Også i Norge trenger vi pressmekanismer for å prestere bedre i offentlig sektor. Vi må ikke bruke vår rikdom til å være mindre effektive enn de andre. I motsetning til andre land som har et sterkt effektivitetspress fra svake statsfinanser, kan vi etablere positive pressmekanismer g jennom mer samarbeid og flere sammenligninger.

Påstanden om at ”Norge er verdens beste land å bo i” er en gjenganger i de årlige målingene fra FNs utviklingsprogram. At Norge er godt land å bo i bekreftes også i den norske innbyggerundersøkelsen (2010) der 94 prosent svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med å bo i Norge. I den samme undersøkelsen svarer om lag 70 prosent at de er fornøyd med det offentlige tjenestetilbudet. Dette er et godt resultat i lys av at offentlige tjenester ikke blir bestemt fra etterspørselssiden, men av politiske mål og fastsatte budsjettrammer. Et viktig funn i innbyggerundersøkelsen er også at veien til økt brukertilfredshet først og fremst går gjennom de ansatte, det vil si de ansattes kompetanse og måten de møter brukerne på. Da er det et godt utgangspunkt at medarbeiderundersøkelsen i staten (2010) viser at vi har stolte og fornøyde statsansatte. Hele 77 prosent oppgir at de er godt fornøyd med jobben sin.

Finanskrise har vi heller nesten ikke hatt i Norge. Andre land må sette i verk omfattende sparetiltak i offentlige budsjetter, mens vi kan fortsette å øke offentlige utgifter uten skatteøkninger. Vår gunstige situasjon gir oss ”arbeidsro” til å videreutvikle velferdsstaten, mens andre land må kutte i sitt offentlige tjenestetilbud. Men svakt ytre press kan føre til mindre oppmerksomhet og vilje til å ta grep som gjør at vi ikke bare har en god offentlig sektor, men at vi også er mest mulig kostnadseffektive. I innbyggerundersøkelsen sier nesten 60 prosent at det offentlige sløser med ressursene. Flere sektoranalyser bekrefter at det er et klart effektiviseringspotensial.

Det er produktivitetsveksten som i stor grad må løse velferdsstatens langsiktige utfordringer når antall eldre som andel av den yrkesaktive befolkningen øker kraftig. Produktivitetsvekst er helt nødvendig for at vi skal opprettholde et godt og dekkende tilbud av offentlige tjenester. Med en stor offentlig sektor er det enda viktigere at også offentlig sektor bidrar godt til produktivitetsveksten. Vi må derfor fortsette å ha stort trykk på omstillinger og forbedringer i offentlig sektor.

Vi må bruke vår ”arbeidsro” til å være minst like kreative som andre land nå presses til å være. Vi må bruke vår rikdom til å ta oss råd til de effektivitetsfremmende investeringene andre land kanskje ikke har råd til. Vi må for all del ikke bruke vår rikdom til å være mer ineffektive enn de andre. Da tar det ikke mange år før rikdommen er borte.

Økt kostnadseffektivitet vil i mange sammenhenger også kunne gi bedre tjenester, for eksempel ved økt bruk av IKT. Her kan Skat- teetaten og Statens lånekasse for utdanning være forbilder. De har gått langt i å innføre elektroniske løsninger overfor sine brukere. Dette har gitt kostnadsbesparelser samtidig som de skårer høyt på tilfredshet hos sine brukere. Dette er eksempler på investeringer i effektivitet og kvalitet som vi i Norge kan gjøre mer av enn andre land, nettopp som følge av vår rikdom.

Årets SSØ-dag retter oppmerksomhet mot hvordan vi kan få en mer effektiv statsforvaltning ved å gå sammen om forbedring. Selv om statlige virksomheter ofte har svært ulike roller og oppgaver, trenger vi hverandre. Og vi trenger å bruke hverandre mer for å få mer ut av ressursene. Noen virksomheter er direkte avhengige av hverandre for å nå sine mål - som for eksempel Politiet og Utlendingsdirektoratet når det gjelder innvandring, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet når det gjelder mattrygghet og helse, og Nav og Helsedirektoratet når det

Det er produktivitetsveksten som i stor grad må løse velferdsstatens langsiktige utfordringer når antall eldre som andel av den yrkesaktive befolkningen øker kraftig, skriver direktør Marianne Andreassen i Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Foto: Ida Næss Wangen.

gjelder helserefusjoner. Men vi trenger hverandre også når vi har helt ulike faglige mål. Vi bør lære mer av hverandre når det gjelder bruk av styringsmetoder- og styringsprosesser, arbeidsprosesser og organisering. Økt samarbeid – der vi også tør å sammenligne oss mer med hverandre – bør være vår måte å etablere positive pressmekanismer på.

Mer samarbeid og sammenligning forutsetter også økt åpenhet om resultater og utfordringer. Vi trenger økt oppmerksomhet, også i offentligheten, om den viktige og omfattende verdiskapningen som skjer i offentlig sektor. Men økt åpenhet vil selvsagt også innebære et sterkere kritisk søkelys på områder der det er problemer. Det er viktig at statlige virksomheter selv i større grad viser frem både gode og mindre gode resultater, fremfor at Riksrevisjonen og media får dominere den offentlige debatten alene med sine ensidige negative innfallsvinkler.

Nettopp av denne grunn, det vil si for å øke tilgjengeligheten til erfaringsbasert kunnskap og bidra til åpenhet og læring på tvers i staten har vi etablert et eget nettsted – evalueringsportalen – for analyser og evalueringer som er gjennomført. Det viktigste er likevel at virksom- hetene selv retter blikket utover når de skal gjennomføre endringer og tiltak – for å se om det er noe å lære av andre. Sammen kan vi klare både en god og en kostnadseffektiv offentlig sektor.

MARIANNE ANDREASSEN