Danmarks nye sosialdemokratiske regjering, ledet av Helle Thorning-Schmidt som her møter Europaparlamentets president Jerzy Buzek 13. oktober i år, har snudd sine konservative forgjengeres antiintegrasjonspolitikk og erklært sin forpliktelse til å være «fullt og helt med i EU».

Foto: Europaparlamentet.

Dette er friske toner i et EU hvor forpliktelse til samarbeid ikke har vært særlig fremtredende i det siste, og reduserer presset på Schengen-avtalen, som er så sentral i norsk grensepolitikk, mener Erik Dale. Ikke en dag går forbi uten en fersk artikkel om den siste utviklingen i sagaen om euroen. En ny redningspakke, et mistillitsforslag, en demonstrasjon eller nye visjoner for veier ut av krisen. Hva skjer med unionssamarbeidet?

President av Europakommisjonen, Barroso, er sist ut med et «omfattende» veikart for å «rekapitalisere bankene, redde Hellas og gi Europakommisjonen makt til å sette land som ikke er i stand til å kontrollere egen gjeld under administrasjon». Den endelige planen skal presenteres tidlig i november, men klarer Barroso å foreslå endringer som nasjonale politikere kan vedta uten fare for eget gjenvalg? Ingen vil gi milliarder til middelhavslandene, men en kollaps av euroen virker enda mindre forlokkende.

I vår egen region har Danmark avholdt et Folketingsvalg som førte til at sosialdemokratiske Helle Thorning-Schmidt ble landets første kvinnelige statsminister. Kort tid etter valget erklærte den nye regjeringen sin forpliktelse til å være «fullt og helt med i EU», til å oppheve grensekontrollene som ble innført av den forrige regjeringen og til å kvitte seg med to av Danmarks unntak, på forsvars- og justisområdet. Dette er friske toner i et EU hvor forpliktelse til samarbeid ikke har vært særlig fremtredende i det siste, og reduserer presset på Schengen-avtalen, som er så sentral i norsk grensepolitikk.

Mindre friske toner kommer fra Ukraina. I de senere år har Hviterussland og Lukasjenko blitt omtalt som Europas siste diktatur. Men etter en fersk dom mot tidligere president av Ukraina, Timosjenko, for avtaler inngått i embedet, mener mange at Hviterussland har fått en ny konkurrent. Europaparlamentet og Europakommisjonen har truet med å avlyse et besøk i Brussel av sittende president Janukovytsj om ikke dommen blir omgjort. Det kan den bli om det ukrainske parlamentet vedtar en lov som fritar Timosjenko for ansvar og dersom Janukovytsj signerer vedtaket. Om dette skjer vil det oppfattes som et av de mest betydelige resultatene av EUs naboskapspolitikk så langt.

På Vest-Balkan forventes det at Serbia skal ta ansvar om landet skal ha noe håp om å få status som kandidatland til EU. I den siste rapporten om utvidelse fra Europakommisjonen sies det at fremgang i samtalene med Kosovo er avgjørende for Serbia, mens Makedonia kan få begynne medlemskapsforhandlinger snart såfremt landet begynner med de vanskeligste kapitlene først. Dette er et tydelig signal om at EU fremdeles ønsker å spille en normativ rolle for potensielt fremtidige medlemsland, men at Europakommisjonen ikke har et spesielt sterkt ønske om å se en snarlig videre utvidelse.

For norsk forvaltning er det kanskje mer interessant at Europakommisjonen har tatt et første skritt i retning av en reform av landbrukspolitikken.

Blant forslagene som er blitt varslet er en maksimumsgrense for utbetalinger til enkeltgårdsbruk på 300.000 euro i året, en forpliktelse fra mottakere av subsidier til å sette av minst syv prosent av gårdsarealet til «økologiske formål» og en omfordeling av subsidier fra Vest-Europa til Øst-Europa. Land som Belgia, Nederland og Italia kommer på tapersiden, mens særlige de baltiske statene får betydelig økte utbetalinger. Som ventet blir forslagene møtt med protester fra landbruksorganisasjoner som mener endringene er for dybtgående og fra miljøorganisasjoner som mener de ikke går langt nok. Det blir en lang vei frem mot 2014, når de endelige endringsforslagene er ventet å bli vedtatt. Norske landbruksorganisasjoner og norsk forvaltning bør bruke tiden godt.