La det være klart - diskusjonene rundt EUs langstidsbudsjett for 2014-2020 var en kamp om peanøtter. Fra det mest radikale forslaget til totalramme fra Europakommisjonen på 1033 milliarder euro til det endelige vedtaket på 960 milliarder euro skilte det kun 73 milliarder euro. Fra 28 medlemsland (inkludert Kroatia). Over en periode på 7 år. Det tilsvarer innsparinger på 20€ i året per skattebetaler.

Selv om om mye av den faktiske pengebruken ikke avgjøres før de årlige budsjettene kommer på bordet, gir det nye langtidsbudsjettet noen klare signaler om prioriteringer. Den felles landbrukspolitikken (CAP) går trangere tider i møte etter krav fra et nesten unisont EU, med unntak av bønder og franskmenn. Som andel av budsjettet, som er en bedre måte å sammenligne disse investeringene på enn å sammenligne 2007-kroner med 2013-kroner, går CAP kraftig ned fra 33,91 prosent til 27,50 prosent. Denne budsjettposten utgjorde i tidligere tider mer enn halve budsjettforpliktelsene til EU.

Langt bedre står det lite overraskende til for investeringsdelen i budsjettet, kalt «Smart og inkluderende vekst», men her kan man observe et interessant utfall av nasjonalstatenes krangling. Alle later til å være enige om at vekst er viktig, så budsjettposten går opp fra 44,21 prosent til 47,89 prosent som andel av budsjettet. Samtidig går andelen av denne budsjettposten som går til økonomisk utjevning mellom medlemslandene, «solidaritetsandelen», ned fra 80,61 prosent i perioden 2007-2013 til 68,44 prosent i perioden 2014-2020. Budskapet er at vekst er bra, men helst hos seg selv.

Den felles sikkerhets- og utenrikspolitikken kan derimot glede seg over økte midler, men dette har vært kjent lenge, ettersom den europeiske utenrikstjenesten ble opprettet etter at Lisboa-traktenen ble implementert i desember 2009. I det forrige langtidsbudsjettet lå det ikke inne midler til utenrikstjenesten, så økningen fra 5,72 prosent til 6,83 prosent av budsjettforpliktelsene er dermed ganske beskjeden, og muligens et skjult realkutt.

I tillegg brukes 6,83 prosent på en budsjett-post som har blitt omdøpt til «Global Europe», penger som skal styrke EUs rolle i verden.

Mest overraskende i et budsjett som har blitt forhandlet fram av politikere med behov for symbolsaker, er økningen i administrative utgifter. Her brukes det € 200 millioner årlig på å dra på regelmessige turer til Strasbourg og € 220 millioner årlig på et såkalt expat-tillegg (lønnspålegg om man jobber i en EU-institusjon utenfor sitt eget medlemsland). Dette burde vært mat for sultne euroskeptikere, men istedet har andelen av budsjettet økt fra 5,76 prosent til 6,11 prosent.

Dette er på tross av at EU skal redusere staben med 5 prosent og fryse lønnsveksten over de neste to årene.

Ett interessant tillegg i dette langtidsbudsjettet er derimot € 6 milliarder som er øremerket investeringer i regioner med over 25 prosent ungdomsledighet. Først og fremst vil disse midlene Spania og Hellas til gode, som begge sliter med ungdomsledighet på over 50 prosent, men også ikke såkalte PIIGS-land vil få utbytte av dette, fra Frankrike til Bulgaria.

For Norge sin del så dette langtidsbudsjettet ut til å bli en katastrofe, med store kutt i forskningsstøtten, som blant andre norske universiteter nyter godt av, og i Erasmus-programmet, som rundt 15 000 norske studenter har tatt utenlandsstudier gjennom. Manglende debatt og fokus fra norske medier lot denne trusselen mot norske studenter og utdanningsinstitusjoner passere uten oppmerksomhet. Heldigvis ble kuttene i forskningsstøtten mindre enn fryktet og Erasmus-programmet forblir inntakt, slik at unge nordmenn som vil ut og studere fremdeles kan regne med støtte fra EU de neste syv årene.

Den felles landbrukspolitikken (CAP) går trangere tider i møte etter krav fra et nesten unisont EU, med unntak av bønder og franskmenn. Foto: Europaparlamentet.