Leder for tankesmien Civita, Kristin Clemet, har en rekke ganger påpekt at, sammenlignet med andre land, har Norge en godt fungerende offentlig sektor med en effektiv og åpen sentralforvaltning. Det betyr ikke at vi ikke har utfordringer for fremtiden med hensyn til valg av styringsverktøy og målene for effektivitet.

S&S: Hvordan kan den offentlige forvaltningen og det norske samfunnet best møte de store utfordringene den norske velferdsstaten står overfor de neste tyve årene?

Clemet: Velferdsutfordringene Norge står overfor fremover, er primært knyttet til hvordan velferdsstaten skal finansieres og hvor arbeidskraf- ten skal komme fra. Dette er politiske spørsmål, som på kort sikt bare kan løses gjennom å få flere av dem som i dag står utenfor arbeidsmarkedet i arbeid og ved å øke innvandringen gjennom en liberalisering av regelverket. På lenger sikt bør vi diskutere om vi også kan gjøre slike ting som å redusere utanningslengden for yngre mennesker, legge forholdene bedre til rette for at flere kan føde barn tidligere, eller sørge for at arbeidsstyrken har den rette kompetansen i forhold til de oppgavene den skal løse.

Når det gjelder tiltak forvaltningen kan gjøre, går det for det første på en tilpasning til den fremtiden vi vil møte med en langt mer mangfoldig, velutdannet og fleksibelt orientert befolkning, som, på godt og vondt, ikke vil akseptere å bli møtt av et sterkt og regelstyrt byråkrati. For det andre gjennom å erkjenne at skaperkraft ikke er noe som sitter ett sted, men derimot er rikelig fordelt mellom offentlig, privat og frivillig sektor, eller enkeltindivider, profesjoner og interessegrupper som kan være med på å effektivisere og åpne den offentlige forvaltningen.

Det snakkes ofte om behovet for effektivisering med utgangspunkt i kostnadseffektivitet. En effektiv statsforvaltning er langt mer enn det. Den skal også tilfredsstille borgernes behov og ønsker, og den skal sikre en god utvikling av andre samfunnssektorer. I dag er forvaltningen altfor opptatt av regelstyring og kontroll. Se bare på tildelingsbrevene til institusjoner som universiteter og høyskoler. De er altfor omfat- tende og ofte preget av en viss mangel på tillit: Den store frykten er at Riksrevisjonen skal finne noe galt i forvaltningsprosessen snarere enn å sjekke om de politiske målsetningene er oppnådd. Kanskje trenger vi en Tillitsrevisjon i tillegg til Riksrevisjonen?

S&S: Hvor ligger det største forbedringspotensialet for effektivisering av statsforvaltningen?

Clemet: Den største utfordringen er å bli enig om hvilke målsetninger statsforvaltningen har og hvordan disse kan oppnås med de ressursene vi har til rådighet. Det blir kanskje for mange i offentlig sektor som blir beskjeftiget med å besvare andre spørsmål enn de som har med oppgavene å gjøre, for eksempel å ekspedere saker oppover i systemet fremfor å løse de utfordringene forvaltningen står overfor i møtet med innbyggerne. Vi har de senere årene sett at økt valgfrihet, konkurranseutsetting og offentlig privat samarbeid (OPS) har ført til en bedre og mer effektiv forvaltning. Men slik disse virkemidlene fremstår i dag, blir de ofte offer for en politisk debatt vi ikke er tjent med.

S&S: Er den statlige forvaltningen i stand til å reformere og effektivisere seg selv, eller må et sterkere ytre press til, for eksempel fra Stortinget og media, for å oppnå dette?

Clemet: Jeg tror dette har veldig mye med incentiv- eller belønningssystemet i statsforvaltningen å gjøre: Hva slags forvaltning er det som lønner seg? Den prosess- eller resultatorienterte, den regel- eller målstyrte? Det å arbeide i offentlig forvaltning handler også om incentiv og belønning, og ofte kan det være ganske utfordrende å arbeide innenfor de rammebetingelsene den offentlige forvaltningen står overfor; det være seg de politiske signalene den skal følge, mediepresset som til tider kan bli stort, eller de menneskene og interessegruppene den møter.

Kristin Clemet er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole [NHH] og har vært leder av tankesmien Civita siden 2006, utdannings- og forskningsminister fra 2002 til 2005, og kirke, utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2002. Mellom 1998 og 2001 var hun vise- administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, mellom 1993 og 1999 redaktør av tidsskriftet Tidens Tegn, og mellom 1989 og 1993 stortingsrepresentant for Høyre. Clemet har også vær statsråd i Arbeids- og administrasjonsdepartementet, personlig sekretær i Indus- tridepartementet og ved Statsministerens kontor, og hun er utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. Foto: Civita.

S&S: Civita skal arbeide for økt oppslutning om markedsøkonomien og dens betydning for velferd, frihet og demokrati, heter det i presentasjo- nen av den tankesmien du leder. Hva betyr dette for ditt syn på offentlig forvaltning generelt?

Clemet: Jeg ser på den offentlige forvaltningen som ekstremt viktig for å ha et godt styresett og et rettsstatsorientert samfunn, samtidig som jeg er opptatt av å skape et klarere skille mellom staten, privat sektor og det sivile samfunn. Staten er en viktig regulator i et moderne samfunn, men i Norge er den også veldig sterkt engasjert som eier i næringslivet, finansiell støttespiller innen forskningen og kulturlivet, eller for den saks skyld i forhold til religionen. Staten skal beskytte oss mot hverandre, men den bør også utformes slik at den beskytter oss mot staten selv. Det er mitt prinsipielle grunnsyn på den offentlige forvaltningen.

S&S: Hvordan ser den norske statsforvaltningen utom tyve år?

Clemet: Omtrent som i dag, vil jeg tro. Det er noe i samfunnet som forandrer seg mer og oftere enn annet, og det er noe som skal være mer bestandig enn foranderlig. Den offentlige forvaltningen må nød- vendigvis være litt treg og konservativ, uten at den av den grunn ikke skal kunne forandres. Som jeg nevnte innledningsvis bør vi kanskje se nærmere på hvilke oppgaver i samfunnet det er riktig at staten tar seg av i årene som kommer, og endre den statlige forvaltningen ut fra de prioriteringene vi kommer frem til. Det er spesielt vanskelig å lede offentlige virksomheter, noe mange politikere ser ut til å glemme. Dersom vi skal få til en effektivisering av statsforvaltningen må også ledelsesaspektet tas i betraktning. Da er det viktig med klare og entydige signaler om hva vi vil med den offentlige sektor generelt og statlig forvaltning spesielt.

CIVITA

Civita er en liberal tankesmie som g jennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatt, og fremme forslag til reformer.

Civita skal fungere som et nettverk av personer med forskjellig politisk partitilknytning, og fra flere deler av samfunnet (akademia, næringsliv, media, organisasjonsliv og politikk). Civita skal være en uformell møteplass med jevnlige arrangementer av typen seminarer, foredrag, boklanseringer og lignende.

Civita skal arbeide for økt oppslutning om markedsøkonomien og dens betydning for velferd, frihet og demokrati. Civita skal også arbeide for å gi personlig ansvar og det sivile samfunn en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Civita skal søke å skape oppmerksomhet og interesse for dette g jennom forskning og utredning, publisering, seminarer, konferanser og generell opplysningsvirksomhet.

JAN ERIK GRINDHEIM