Lovdata er en privat stiftelse som ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo for å etablere og drive systemer for rettslig informasjon i Norge. 1. september 2010 fikk stiftelsen ny direktør, Odd Storm-Paulsen, som skal lede store utviklingsprosjekter i årene som kommer.

S&S: Lovdata er en privat stiftelse med et ideelt formål. Hvilken rolle har dere i forvaltningen av rettslig informasjon her i landet?

Storm-Paulsen: Lovdata ble etablert som en allmennyttig institusjon, som skulle opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig I informasjon. Vi holder oss strengt til dette formålet. Lovdata bidrar til utgivelsen av Norsk Lovtidend og konsoliderer lover og forskrifter kontinuerlig slik at de alltid er ajourført. Vi samarbeider med domstolene om elektronisk publisering av rettsavgjørelser og publiserer også avgjørelser fra en rekke andre organer innenfor og utenfor landets grenser.

Flere internasjonale rettskilder har fått økt betydning i norsk rett. Gjennom Lovdata fikk Norge tidligere enn de fleste andre land et helhetlig system som integrerer rettsinformasjon på tvers av stats- maktene. I dag er det fremdeles flere land innenfor EU som ikke har slike helhetlige løsninger. Da Lovdata ble opprettet, var det et poeng at Lovdata skulle være nøytralt i forhold til alle parter i rettssamfunnet. Det er en viktig del av vårt mandat og organisasjonskulturen vår.Innholdet i begrepet rettslige informasjonssystemer har utviklet seg mye siden Lovdata ble etablert, og våre baser og tjenester har utviklet seg i tråd med brukernes behov for informasjon, deres forventninger og teknologiske muligheter.

S&S: Lovdata har 23 fast ansatte og et styre med medlemmer fra fem sentrale institusjoner innen det vi kan kalle rettslivet i Norge. Hvordan arbeider dere til daglig i forhold til publikum og de institusjonene dere er styrt av?

Storm-Paulsen: Lovdatas brukere kan grovt deles i to grupper, den alminnelige borger eller publikum og de profesjonelle brukerne av Lovdatas tjenester. I forhold til den første gruppen skal vi bidra til å dekke det informasjonsbehovet som er tilstede i et velfungerende demokrati, at folk flest skal kjenne sine rettigheter og plikter og hvordan de ivaretar dem. Selv om regelverk gjøres tilgjengelig, betyr ikke det at det blir forstått. Vi får daglige henvendelser fra publikum med juridiske spørsmål, men vi skal ikke være rettshjelpere. Vi kan i noen grad bistå med søk, men ellers må vi vise til hvem som er riktig instans og hvor man kan få oversikt over hvem som gir juridisk bistand og rådgivning.

De institusjonene som styrer oss, styrer gjennom sine styrerepre- sentanter. Det er helt unntaksvis direkte kontakt mellom Lovdata og disse institusjonene i så måte. Det er imidlertid hyppig kontakt med departementene og Statsministerens kontor i prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til Norsk Lovtidend. Selv om det er veletablerte prosedyrer, er det ikke alltid klart hvordan en enkelt sak skal håndteres. Lovdata har en viktig kvalitetssikringsfunksjon i oppfølgingen av Stortingets og Regjeringens arbeid. Vi har oppmerksomheten på detaljer som andre kanskje ikke er like opptatt av og vi kan være skikkelige petimetere.

Publisering fra domstolene fungerer også etter faste rutiner, men det er likevel behov for kontakt. Også mot domstolene er det en kvalitetssikring i at vi holder oversikt over at vi får alle avgjørelser vi skal ha, og etterspør de avgjørelser vi ikke får. Vi samarbeider med universitetet i Oslo på det rettsinformatiske området, innenfor menneskerettigheter og EU-rett. Vi har også et samarbeid med advo- katforeningen om produksjon av Retstidende og selvsagt dialog om hvordan vi kan bidra i advokaters arbeid.

S&S: Lovdata står overfor store utviklingsprosjekter i 2011. Kan du si litt om hva disse går ut på, og hvilke utfordringer du som direktør regner med at du vil møte på i denne sammenheng?

Odd Storm-Paulsen er cand. polit. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og kom til stillingen fra Justisdepartementet, hvor han siden 1996 har vært avdelingsdirektør i Plan- og administrasjonsavdelingen. Her var han blant annet ansvarlig for samordning av IKT i justissektoren og IKT-sjef for departementet. Foto: Ida Næss Wangen.

Storm-Paulsen: Lovdatas løsninger er utviklet kontinuerlig over flere år og dagens løsninger vil bli erstattet av nyere teknologi. For oss er dette en nødvendig videreutvikling som gjør at vi også kan fase ut teknologi. Bla vil vi si farvel til søkemotoren SIFT som på midten av 80 tallet ble utviklet av Statens Rasjonaliseringsdirektorat, men som fremdeles er et presist og kraftig søkeverktøy. Lovdata er opptatt av å kunne møte økte forventninger og å dekke flere brukerbehov. Nyutviklingen vil gi mulighet for nye tjenester og brukertilpassede løsninger. Utfordringene kan bli mange de, å få oversikt over - og å forstå brukerbehovene, gjøre de riktige prioriteringene i valg av teknologi og løsninger, få det hele til å fungere etter intensjonene bla konverteringen av dagens løsninger. Det juridiske miljøet er relativt konservativt på teknologiområdet og å få brukerne til å akseptere nye løsninger må derfor nevnes som en selvstendig utfordring. Allerede i dag er det en utfordring å nå fram til med brukerne med de muligheter systemet gir. Jeg tror offentlige etater som f eks NAV og fylkesmennene kan effektivisere og harmonisere sin saksbehandling ved å utnytte Lovdata bedre.

S&S: Lovdata skal være selvfinansierende og mottar derfor ikke økonomisk støtte fra det offentlige eller private. Er dette en fordel eller ulempe sett i forhold til den betydningen dere har i forvaltningen av det rettslige informasjonssystemet fra et rettssikkerhetsperspektiv?

Storm-Paulsen: Jeg mener dette er en fordel fordi det bidrar til nøytralitet og dermed styrker rettssikkerheten. Da Lovdata ble opprettet som stiftelse var det blant annet fordi Lovdata skulle være uavhengig av statens budsjettprosess og på den annen side for å forhindre at Lovdata kunne bli kjøpt opp av utenlandske næringsinteresser. Disse argumentene er også gyldige i dag. Inntektsfinansiering krever at vi har nærhet til og kontakt med brukerne for å forstå deres behov. Effektivitet og rettssikkerhet går på dette området hånd i hånd. Jeg er usikker på om staten gjennom ordinære budsjettprosesser ville ha tilsvarende oppmerksomhet på verdien av et effektivt rettsinformasjonssystem for profesjonelle brukere. En test av dette, er å se på utviklingen av rettsinformasjonssystemer bla i våre naboland. Lovdata skal ikke gå med store overskudd. Overskuddet føres tilbake til videreutvikling av systemer og informasjonsbaser også i samarbeid med universitetet.

S&S: Du har tidligere vært spesielt engasjert i hvordan virksomhetene i justissektoren kan få til en bedre elektronisk samhandling og bedre kvaliteten på informasjon som brukes i offentlige beslutningsprosesser og styringen av justissektoren. Hvordan vil du bruke disse erfaringene i din nye stilling som direktør i Lovdata?

Storm-Paulsen: I justissektoren var vi enige om konseptene for elektronisk samhandling, men vi klarte ikke å prioritere IKT utvikling når andre påtrengende oppgaver måtte løses. Det tok for lang tid før vi viste resultater, og i så måte kan man forstå beslutningstakeres skepsis til å prioritere IKT. Lovdata må velge en vei der vi går skrittvis fram og samtidig realiserer tjenester løpende. Det er etter hvert kommet på plass prinsipper for felles arkitektur og elektronisk samhandling i offentlig sektor. Lovdata vil bygge på disse prinsippene, legge til rette for - og bidra til - at elektronisk samhandling kan gi høyere effektivitet og kvalitet i informasjonsforvaltning. Vårt bidrag kan særlig være innen harmonisering og strukturering av informasjon på det juridiske området. Lovdata har et unikt datagrunnlag å bygge videre på.

LOVDATA

Lovdata er en stiftelse hvis formål er å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Stiftelsen har en sentral rolle i forvaltningen av det rettslige informasjonssystem, blant annet ved en kontinuerlig konsolidering av hele det norske regelverket. Den kan også bidra til forskning og utvikling innenfor stiftelsens formål.

Lovdatas viktigste inntektskilde utg jøres av det rettslige informasjonssystemet: Lovdata Online, men også levering av trykkeklar sats eller tekst til ulike publikasjoner er økonomisk svært viktig for Lovdata. Kjente eksempler på trykksaker som Lovdata leverer teksten til er Norges Lover, Norsk Lovtidend samt Cappelen Akademiske Forlags særtrykk.

Lovdatas databaser benyttes av advokater, politi- og påtalemyndigheten, domstoler, forvaltning, bedrifter, biblioteker og undervisningssektoren.

JAN ERIK GRINDHEIM