En forvaltningspolitikk som setter borgeren i sentrum må være opptatt av borgerens rettsstilling overfor offentlige myndigheter og måten forvaltningsvedtak treffes og overprøves på.

Offentlig privat samarbeid

Det interkommunale selskapet Oslo Teknopol inviterte 17. november i år til et internasjonalt seminar om offentlig privat samarbeid som verktøy for regional og interregional utvikling i Den europeiske union med spesiell fokus på forskning, teknologisk utvikling og kunnskapsproduksjon. Det er interessant at et slikt initiativ kommer utenfra og arrangeres av en enhet under det statlige nivået i norsk offentlig forvaltning, fremfor den nasjonalstatlige forvaltningen selv.

Spesielt når vi ser det i sammenheng med den store nordiske infrastrukturkonferansen som ble arrangert i Helsingborg dagen etter; hvor det blant annet ble diskutert hvordan Osloregionen kan knyttes til København via Göteborg, gjennom et høyhastighetstog som vil ta to timer og tyve minutter på en strekning som i dag tar neste fire ganger så lang tid. Konferansen i Helsingborg ble arrangert av Helsingborg stad, Region Skåne og Den skandinaviske arena, mens de fleste av innlederne kom fra nasjonalstatlige myndigheter; enten departementene eller de respektive planleggingsenhetene, som alle hadde et nasjonalt perspektiv på de spørsmålene som ble diskutert.

Selv etter mer enn femti år med samarbeid mellom de nordiske landene er vi ikke kommet lenger på konkret nivå enn at ingen av de nasjonale transportplanene i Danmark, Norge eller Sverige tar inn over seg at potensialet for den grenseoverskridende langdistansetrafikken, spesielt med høyhastighetstog, antagelig er langt større enn for trafikk innenlands. Dette fikk også finansbyråd i Oslo, Kristin Vinje fra Høyre, til å si at hun fremover vil konsentrere seg om å påvirke den norske regjeringen til å se nytten av en høyhastighetsforbindelse fra Oslo til Europa snarere enn utbyggingen av slike forbindelser i Norge.

Makt

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) holdt i år sin forvaltningskonferanse over temaet ”myndighetsutøvelse gjennom forvaltningsvedtak” – et særdeles aktuelt tema dersom det er riktig som den siste Makt- og demokratiutredningen under ledelse av professor Øyvind Østerud konkluderte med, at politikken de siste årene er blitt rettsliggjort og jussen politisert. Dette burde få forvaltningen til å reflektere langt mer og oftere over den makten den besitter overfor den enkelte borger, klient eller kunde gjennom regulering og produksjon av trygder og tjenester.

I følge seniorrådgiver Svein Eriksen, som sammen med kollegene Annemor Kalleberg og Dag Solumsmoen samt stud. Jur. Vera Vikki, har skrevet rapporten som lå til grunn for årets forvaltningskonferanse, er regelverket på mange forvaltningsområder i dag blitt mer omfattende, komplekst og inngripende. Noe som bidrar til at innbyggerne blir mer avhengige av de vedtakene forvaltningen gjør. – En forvaltningspolitikk som setter borgeren i sentrum må derfor være opptatt av borgerens rettsstilling overfor offentlige myndigheter og av måten forvaltningsvedtak treffes og overprøves på, heter det i rapportens første avsnitt.

Den norske statspaternalismen

Sommerens debatt rundt monstermastene i Hardanger blåste liv i den mest klassiske av alle konflikter i norsk historie: konflikten mellom sentrum og periferi. Det er bare en løsning på denne debatten. Det er å føderalisere Norge gjennom en inndeling i fem regioner som får skatterett og mulighet til å utvikle en selvstendig politikk på alle de områdene hvor den sentraliserte norske staten i dag styrer. Da blir det kanskje høyhastighetstog fra Oslo til Europa også en gang i fremtiden.

Med ønske om god jul og et godt nytt år!

Jan Erik Grindheim

Ansvarlig redaktør