknytning til Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Hensikten med senteret er å styrke, samordne og videreutvikle den kompetansen som forsvarssektoren besitter innenfor dette fagfeltet for på en bedre og mer helhetlig måte å kunne bidra til å støtte samarbeidsland, partnere og allierte.

Senteret skal drive vekselvirkning mellom konseptuell tenking og utøvende virksomhet. I all hovedsak skal dette være et kompetansesenter for sektoren med fokus på godt styresett gjennom integritetsbygging og anti-korrupsjonsarbeid.

Dette er en oppfølging til NATOs initiativ på dette feltet fra 2007, hvor Norge ble en av ledernasjonene og siden har høstet solid annerkjennelse for dette arbeidet.

Denne kompetansen er en naturlig del av kompetansereformen som sektoren ønsker å videreutvikle og forsterke de kommende årene.