MAKT binder staten og styringen sammen i et politisk system. Den kan studeres individuelt eller institusjonelt ut fra interesser og intensjoner, eller relasjonelt som makt og avmakt eller makt og motmakt. Niccolò Machiavelli var den første som definerte statsmakt ut fra et rasjonelt perspektiv, mens Max Weber snakket om den politiske makt og administrative myndighets legitimitet i et moderne demokrati. I temadelen denne gang, skal vi møte de tre maktutrederne Johan P. Olsen, Øyvind Østerud og Iver B. Neumann. Med utgangspunkt i Makt- og demokratiutredningens konklusjon om politikkens rettsligg jøring og jussens politisering, skriver professor Gunnar Grendstad om Høyesterett som politisk organ, mens redaktør Jan Erik Grindheim diskuterer utfordringer knyttet til den økende myndighetsutøvelsen som foregår g jennom forvaltningsvedtak i dag. Skribent Henrik Pryser Libell viser hvordan makten reproduseres g jennom arv, mens forsker Asle Toje presenterer oss for internasjonale maktbegrep. Aase Marthe Johansen Horrigmo har vært i Bratislava og besøkt en av landets syv tenketanker, for å se på deres påvirkningsmakt i utviklingen av det slovakiske demokratiet, mens vi tradisjon tro avslutter også dette året med en rangering av Norges mektigste stat- stjenestekvinner og –menn.

Red.