Foto: Noregs forskningsråd.

Forskningsrådet er pådriver for en offentlig sektor som tar initiativ til og bruker forskning for å bringe fram nye og vesentlig bedre løsninger, i samspill med brukere, næringsliv og kunnskapsmiljøer.

Slik lyder det i Norges forskningsråds visjon for en ny policy for innovasjon i offentlig sektor, presentert i begynnelsen av desember 2012. Målet er å få offentlig sektor til å ta initiativ til og bruke forskning for å frembringe nye og bedre løsninger i myndighetsutøvelse og tjenesteyting. Stat & Styring har møtt Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén for å høre mer om satsningen på innovasjon i offentlig sektor.

S&S: På din blogg - Arvids blogg - skriver du at Forskningsrådet ønsker å være en pådriver for en forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor. På hvilken måte?

Det policydokumentet vi publiserte i desember i fjor skal legges til grunn for hele vår virksomhet overfor offentlig sektor når det gjelder rådgivning og utviklingen av virkemidler og arenaer for forskningsbasert innovasjon. Det har vært snakket mye om innovasjon i offentlig sektor og hvilken rolle forskningen kan ha i denne sammenheng, også internasjonalt. Med dette dokumentet har vi fra Forskningsrådets side klargjort hvilken rolle vi ønsker å ha i utviklingen av en mer kunnskapsbasert og innovativ offentlig sektor.

Det har vært gjennomført mange reformer og gjort mye innovasjon i offentlig sektor de siste årene, men ofte uten at erfaringene er blitt systematisert. Det er her vi mener forskningen har en viktig rolle - som et bindeledd mellom den erfaringsbaserte kunnskapen og den kunnskapen våre høyere utdanningsinstitusjoner kan formidle eller videreformidle. Vi ønsker å bidra til utvikling av et integrert innovasjonssystem for offentlig sektor hvor vi kobler forskning og undervisning med praktisk erfaring.

Offentlig sektor er i dag langt mer kompleks enn tidligere. Det har vært en sterk vekst i offentlige oppgaver, med økte utfordringer i organiseringen av offentlige tiltak og tjenester. Spørsmålet vi stiller oss er hvordan forskningen kan bidra til utviklingen av et helhetlig og bærekraftig innovasjonssystem for å mestre denne kompleksiteten i offentlig sektor. Dette gjelder ikke minst samspillet med samfunnets andre sektorer, næringslivet og det sivile samfunn for å kunne imøtekomme brukernes behov. Det ligger store potensialer i samspillet mellom ny teknologi og nye organisasjons- og arbeidsformer.

S&S: Du sier også at på mange områder i det offentlige er koblingene mellom forskning og innovasjon svake. Kan du utdype dette?

Offentlig sektor er svært sammensatt institusjonelt; fra enkelte store nasjonale virksomheter, som fungerer som store bedrifter, til et lokalt nivå med et kompleks system for tjenesteyting med både offentlige og private aktører. Det er klart at innovasjonsprosessene må organiseres forskjellig i møtet med disse variasjonene. Sagt med andre ord, tilnærmingen til innovasjon vil måtte være ulik i Skatteetaten og i helse- og sosialtjenestene i kommunene.

HVA ER INNOVASJON?

Innovasjoner er nye eller vesentlige forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markeds-føringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte.

Verdiskapning i offentlig sektor er for eksempel økt kvalitet, økt effektivitet, økt produktivitet, økt tilfredshet hos ansatte, brukere, pasienter og pårørende.

Derfor er også forskningen så viktig. Gjennom forskning kan vi dokumentere erfaringer som gjøres i hele den offentlige sektor, og systematisere og generalisere dem på et mer overordnet nivå slik at dette ikke bare blir enkelterfaringer på lokalt plan uten overføringsverdi for læring på tvers av sektorer og styringsnivåer. Vi må skape et helhetlig kunnskapssystem, basert på brede innovasjonsprosesser, hvor et sentralt element er publisering og formidling av resultatene gjennom flere kanaler. Også kanaler som involverer brukerne av offentlige tjenester.

S&S: Ved presentasjonen av den nye policyen i desember i fjor sa du at begrepet «innovasjon i offentlig sektor» kobler flere strømmer i norsk kunnskapsproduksjon - hva betyr det?

Da jeg brukte begrepet «strømmer i kunnskapsproduksjon» tenkte jeg primært på utdanningssystemet som én strøm, den erfaringsbaserte kunnskapen som en annen, og forskningen som en tredje. Vi snakker ofte om kunnskapstriangelet mellom utdanning, forskning og innovasjon eller praksis. Fra Forskningsrådets side ønsker vi å bidra til at disse strømmene kobles sammen gjennom en helhetlig systematisering av kunnskapen som akkumuleres innenfor hver av disse. Innen helse- og sosialsektoren vil vi etter hvert se enda sterkere koblinger mellom profesjonsutøvelse og stadig mer forskningsbaserte profesjonsutdanninger. En lignende modell burde kunne anvendes innenfor andre felt i offentlig sektor, for erfaringene er gode. Det var nok skepsis hos mange mot at de norske høyskolene også skulle drive forskningsbasert undervisning. Min oppfatning er at dette var en helt naturlig og nødvendig utvikling. Forskningen er nødvendig for å sikre gode koblinger mellom erfaringene fra praksis og profesjonsutdanningen . Dette har gitt økt kunnskap innenfor stadig nye felt og sikret økt fornyelse både i praksis og i forskningen.

S&S: Grunntanken i policydokumentet om innovasjon i offentlig sektor er, som du nå også har vært inne på, å styrke kunnskapsflyten mellom forskning, praksis og utdanning. Hvordan kan Forskningsrådet være med på å fremme dette så lenge deres virksomhet primært er fokusert på forskningen og finansieringen av denne?

Det er riktig at Forskningsrådets virksomhet primært er fokusert på forskningen og finansieringen av denne, men vi er også opptatt av hvordan forskningsresultater spres og utnyttes. Derfor prioriterer vi i dette policydokumentet også at forskningen for å sikre innovasjon i offentlig sektor skal være praksisorientert, brukerorientert og leverandørorientert og understøtte et helhetlig innovasjonssystem. Som jeg har nevnt, er den offentlige sektor i dag langt mer komplisert enn tidligere med hensyn til produksjon og leveranse av tjenester, gjennom et utstrakt samarbeid mellom offentlige og private aktører og med en rivende utvikling av nye teknologiske muligheter. Det er viktig at forskningens bidrag til innovasjon i offentlig sektor også har dette for øye.

Kanskje kan offentlig sektor også lære noe fra privat sektor når det gjelder kunnskapsoppbygging og anvendelse av forskningsresultater. Vi har for eksempel i dag en ordning med såkalte nærings-PhD, hvor bedrifter som gir en ansatt anledning til å ta doktorgraden, får halvparten av kostnadene dekket av det offentlige. En lignende ordning har vi lansert for offentlig sektor, for å fremme koblingen mellom forskning og praksis i kunnskapsutviklingen blant offentlige ansatte. Dette vil den enkelte offentlig ansatte tjene på, så vel som sektoren og forskningen.

S&S: Er dette policydokumentet et uttrykk for at Forskningsrådet ønsker en mer politisk rolle i utviklingen ikke bare av norsk forskningspolitikk, men av det norske samfunnet generelt?

Indirekte må vi må vel kunne si det. Forskningen er blitt enda mer sentral i arbeidet med å utvikle et bedre samfunn. Det er mange samfunnsutfordringer som rett og slett ikke lar seg løse uten omfattende forskning. Skillet mellom kunnskap for kunnskapens skyld og behovet for anvendt kunnskap, blir i praksis et kunstig skille. Det er ingen motsetning her. Tenk på alle de store fremskrittene i forskningen som har kommet som svar på menneskelige og samfunnsmessige behov.

Målet må være å få grunnforskningen og den anvendte forskningen til å spille sammen, til gjensidig berikelse. De fleste samfunnsutfordringer krever et slikt samspill. Der de teoretiske innfallsvinklene utvikles i møtet med praksis. Forskningsrådet ønsker mer forskning rettet mot verdiskapningen i offentlig sektor for å sikre økt kvalitet, økt effektivitet, økt produktivitet, økt tilfredshet hos ansatte, brukere, pasienter og pårørende. Da vil forskningen gi oss ny kunnskap, bredere forståelse og økt faglig kompetanse i offentlig sektor. Vår oppgave må være å legge til rette for at forskningen får denne rollen i samfunnsutviklingen generelt og for innovasjon i offentlig sektor spesielt.

S&S: Forskningsrådet administrerer også EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling, og dere har et bredt internasjonalt samarbeidsnettverk med tilsvarende institusjoner i andre land. Hvordan er de internasjonale trendene når det gjelder innovasjon i offentlig sektor? Har den norske offentlige forvaltningen noe å lære internasjonalt?

Det er to innfallsvinkler til dette spørsmålet. Det er klart at norsk forskning har mye å hente gjennom sammenlignende studier og samarbeid med forskere i andre land. Alle land står i dag overfor store utfordringer når det gjelder organiseringen og finansieringen av en offentlig sektor som man forventer mer og mer av. Samtidig er samarbeid ofte krevende fordi det internasjonale bildet også preges av stor variasjon i lovverk og politisk kultur, som ikke nødvendigvis gjør erfaringsoverføring mellom land så enkelt innen dette forskningsfeltet. Vi har gode erfaringer fra samarbeid mellom de nordiske landene, fordi forskjellene her er mindre Selv om forskningen og institusjoner som Forskningsrådet spiller ulik roller på dette feltet i ulike land, er jeg sikker på at alle land må utvikle bedre innovasjonssystemer for offentlig sektor. Derfor må det internasjonale samarbeidet også på dette feltet utvikles videre.

Dersom jeg skal si noe til slutt, er det at offentlig sektor antagelig har mye å lære fra privat sektor når det gjelder utviklingen av mer helhetlige innovasjonssystemer der forskning, praksis og utdanning kobles tettere sammen. Forskningens rolle for innovasjon i næringslivet er godt dokumentert, og vi mener en systematisk bruk av forskning vil gi gode resultater i offentlig sektor. Det er derfor vi har utarbeidet policydokumentet Innovasjon i offentlig sektor: Policy for Forskningsrådets arbeid.

Arvid Hallén er ble intervjuet av Jan Erik Grindheim.

HVA ER OFFENTLIG SEKTOR?

I Forskningsrådets definisjon av offentlig sektor inngår:

  • politikk, myndighetsutøvelse/forvaltning, tjenesteyting og infrastruktur

  • sentrale, regionale og lokale myndighetsnivåer, folkevalgte og administrative

  • offentlige enheter og virksomheter og deres ansatte