Foto: Sparebank Pluss

Kilden er ikke et kulturhus, men et teater- og konserthus. Dessuten er det verken blitt dyrere eller forsinket i forhold til budsjett og plan for ferdigstillelse. Det sier lederen for byggestyret, som reagerer på måten forsker Georg Arnestad fremstilte teater- og konserthuset Kilden i forrige nummer av Stat & Styring.

S&S: Du reagerte sporenstreks på kulturforsker Georg Arnestads refleksjoner omkring dagens kulturhusbyggeboom i forrige nummer av Stat & Styring. Hva var så galt med hans innlegg?

Kilden er et av få kulturbygg i Norge – muligens det eneste – som ikke rammes av Arnestads konklusjon og kritikk. Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet overleveres innenfor budsjett og før tiden. Arnestad påstår at Kildens budsjett har sprukket med over 50 prosent og at bygget er forsinket. Begge deler er feil. Sluttsummen på 1,7 mrd 2011-kroner er innenfor budsjett (i 2003-kroner), som avtalt og forutsatt, justert for byggekostnadsindeks i perioden. Arnestad har heller ikke fått med seg at tidshorisonten – lang tid før byggestart – ble vedtatt forskjøvet fra 2010 til 2012.

S&S: Men noen og enhver er vel skeptisk til om dette prosjektet er bærekraftig når det gjelder drift?

Arnestad misforstår ikke bare tall. Han er tydeligvis uvitende om at Kilden ikke er et kulturhus. Kilden er et teater- og konserthus, bygget rundt de veletablerte og fusjonerte institusjonene Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. En unik, spennende og ny kulturkonstruksjon som har vakt oppsikt nasjonalt og internasjonalt. Etter overleveringen til administrerende direktør Bentein Baardsen 10. oktober i år, vil disse institusjonene være med på å sikre driften ved at 70 prosent av driftsmidlene er finansiert sentralt, mens de resterende 30 prosent må tjenes inn regionalt. Det mener vi at vi skal få til så vi får en ansvarlig og god drift av Kilden på lang sikt.

S&S: Det er et stort bygg med fire saler, hvorav den største konsertsalen har nesten 1200 sitteplasser. Er ikke dette for stort for lille Kristiansand?

Nei, det er et bygg for fremtiden som må settes inn i en større regionalpolitisk utviklingssammenheng. Tenk hva vi har fått til på Sørlandet de siste ti årene. Først etablerte vi Kristiansand Kommunes Energiverksstifelse (Cultiva) og Sørlandets Kompetansefond i 2000 og 2002. Deretter fikk Høgskolen i Agder universitetsstatus i 2007, blant annet ved hjelp av midler fra Kompetansefondet. I 2009 åpnet en firefelts motorvei mellom Grimstad og Kristiansand, bygd gjennom offentlig privat samarbeid, og nå åpner Kilden Teater- og Konserthus til 1.7 milliarder. Det handler om å forvandle Sørlandet til en fremtidsrettet region basert på kompetanse, kultur og kommunikasjon. For oss som satt i ledelsen for byggeprosessen var det et spørsmål om å bygge defensivt eller offensivt. Heldigvis valgte de lokale politikerne det siste.

S&S: Dere har samlokalisert tre allerede eksisterende institusjoner i dette bygget. Hvorfor det?

Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester var på jakt etter nye lokaler hver for seg, men vi syntes dette var lite optimalt, og med Opera Sør finne kunne vi få til en kunstnerisk nytenkning og økonomiske stordriftsfordeler. Dessuten ville de tre ha måttet konkurrere som de samme midlene fra staten, regionale myndigheter og regionalt næringsliv dersom de skulle ha satset hver for seg, så alt talte egentlig

til fordel for en samlokalisering og felles drift. Vi besøkte flere lignende institusjoner rundt om i Europa, og kom frem til et prosjekt for samfinansiering som er unikt her i landet: kunstnerisk spennende og med en økonomisk bæreevne som nok ville ha vært vanskelig dersom de tre institusjonene skulle ha funnet egnede lokaler hver for seg.

S&S: I prosessen rundt byggingen av Kilden må du har gjort deg noen betraktninger om store offentlige byggeprosjekter generelt. Hvorfor er så mange av dem preget av overskridelser på økonomi og tid, mens dere ser ut til å ha klart både budsjett og tidsplan?

Store offentlige byggeprosjekter som dette er en risikosport uten like. Jeg tror den viktigste grunnen til de store overskridelsene vi for eksempel har sett ved byggingen av nye sykehus, er at prosessen fra arkitektkonkurransene settes i gang til byggene står ferdig ofte er for korte, for dårlig planlagte og ustabile med hensyn til mål- og resultatstyring. Altfor ofte skjer det store endringer i planleggings- og byggeprosessen, ikke minst i de strategiske ledelsesfunksjonene og derved pulveriseres ansvaret. I arbeidet med Kilden brukte vi lang tid i starten av planleggingsprosessen. Vi besøkte sikkert en 30 til 40 lignende prosjekter ute i Europa, vi fikk svært mange arkitektforslag og brukte mye tid på å velge det beste ved hjelp av en god jury, samtidig som vi hele tiden hadde de fremtidige brukerne av huset med i planleggingen.

S&S: Hva med forholdet mellom politikk og forvaltning i den sammenheng?

Den lange planprosessen og det faktum at vi også inviterte innbyggerne i regionen til å se på og kommentere de innkomne forslagene, gjorde at vi også fikk tid til å sikre oss en solid politisk forankring for prosjektet, som gjorde at vi kunne etablere en langsiktig strategi for gjennomføringen. Vi slapp politiske omkamper og interessekonflikter mellom brukerne og i forhold til offentlige forvaltningsmyndigheter, og ved at vi også trakk inn entreprenører og underleverandører i utformingen av de langsiktige strategiene for gjennomføringen av prosjektet, fikk vi ro på oss til å styre prosessen ut fra langsiktige behov. Vi har aldri vaklet i troen på det ferdige prosjektet, men det har vært mange utfordringer underveis for eksempel i møtet mellom arkitekter, lydeksperter og brukerne. Men resultatet er til gjengjeld blitt førsteklasses. Alle ser ut til å være fornøyd når huset nå er åpnet for publikum.

Kilden i Kristiansand er tegnet av ALA arkitekter i Helsinki i samarbeid med SMS arkitekter i Kristiansand. Da ALA vant konkurransen om det nye teater- og konserthuset på Sørlandet bestod kontoret av fire arkitekter i alderen 28-32 år. Foto: Erik Engnes

S&S: Hvis det er ett ord du vil trekke frem som det aller viktigste i en slik prosess som du her beskriver, hvilket ord er det?

Jeg tror veldig sterkt på å ansvarliggjøre styret for slike prosesser fra begynnelse til slutt. Det er enormt mange interesser som skal samkjøres i et slikt prosjekt, og mange kompetansegrupper og personer som vil være med på å påvirke prosessen. Det er også nødvendig dersom resultatet skal bli bra. Men dersom du skal lykkes med et slikt risikoprosjekt må du vite hva du har å forholde deg til som styre, og da kan for eksempel politiske skiter underveis i prosessen ofte være veldig frustrerende. Det har det ikke vært i vårt tilfelle. Den politiske forankringen har vært god på tvers av politiske skillelinjer, og vi har fått arbeide langsiktig innenfor gitte rammer uten at prosjektet som sådan har vært politisert. Dette har vært utrolig viktig, for langsiktig styring er det eneste som gir gode resultater i så store prosjekter som dette.

S&S: Sammenlignet med enkelte lignende prosjekter i hovedstaden, ser det ut til at sørlendingene har klart dette langt bedre enn kanskje forventet. Er det lettere å få til et prosjekt som Kilden i en by som Kristiansand enn i Oslo?

Nei, jeg tror ikke det. Et teater- og konserthus av denne størrelse, til en prislapp på 1,7 milliarder kroner, er et enormt løft for byen og regionen. Vår første prioritet har vært det kunstneriske, deretter det økonomiske, som blant annet skulle løses midt under en finanskrise. Men vi har som styre stått fast på de planene som ble lagt i de innledende rundene, og det har vist seg å være den beste strategien når alt kommer til alt. Vi har trodd på et fantastisk prosjekt som kommer til å bli et kulturelt løft ikke bare for kristiansanderne, men for hele regionen. Det har ikke alltid vært lett, men verken styret eller jeg har tatt på oss dette ansvaret for å bli populære. Vi har ønsket å virkeliggjøre en strategisk plan for et bedre kulturtilbud på Sørlandet. Dette er en politisk visjon det står respekt av og som vi har fått lov til å sette ut i livet.