Foto: BackeGruppen

Offentlig privat samarbeid (OPS) om store offentlige prosjekter gir lavere kostnader og en raskere byggeprosess, enn ved en tradisjonell måte å gjennomføre offentlige prosjekter på. OPS-prosjekter kunne gitt enda rimeligere bygg om ikke det var for høye finanskostnader. Det bør etableres en OPS-bank, en finansieringsinstitusjon som kan tilby de samme rentene som det offentlige ville fått ved egenfinansiering.

Det er til enhver tid mange hundre store byggeprosjekter i gang i offentlig regi. Høy befolkningsvekst gir samfunnsmessige utfordringer. Blant annet ser vi et stort behov for utbygging av skoler, sykehjem, omsorgsboliger og andre offentlige bygg. Mange kommuner har verken kapasitet eller ekspertise til fullt ut å ivareta store byggprosjekter. Samtidig ønsker de lavest mulig kostnad og risiko knyttet til utbygginger.

De store entreprenør- og eiendomsutviklingsselskapene har ekspertise, erfaring og kapasitet, og tar gjerne del når slike bygg skal reises, i samarbeid med den aktuelle offentlige instansen. Vi har utelukkende gode erfaringer med slike OPS-prosjekter. Eksempler på bygg vi har gjennomført etter OPS-modell er Gjøvik videregående skole, Hamar politihus, kontor- og lagerbygg for Politiets data og materielltjeneste på Gran og Asak skole i Skedsmo.

OPS innebærer at private aktører avhjelper det offentlige ved å ta hånd om hele prosessen fra planlegging av et bygg eller anlegg, til det er i drift. Den private utbyggeren utvikler, skaffer finansiering og bygger, i tillegg til å stå for drift og vedlikehold etter at bygget er reist

OPS innebærer at private aktører avhjelper det offentlige ved å ta hånd om hele prosessen fra planlegging av et bygg eller anlegg, til det er i drift. Den private utbyggeren utvikler, skaffer finansiering og bygger, i tillegg til å stå for drift og vedlikehold etter at bygget er reist. Det offentlige har en langtidskontrakt på bruk av bygget, og står for tjenestetilbudet det skal fylles med. Denne modellen gir mulighet til å se utvikling, bygging og forvaltning av byggene under ett. Det sikrer rasjonelle løsninger, kvalitet og hurtighet i byggeprosessen. OPS-modellen gir vesentlig lavere livstidskostnader på byggene enn tradisjonelle gjennomføringsmodeller hvor utvikling, bygging og drift sees separat.

I en SINTEF-rapport, som ble utarbeidet etter at Persbråten videregående skole og Høybråten skole ble bygget som OPS, slås det fast at prosjektkostnadene ble redusert med 18 prosent i forhold til om prosjektet skulle vært gjennomført som et tradisjonelt offentlig prosjekt. Grunnet høyere finanskostnader ved OPS-modellen ble gevinsten redusert, men prosjektet var likevel lønnsomt innenfor god margin. Våre erfaringstall bekrefter det samme bildet – prosjektkostnadene er 20-25 prosent lavere, men finanselementet reduserer gevinsten med 5-10 prosent som følge av at OPS-aktørene låner til en høyere lånemargin enn det offentlige.

Enkelte bekymrer seg over at det offentlige ved OPS ikke eier byggene selv. Imidlertid er det vanlig ved OPS at det inngås langsiktige leiekontrakter på inntil 30 år og med tilbakekjøpsrettigheter eller rett til ytterligere forlenget leie. Dette sikrer at byggene disponeres av den aktuelle offentlige instansen i hele perioden de er planlagt for. Mange kommuner og andre offentlige instanser har derfor fått øynene opp for hva de kan spare på OPS, og at denne måten å bygge på sikrer at viktige byggprosjekter kan se dagens lys.

OPS-prosjekter kunne imidlertid vært enda mer fordelaktige for det offentlige enn de er i dag. Private bedrifter må normalt betale en høyere rente for å finansiere et prosjekt enn det stat eller kommuner må. Dette skyldes at den norske stat og kommunene er ratet

som nær risikofrie. Dersom det ble innført ordninger som reduserer finanskostnadene for bygg, som skal benyttes til samfunnsfremmende offentlige formål, ville samfunnet som helhet spart store beløp. Da ville flere bygg som skal løse viktige samfunnsbehov kunne realiseres og ikke minst ville kommunene som benytter seg av OPS fått atskillig billigere bruksavtaler for de aktuelle byggene.

BackeGruppen har vært involvert i flere OPS-prosjekter, for eksempel Gjøvik videregående skole, Hamar politihus, kontor- og lagerbygg for Politiets data og materielltjeneste på Gran og Asak skole i Skedsmo. Bildet er fra Hamar Politihus, tegnet av filter//arkitekter as. Dersom det ble innført ordninger som reduserer finanskostnadene for bygg, som skal benyttes til samfunnsfremmende offentlige formål, ville samfunnet som helhet spart store beløp, skriver konsernsjef Eirik Gjelsvik i BackeGruppen. Foto: filter//arkitekter as.

Enkelte formål av samfunnsinteresse har allerede finansinstitusjoner som gir gunstige lån. Boliger som møter visse krav, og enkelte kommunale bygg, kan bygges med Husbanklån. De får gunstig rente via bevilgninger over statsbudsjettet. Eksportindustrien kan finansiere sine aktiviteter gjennom kreditt fra GIEK og lån fra Eksportfinans. Kommuner eller private selskaper med offentlig rettet virksomhet kan låne gjennom KLP Kommunekreditt, eller kommuner og fylkeskommuner kan få lån fra KBN Kommunalbanken

En finansinstitusjon etter modell fra en av disse sektorene, med formål å finansiere OPS-prosjekter, vil gjøre det mulig å sette opp takten i byggingen av skoler, barnehager, sykehjem og andre bygg og anlegg i hele Norge. Da får vi i pose og sekk. Vi får effektiviteten fra OPS-modellen, og vi får de gode lånebetingelsene det offentlige kan oppnå.

OPS er relativt ny i norsk sammenheng. I BackeGruppen er vi overbevist om at flere og flere prosjekter vil organiseres som OPS i framtiden, fordi man får byggene opp på en mer effektiv og rimelig måte. Både stat og kommune ønsker at utbyggingsprosjektene skal være så billige som mulig. Det får vi til om norske myndigheter tar del i å opprette en “OPS-bank”, med gunstige lånetilbud.