Therese Johnsen er ekspedisjonssjef i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling I. Der har hun øverste ansvaret for forvaltningsrevisjon av Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldeparte- mentet og Nærings- og handelsdepartementet.

S&S: Hva gjør Riksrevisjonen som ikke andre kontrollorganer eller revisjonsselskaper kan gjøre?

Johnsen: Riksrevisjonen er Stortingets viktigste kontrollorgan og skal ut fra faglighet og uavhengighet gjennomføre kontroll med forvaltningen. Riksrevisjonen rapporterer til Stortinget, og våre revisjonsresultater diskuteres i plenum der. Som Stortingets kontrollorgan har vi pr definisjon en annen lojalitet til forutsetningene for de politiske vedtakene. Private revisjonsselskaper og andre kontrollorganer opererer under helt andre rammebetingelser.

Riksrevisjonen skal i sitt arbeid følge alle internasjonale standarder for offentlig revisjon. Her er det verdt å påpeke at Norge spiller en viktig rolle internasjonalt når det gjelder faglig utvikling av offentlig revisjon, samt at vi aktivt bidrar overfor utviklingsland som jobber med å bygge opp egne riksrevisjoner.

De internasjonale standardene stiller store krav til en riksrevisjons overvåking av kvaliteten på det arbeidet som utføres, og den skal ikke kunne kompromitteres av politiske, økonomiske eller andre hensyn. Det er også slik at revisjonsselskaper har og følger internasjonale standarder for offentlig revisjon, men på viktige punkter for offentlig revisjon er ikke standardene mellom offentlig og privat revisjon ensartet. Dette gjelder blant annet for forvaltningsrevisjon, hvor det bare eksisterer internasjonale standarder for offentlig revisjon. Det betyr at revisjonsselskaper ikke har samme bakgrunn og fokus mot å revidere politisk styrte organisasjoner som riksrevisjoner har.

S&S: Hvordan bidrar Riksrevisjonen til å gjøre statsforvaltningen bedre? Påvirker dere forvaltningens måte å arbeide på?

Johnsen: Riksrevisjonen bidrar til en bedre forvaltning gjennom de temaene vi tar opp. Både ved å identifisere avvik mot mål og forhold som hemmer god måloppnåelse bidrar vi til forbedringer. Både valg av temaer, metoder for å innhente revisjonsbevis og revisjonskriterier diskuteres med revisjonsobjektene, og det er full åpenhet gjennom hele prosessen.

Riksrevisjonen er oppriktig interessert i de oppfatninger departementer og virksomheter har om kvaliteten på revisjonen, og relevansen av det vi gjør. Derfor gjennomfører vi nå en brukerundersøkelse hvor de vi reviderer får anledning til blant annet å vurdere relevansen av revisjonen. Dette skjer én gang i året for regnskapsrevisjon og etter hver enkelt forvaltningsrevisjon.

Vi tar innspillene vi får gjennom disse brukerundersøkelsene på alvor. Blant annet spør vi om departementene har brukt eller planlegger å bruke en forvaltningsrevisjonsrapport for å forbedre virksomheten. Vi ønsker således at rapportene våre skal være relevante og nyttige for den som blir revidert fordi vi skal bidra til en bedre forvaltning. Nå kan man jo spørre seg hvor positiv det går an å være når man nettopp er blitt revidert. Samtidig, det ville være grunn til bekymring for oss dersom våre rapporter ikke skapte nye utfordringer for forvaltningen.

Resultatene fra årets brukerundersøkelse viser at flertallet av de som har svart har et overveiende positivt syn på resultatet av revisjonen og nytten av den. Mange forvaltningsrevisjonsrapporter blir oppfattet som relevante og ser i stor grad ut til å bli brukt i arbeidet med å forbedre virksomheten. Om en forvaltningsrevisjonsrapport blir oppfattet som relevant, gir et resultat på 3,26 på en skala fra 1 til 4. Når det gjelder spørsmålet om forvaltningsrevisjonsrapporter blir brukt til å forbedre virksomheten er resultatet enda bedre. Her er det aktuelle tallet 3,39.

Riksrevisjonen tar utgangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger. Når Stortinget er opptatt av effektivitet og gode tjenester, vil dette trekke i samme retning og påvirke revisjonens prioriteringer. Det sier Therese Johnsen, som er ekspedisjonssjef i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling I. Foto: Ida Næss Wangen.

Riksrevisjonen følger også opp resultatene av tidligere revisjoner normalt senest 3 år etter at rapporten ble behandlet av Stortinget. Resultatene av oppfølgingen publiseres i Dokument 3.1 og over- sendes Stortinget årlig. Dokument 3.1 (2010–2011) viser at det på flere områder har blitt betydelige forbedringer i styring av offentlige virksomheter og resultatoppnåelse som en følge av Riksrevisjonens undersøkelser. Dette dokumentet viser også at det på andre områder er vanskeligere å oppnå resultatforbedringer. I tillegg til at forvaltningen bruker våre rapporter til å forbedre sin praksis og på den måten følger opp revisjonsfunnene, er også en god riksrevisjon en garantist eller nødvendighet for en god forvaltning. Uten en uavhengig og profesjonell riksrevisjon, kan ikke befolkningen og de folkevalgte ha den samme tiltroen til forvaltningen. Dette betyr at forvaltningen også må vurdere det arbeidet Riksrevisjonen gjør i en større sammenheng enn bare innenfor de svakheter som evt. er avdekket i egen virksomhet, og den nytten virksomheten i den sammenhengen har.

S&S: Riksrevisjonen har innsikt og kunnskap om potensialet for utvikling og forbedring i staten. Hvordan arbeider dere for at denne kunn- skapen blir overført til forvaltningen?

Johnsen: Selv om Riksrevisjonen rapporterer resultatene til Stortinget, har vi en utstrakt kommunikasjon, både skriftlig og muntlig, med forvaltningen om resultatene av revisjonen. Det betyr at forvaltningen i hovedsak er godt kjent med Riksrevisjonens funn og vurderinger selv om våre brukerundersøkelser i departementer og etater viser at vi kan bli enda bedre til å gi veiledning som bidrar til utvikling og forbedring i forvaltningen. Vi blir også invitert til å foredra over enkelte revisjoner på interne seminarer, for styrer eller i andre fora.

S&S: Borgernes forventninger til at staten er effektiv og leverer tjenester av høy kvalitet ser ut til å øke. Betyr denne utviklingen også at Riksrevisjonens oppgaver endres i tråd med denne utviklingen?

Johnsen: Det vil hele tiden være slik at Riksrevisjonen tar utgangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger. Når Stortinget er opptatt av effektivitet og gode tjenester, vil dette trekke i samme retning og påvirke revisjonens prioriteringer.

S&S: Hvor ligger det største forbedringspotensialet for bedre styring i statlige virksomheter?

Johnsen: For det første er inntrykket at det fortsatt gjenstår en god del når det gjelder statlig styring i et langsiktig perspektiv. Det kan dessuten stilles spørsmål ved om staten har kommet langt nok i utviklingen av resultatindikatorer som gjør god styring og oppfølging mulig, spesielt når det gjelder kvalitet. For øvrig er det vårt inntrykk at aktivitet vektlegges foran resultater på mange områder, og uten at dette nødvendigvis bidrar til bedre måloppnåelse. Det er fortsatt slik at det er lettere å sette ambisiøse mål enn å følge disse opp.

RIKSREVISJONEN

Riksrevisjonen skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt. Dette g jøres g jennom revisjon, kontroll og veiledning. Riksrevisjonen bidrar effektivt til Stortingets kontroll og fremmer god forvaltning. Den har en uavhengig stilling overfor forvaltningen og rapporterer resultatene av revisjonen og kontrollen til Stortinget. Riksrevisjonen reviderer ut fra tre revisjonstyper: regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.

AASE MARTHE HORRIGMO JOHANSEN