Joakim Theodor Haagaas Lystad ble 17. september 2010 utnevnt til direktør i Arbeids- og velferdsetaten og sjef for NAV. En av grunnene til valget av Lystad var hans bakgrunn som administrerende direktør for Mattilsynet, som ble etablert i 2003 etter en sammenslåing av sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og 89 kommunale næringsmiddeltilsyn. Stat & Styring har spurt Lystad hvordan det er å lede sammenslåings- og integrasjonsprosesser i offentlig sektor.

S&S: Fra tiden din som administrerende direktør i Mattilsynet har du erfaring med å slå sammen statlige etater, integrere tidligere kommunale etater i det nye tilsynet og å motta styringssignaler fra tre departementer. Ser du noen fellestrekk mellom dette og din nye stilling som direktør i Arbeids- og velferdsetaten?

Lystad: Ja, jeg tror at erfaringen jeg har fra Mattilsynet er viktig i den jobben jeg nå har fått i NAV. Her pågår det en stor fusjonsprosess mellom ulike kulturer fra tre tidligere separate etater samtidig med at det er etablert et nytt partnerskap mellom kommune og stat. Min kunnskap og erfaring med å etablere en ”vi” følelse og å få organisasjoner til å trekke i felles retning, vil jeg ha glede av i NAV-jobben.

S&S: Som tilfellet var for Mattilsynet er også NAV-reformen et resultat av vertikale, så vel som horisontale, integrasjonsprosesser mellom styringsnivåer og sektorer i offentlig sektor. Byr dette på spesielle utfordringer for den etaten du nå er satt til å lede?

Lystad: De siste årene har NAV gjennomført opp mot 600 etableringer av NAV-kontor og andre enheter over hele landet. Å integrere medarbeidere i sosialtjenesten, trygdeetaten og Aetat innebærer sammensmelting av tre ulike kulturer. NAV-reformen har skapt en av Norges største etater. Det er en utfordring i seg selv å drifte og utvikle en så stor etat. Dessuten skal vi sikre en tydelig oppgave- og ansvarsfordeling. En videreutvikling på alle disse områdene er helt avgjørende for å kunne ta ut gevinster av NAV-reformen til beste for brukerne.

S&S: Temaet for årets SSØ-dag er ”Sammen for forbedring”. Statlige og kommunale virksomheter arbeider ofte mot de samme målene, men på ulike områder og med forskjellige aktiviteter. Er Arbeids- og velferdsetaten, og den statlige forvaltningen i Norge generelt, utstyrt med de riktige verktøyene og rette rammebetingelsene for å kunne samarbeide på tvers av styringsnivåer og sektorer på denne måten?

Lystad: NAV-reformen er et samarbeid mellom stat og kommune. Hele tanken bak reformen er å få kommunale og statlige virkemidler til å spille sammen mot et felles mål om å få flere i arbeid og aktivitet. Når det er sagt, er det også ganske krevende for de 456 NAV-kontor som nå er etablert å ha to eiere, to styringslinjer og både statlige og kommunale arbeids- og lønnsvilkår å forholde seg til. Dette skaper selvsagt utfordringer som kan gi energilekkasjer i hverdagen til NAV-medarbeiderne..

Likevel mener jeg at denne krevende styringsmodellen kan forsvares. Både kommune og stat er svært viktige velferdsaktører som gjennom NAV har en helt unik mulighet til å hjelpe mennesker til å delta i jobb og samfunnsliv.

S&S: Har din bakgrunn som forsker og tidligere ansatt i privat virksomhet noen betydning for hvordan du tenker som offentlig tjenestemann i prosesser som de vi snakker om her?

Lystad: Det er lenge siden jeg jobbet som forsker, men det er mulig at den erfaringen har vært med på å forme meg. Jeg er vitebegjærlig og vil vite mest mulig om en sak før jeg tar en beslutning.

Jeg tror også at jobben som salgssjef i et programvareselskap har gitt meg en større forståelse for nytten av IKT i moderninseringsprosesser. Jeg tror min respekt for kunnskapsbehov og min tro på IKT som effektiviseringsverktøy er nyttig for NAVs utfordringer i årene fremover..

Den nyutnevnte direktøren for Arbeids- og velferdsetaten og sjefen for NAV, Joakim Theodor Haagaas Lystad, er utdannet cand. agric. fra Norges landbrukshøgskole, og arbeidet som forsker samme sted og ved Norsk institutt for vannforskning frem til 1986. Fra 1986 til 1990 var han salgssjef i det amerikanske programvareselskapet SAS Institute AS i Norge, fra 1990 til 1995 underdirektør i Miljøverndepartementets industriseksjon, før han ble direktør for Beredskaps- og kontrollavdelingen i Statens forurensningstilsyn i 1995 og frem til 2002. Da Mattilsynet ble opprettet i 2003, ble Lystad administrerende direktør og ansvarlig for sammenslåingen av Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og 89 kommunale næringsmiddeltilsyn. Foto: Ida Næss Wangen.

ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN [NAV]

NAV ble etablert 1. juli 2006 og er den største velferds- reformen i Norge i nyere tid. På de rundt 450 NAV-kontorene som ligger spredt utover landet, arbeider ansatte fra Arbeids- og velferdsetaten og kommunen sammen om å finne gode løsninger for brukerne.

Arbeids- og velferdsetaten er den statlige delen av Arbeids- og velferdsforvaltningen, og har om lag 14 000 ansatte. Arbeids- og velferdsforvaltningen omfatter i tillegg kommuneansatte ved NAV-kontorene, til sammen rundt 17 000 medarbeidere. I tillegg utfører over hundre spesialenheter oppgaver som avlaster NAV-kontorene.

Kommunen og NAV har avtalt hvilke kommunale tjenester kontoret skal tilby. Tjenesteinnholdet i et NAV-kontor vil derfor variere fra kommune til kommune.

S&S: Mattilsynet fremstår som et tilsyn med stor troverdighet og tillitt blant skattebetalerne. Et tegn på dette er hvordan Mattilsynet skårer jevnt høyt på omdømmemålinger av offentlige etater. Er omdømmemå- linger en god indikator på i hvilken grad en offentlig virksomhet lykkes? Hvilke veivalg står du som direktør overfor før NAV har tilsvarende resultater?

Lystad: Jeg er veldig skeptisk til taktisk spill for å få et godt omdømme. Det er helt grunnleggende at et godt omdømme skapes kun gjennom å gjøre en god jobb. Omdømmemålinger sier noe om hvordan folk oppfatter etaten og det er viktig å skille mellom, de som er i kontakt med oss og mottar tjenester fra oss og de som ikke gjør det. Jeg har fått mange henvendelser fra brukere som ikke er fornøyd og jeg ønsker at vi skal gi våre brukere en bedre brukeropplevelse. For å klare det må vi gjøre en bedre jobb, både når det gjelder kvalitet, produktivitet og kundebehandling. Gjør vi det vil omdømmet vårt bli bedre.

JAN ERIK GRINDHEIM