Uansett hva kommunal- og regionalminister Signe Navarsete tror, er det ikke Norsk Rødt Fe som er Norges fremste melkeku. Det er Oslo det. Navarsetes korstog mot Oslo sendte dep’et hennes rett til bunns på listen.

1 (3) Finansdepartementet

Den sindige hedmarkingen Sigbjørn Johnsen kom unna et magert revidert nasjonalbudsjett uten de store skraper. Ikke uten skadefryd og et skjelmsk sideblikk til de sydeuropeiske økonomiene som får selv Blitz til å framstå som en preussere med stålkontroll på økonomien sin, gjentok han flere ganger sitt økonomiske mantra under fremleg- gelsen av revidert nasjonalbudsjett: «Det gjelder bare å sørge for at utgiftene er mindre enn inntektene». Da vil man ha råd til å løse dagens oppgaver samtidig som man legger noe til side for fremtidens utfordringer. Som leder av arbeidet med pensjonsreformen vet Johnsen at det er mange gråhårede miner den norske økonomien kan tråkke på i tiden framover. Johnsen sier også tydelig fra at tiden for de dyrebare reformer er over også her på berget. Katolikkene kan bare gå og legge seg, nå er det gullalder for protestanter og andre lutheranere.

2 (2) Nærings- og handelsdepartementet

Næringsdepartementet er en mygg sammenlignet med de tunge depar- tementene i regjeringen, men legger noen viktige føringer, ikke minst i synet på statlig eierskap. At Giske har signalisert at staten kan selge seg ned i Norsk Hydro som følge av gigantoppkjøpet i Brasil, gjør at opposisjonen oppfører seg som hodeløse høns i stortingets korridorer. Til NTB sier Giske: – Selv om vi har en eierskapsmelding og klare føringer fra Stortinget, må vi ha en avslappet, pragmatisk og fleksibel holdning til dette. Når gode anledninger byr seg, må vi slå til, selv om vi ønsker å opprettholde et sterkt statlig eierskap». Noen vil nok kalle Giske en skamløs maktpolitiker helt uten ryggrad, men det er nå engang de som får makt.

3 (4) Statsministerens kontor

Jens har for tiden et ben i helvete og ett i himmelen. Hvor deilig det er, er avhengig av hvor schizofren han er. Å få orden på delelinja i Barentshavet etter 40-års krangling er en fet skalp i beltet. Å bli beskyldt for å lyve på Stortingets talerstol når det gjelder totalhavariet til regjeringens månelandingsprosjekt på Mongstad, må være tilsvarende plagsomt. I et land der alle oppfører seg som gjøkunger og bare vil ha mer, og faen vil ha flere, er det godt gjort å levere et så stramt revidert nasjonalbudsjett, og ha æren i behold. Aldri har så mange vært nei til EU fordi Norge har unngått kaoset vi ser på kontinentet. Regjeringen gir ikke mange stjerner i øya, men hva gjør vel det så lenge skillingene triller jevnt og trutt inn i lommeboka på folk flest.

4 (1) Riksrevisjonen

Riksrevisjonen innfører nå fengselsgaranti for de som ikke gjør som de sier. I august 2008 ble det kjent at Riksrevisjonen i en rapport til Stortinget konkluderte med at seks tidligere stortingsrepresentanter skulle ha fått til sammen rundt 5,7 millioner kroner urettmessig utbetalt i tidligpensjon. Nå mener Økokrim at Talleraas har mottatt 2,6 millioner kroner for mye i pensjon, mens beløpet for Stangeland er 536 000 kroner. Begge risikerer fengselsstraff. Siden sist er også politiets arbeid mot organisert kriminalitet slakta. Datasystemene er utdaterte,den overordna strategien er ikke der, og styringsparam- etrene finnes ikke. Riksrevisjonen fortsetter å skrive rapportene sine med blod.

5 (9) HM Jonas Gahr Støre

Støre gir ordet «glokal» en helt ny betydning. Står på stand for å redde østkantklubben Skeid den ene dagen, enda vestkantgutten Jonas, akkurat som Skillebekks egen Lillelord, kun har vært på østkanten som liten hormontung drittunge for å rane eldre kioskinnehavere, og skriver under traktater med den russiske presidenten Medvedev den andre

dagen. Nå kan noen onde tunger sikkert lure på hvorfor russerne og nordmennene ikke bestemte seg for å dele den omstridte gråsonen i to allerede på 1970-tallet, og lot det gå 40 år før denne geniale løsnin- gen kom opp, men pytt. At russerne antageligvis har saumfart hele gråsonen og funnet ut at alle olje- og gassressursene ligger på deres område, kan sikkert også innvendes om noen år, men like fullt er det en bragd å få storebror i øst til å undertegne noe som helst.

6 (nykommer) Norsk Hydro

Norsk Hydro var ikke død. 2010 har startet godt både for Hydro og for selskapets konsernsjef. I løpet av en snau måned er det gigantiske aluminiumverket Qatalum i Persiabukta åpnet, et langt bedre kvartalsresultat enn ventet lagt fram – og nå et oppkjøp i utlandet som savner sidestykke såvel i Hydros som i norsk historie. Oppkjøpet av den brasilianske giganten Vale har gjort Hydro om til et fullt integrert aluminiumsselskap med tunge eierinteresser i hele verdikjeden. Borte er dritten (kunstgjødselen til Yara og oljesanden til Statoil). Sam Eyde må være stolt av sine etterkommere, som fra starten av i Kvadraturen i Oslo rundt forrige århundreskifte, nå er blitt den ledende alumini- umsplayeren i verden

7 (-) Helse- og omsorgsdepartementet

HOD er effektivt til stede på alle sosiale medier som Facebook, Twitter, Flickr og YouTube. Foreløpig er det ingen tegn som tyder på at Sam- handlingsreformen er sporet av selv om reformens far, Bjarne Håkon Hansen, har gjort det. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å øke bevilgningene til samhandlingsreformen med 40 millioner kroner, slik at bevilgningene for 2010 totalt blir på 73 millioner kroner. Økningen kommer som en respons den store interessen helsesektoren og mange kommuner har vist for reformen. Mange steder er man kommet godt i gang med planleggingen.

8 (nykommer) Arbeidsdepartementet

Arbeidsledigheten har steget kraftig, og ligger nå rundt 10 prosent i USA og euroområdet, 8Ÿ prosent i Sverige og 7Ÿ prosent i Storbritannia. Erfaringer fra tidligere økonomiske tilbakeslag indikerer at arbeidsledigheten kan komme til å holde seg høy lenge etter at den økonomiske veksten har tatt seg opp igjen. I Norge ligger den fremdeles på 31/4-3,5, og klart under gjennomsnittet de siste 20 årene med 4,5 prosent. De 78290 registrerte arbeidsledige representerer ikke noe reservearmé for kapitalismen, ei heller en mine under velferdsstaten. Den nye arbeidsministeren Hanne Bjurstrøm har en jobb uten nedsider. Om hun lykkes å få noen stakkars jævler inn i det ordinære arbeidsmarkedet, etter å ha brukt hundrevis av millioner på arbeidsmarkedstiltak, får hun tommelen opp. Lykkes hun ikke er det bare fordi vi beveger oss så langt inn i de marginalisertes gruppene at vi ikke kan vente stort.

9 (nykommer) Samferdselsdepartementet

Samferdselsministeren har med rette eller urette fått hovedskylden for togkaoset vi har hatt de siste årene, dog med en liten bedring da alle flyene var askefaste. Men desto gledeligere er det å registrere at veisatsingen i revidert nasjonalbudsjett når nye høyder. Ikke bare klarer vi kanskje å reparere skadene som vinterkulda skapte, men hvis vi er heldig kan vi også få minst 10 meter ny vei. Over hele landet går det nå bud mellom innflytta byboere at nå er det på tide å flytte hjem igjen fordi nå er det snart kanskje asfalt på hele veien hjem.

Som leder av arbeidet med pensjonsreformen vet finansminister Sigbjørn Johnsen at det er mange gråhårede miner som den norske økonomien kan tråkke på i tiden framover. Katolikkene kan bare gå og legge seg, nå er det gullalder for protestanter og andre lutheranere. Finansdepartementet er vinneren nok en gang. Foto: Esben Johansen.

10 (-) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunalminister Navarsetes korstog mot Oslo har ikke før blitt ført til ende gjennom en rekke rådslag landet over, før nye anti-Oslotiltak settes ut i live. Kombinasjonen av en ny kommuneproposisjon og ny skattefordeling gjør sitt til at kommunesektoren får mer frie penger, og at storbyene får mer penger etter et nytt kriteriesystem fordi de har særskilte problemer. So far so good. Det er bare en hake. Det er at hovedstadstillegget, som kun Oslo nyter godt av, blir barbert kraftig. Vinninga går opp i spinninga og vel så det. Det er ikke Norsk Rødt Fe som er Norges fremste melkeku. Det er Oslo det.

Erling Fossen

erling@fossen.as