Statsråd Rigmor Aasrud er den statsråden som uten tvil har bredest portefølje i reg jeringen. Stat & Styring har møtt henne ett år etter at hun tiltrådte, og spurt om hvordan det er å ha ansvaret for alt fra reg jerin- gens forvaltningspolitikk til spørsmål knyttet til nasjonale minoriteter.

S&S. Du har sittet i regjeringen i ett år og håndtert en rekke forskjellige saker fra den svært brede porteføljen du har med blant annet å samordne fornyingsarbeidet i offentlig sektor, ansvaret for regjeringens forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, IKT-politikk, kirkesaker, den statlige arbeidsgiverpolitikken og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter. Trives du i rollen som statsråd med en så bred portefølje?

Aasrud: Det er klart at det er spennende å kunne få arbeide med en så mangslungen portefølje av saker når en har en generell og sterk interesse for politikk. For meg er det et privilegium og en stor utfordring jeg er blitt tildelt av statsministeren og det partiet jeg representerer. Du nevnte ikke at jeg også er minister for nordisk samarbeid, som er et felt jeg setter stor pris på å arbeide med. Her er vi også inne på utenrikspolitiske spørsmål, for eksempel gjennom Barentssamarbeidet, som igjen kan knyttes til arbeidet med samiske spørsmål i nord, grenseoverskridende samarbeid og lignende. Til daglig må jeg nok likevel si at det er fornyingsarbeidet i offentlig sektor som er det mest utfordrende å arbeide med.

S&S: I henhold til våre erfaringer er dette noe leserne av Stat & Styring også er svært opptatt av. Synes du fornyingsarbeidet i offentlig sektor går etter planen i forhold til din regjerings, ditt departements og dine egne interesser som statsråd med dette som ansvar? Hva er de største utfordringene i dette arbeidet?

Aasrud: Den største utfordringen i forbindelse med fornyingsarbeidet i offentlig sektor er å skape en forståelse i samfunnet generelt for at dette er noe vi må arbeide med for å kunne opprettholde de velferdstilbudene vi i dag har også i fremtiden. Med den mye omtalte eldrebølgen og en rekke andre helse- og sosialpolitiske utfordringer vi vil stå overfor i årene som kommer, vil vi måtte bruke den tilgjengelige arbeidskaften vi har på andre måter enn vi gjør i dag. For å få dette til er det nødvendig med en fornying av måten vi organiserer den offentlige sektor på. Jeg tror debatten rundt sam- handlingsreformen fikk flere til å forstå hvor viktig fornyingsarbeidet er og hvilke problemstillinger vi står overfor når det gjelder å utnytte de ressursene vi har i den offentlige sektor på en bedre måte. Det samme gjelder de sykehusomstillingene vi forsøker å gjennomføre: de viser at det er viktig hele tiden å ha en organisasjonsform i offentlig sektor som er tilpasset befolkningens behov og de ressursene vi har til rådighet.

S&S: La oss gå over til et annet felt som du også har ansvaret for: åpenhet i forvaltningen. Ved lanseringen av Offentlig elektronisk postjournal (OEP) 18. mai i fjor, sa du at prinsippet om at alle innbyggere skal kunne følge med på hva forvaltningen driver med, ”er viktig for å kunne ha et åpent og inkluderende demokrati.” Synes du forvaltningen generelt følger opp dette prinsippet, og i forhold til OEP: fungerer denne etter intensjonene?

Aasrud: Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er et virkemiddel for gjennomføring av offentlighetsprinsippet i forvaltningen og fungerer etter intensjonen, slik også tallene viser fra bruken av denne. Fra etableringen av denne ordningen 18. mai i fjor og frem til i dag, er 852 324 journalposter blitt lagt ut og økningen i antall innsynskrav har gått fra 4 629 i mai i fjor til 8 132 i desember. Rapporter fra våre underliggende etater, for eksempel fylkesmannsembetet, viser også at kravene om innsyn øker. Dette må vi si er en positiv utvikling.

Generelt har offentlig forvaltning kommet langt når det gjelder å være åpen og inkluderende, selv om vi aldri kan si oss helt ferdig. Vi forsøker gjennom bruker- og innbyggerundersøkelser å få vite

mer om hva innbyggerne mener om offentlige forvaltninge og de tjenestene de tilbys. Dette har også med åpenhet å gjøre.

Jeg mener at offentlig forvaltning bør være mest mulig åpen for de den er til for. Dette er også noe vi arbeider med i forhold til bruken av sosiale medier i forvaltningen til for eksempel samarbeid og utveksling av erfainger, men særlig for å komme i dialog med innbyggerne. Se bare påden åpne netthøringen som nå gjennom-K føres om fremtidens helse- og omsorgtjenester. Her kan vi være i dialog med brukerne og andre interessenter, som kan samhandle med forvaltningen og derved regjeringen på en helt annen måte enn tidligere.

S&S: La oss dvele litt med forholdet mellom åpenhet og sikkerhet i forvaltningen. Riksrevisjonen la i slutten av oktober frem en rapport med kritikk knyttet til mangelfull datasikkerhet i regjeringskvartalet. Som ansvarlig statsråd engasjerte du Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til å foreta en vurdering av dette. Hvordan kan vi klare balansegangen mellom å arbeide for en generelt åpnere forvaltning og sikre offentlig datasikkerhet på best mulig måte i tiden som kommer?

Aasrud: Akkurat denne saken, og en del andre saker vi har sett i det siste, dreier seg mye om rent tekniske løsninger og ikke om vi er for eller i mot et åpnere samfunn. For at innbyggerne skal ha tillit til forvaltningen må de også kunne stole på at informasjon og data som gjelder dem ikke kommer på avveie, men at forvaltningen tvert i mot har gode rutiner på datasikkerhet. Men det er klart at jo lettere tilgjengelig offentlig informasjon og data blir med innfø- ringen av stadig nye tekniske løsninger og muligheter for å etablere nye måter å arbeide på, jo større blir utfordringene på dette feltet. Derfor arbeider vi også hele tiden med dette. Men det vi i den sam- menheng også burde være opptatt av, er den manglende åpenhet og kommunikasjon mange sikkert føler overfor forvaltningen som følge av måten vi kommuniserer på. Da tenker jeg ikke på tekniske løsninger, men rett og slett ordbruken og formuleringen som brukes av den offentlige forvaltningen. Her har vi et felt som det vil være store utfordringer knyttet til fremover, ikke minst som følge av at Norge blir et mer flerkulturelt samfunn.

S&S: Vi er på begynnelsen av et nytt år og du var en gang med på å redigere en bok med tittelen ”Det lykkelige valg”. Hva ser du frem til med glede og hva gruer du deg til som minister i det nye året?

Aasrud: Først og fremst at vi får satt fornyingsarbeidet i offentlig sektor enda mer i system og at vi klarer å utnytte moderne tekno- logi og kommunikasjonsformer på en bedre og mer effektiv måte i møtet med brukerne av offentlige tjenester. Da jeg var ordfører i Gran kommune var et av de tiltakene jeg var mest stolt av å ha fått gjennomført, at vårt kommunale servicekontor var åpent også utover kommunens normale åpningstid. I dag er et slikt tiltak helt overflødig. I dag gjelder det å møte innbyggerne på nett og Regjeringen ønsker at digital kommunikasjon skal bli den primære kanalen for dialog med det offentlige. Det er digitale tjenester det i første rekke handler om, og her er vi i ferd med å kartlegge hva som allerede finnes og hva vi kan få til av nye løsninger i årene som kommer. Men vi må også se på lovverket og rutinene for offentlig saksbehandling, og ikke minst veie innføringen av nye tjenester opp mot behovet for et sterkt og godt personvern overfor innbyggerne. Det er som du forstår mye spennende å ta fatt på i det nye året.

BRUKEN AV OFFENTLIG ELEKTRONSIK POSTJOURNAL

Mellom 18. mai 2010 og 13. januar 2011, ble det publisert 852 324 journalposter på OEP.

Antall innsynskrav var 61 882, som fordelte seg på de ulike månedene slik:

Mai 4629

Juni 4523

Juli 5412

Aug.7070

Sept.8779

Okt 11375

Nov.11964

Des. 8132

Statsråd Rigmor Aasrud er sjef for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og minister for nordisk samarbeid. Hun er utdannet bedriftsøkonom fra BI og har grunnfag i forvaltningsrett fra Høgskolen i Volda og grunnfag i informasjonsrådgivning fra Høgskolen i Lillehammer. Fra 1995 til 2005 var hun ordfører i Gran kommune, deretter statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, før hun ble stortingsrepresentant for Oppland i 2009 og for ett år siden statsråd. Foto: Ida Næss Wangen.

JAN ERIK GRINDHEIM