”Vi har ikke nådd målet om å redusere sykefraværet. Det er omtrent like høyt som i 2001. I det siste året har sykefraværet økt med 11 prosent. Det er en utvikling vi må snu,” sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på Arbeidsdepartementets hjemmeside når sommeren står for døren. Redaktør Jan Erik Grindheim gir i denne artikkelen en oversikt over den norske sykelønnsordningen og noen av de utfordringene de som faller utenfor arbeidsmarkedet står overfor.

Inkluderende arbeidsliv

Utgangspunktet for den voldsomme debatten rundt den norske sykelønnsordningen det siste halve året, var at avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gikk ut 31. desember 2009. I Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 22. september 2009 ble det bestemt at det skulle etableres en arbeidsgruppe med representanter for offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet, under ledelse av det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet, for å oppsummere erfaringene med IA-avtalen i inneværende periode. Arbeidsgruppen skulle også ”klargjøre og drøfte sentrale premisser for det videre IA-samarbeidet,” som det heter i rapporten ”Grunnlag for drøftinger om en ny IA-avtale” 1.

Rapporten forelå 13. november 2009 og oppsummerte erfaringene med IA-avtalen så langt, samtidig som det ble diskutert og foreslått noen sentrale premisser for det videre IA-samarbeidet. Målet med å fortsette samarbeidet var ”å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.”2 Slik det også var blitt formulert av en ekspertgruppe oppnevnt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 27. november 2009, for å vurdere administrative tiltak som kunne redusere sykefraværet. ”Bakgrunnen var en urovekkende økning i sykefraværet det siste året,” og det faktum at avtalen mellom staten og arbeidslivets parter om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gikk ut 1. mars 20103.

Støtte fremfor straff

Vinterens debatt resulterte i at Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 25. mai i år vedtok en handlingsplan for det videre arbeidet med IA-avtalen hvor det heter at: ”Oppfølging av IA-avtalen skal settes på dagsorden i felles møter for arbeidsministeren og lederne i hovedorganisasjonene minimum to ganger per år, og rapportering på aktiviteter og oppnådde resultater vil være viktige tema. En partssammensatt gruppe skal sikre systematisk oppfølging av avtalen.”4 5 Spørsmålet er hvordan sykelønnsordningen og andre offentlige tiltak kan brukes mer aktivt for at ikke stadig flere skal falle utenfor arbeidsmarkedet og den sosiale og kulturelle integreringen dette også fremmer. Det var spesielt Aftenposten som kjørte frem debatten om sykelønnsordningen i vinter, og i et intervju med klubbleder Oddvar Hølland ved offshoreverftet Aker Solutions i Egersund, satte han fingeren på noe av problemet i forholdet mellom arbeidsmarkedet og sykelønnsordningen: ”Hvorfor snakker alle om straffetiltak? Hvorfor er ingen opptatt av å motivere folk til å gå på jobb i stedet for å være hjemme?”5 Avisen kunne vise til flere bedrifter som hadde lykkes i å få ned sykefraværet gjennom å etablere mindre enheter, øke med- bestemmelsen fra de ansatte, rotasjon mellom forskjellige stillinger, tilpasning av oppgaver, tett oppfølging av den enkelte og sosiale tiltak for de ansatte. Eksemplene var Aker Solutions i Egersund med 520 ansatte, Mandal kommune med 1141 ansatte, Ski bygg med 120 ansatte, og Østfold energi i Sarpsborg med 89 ansatte.

Tiltak for å få syke i arbeid

I følge Folketrygdloven6(og tilliggende spesiallover, reguleringer og forskrifter) kan tiltakene innen sykelønns- og arbeidsmarkedsfeltet deles i tre faser: en sykdomsfase på ett år, en arbeidsavklaringsfase med rehabilitering, attføring og midlertidig uførepensjon på opptil fire år, og en uførefase som fører den enkelte over i en situasjon utenfor arbeidsmarkedet hvor det til enhver tid er åpent for å prøve seg i ulønnet arbeid eller graderte ordninger med pensjon, eller tilrettelagt arbeid, som tilbys de som har små utsikter til å få en stilling innenfor det ordinære arbeidsmarkedet. I den første fasen finnes tre former for sykemelding:

  • avventende sykemelding, som bekreftes av lege ut fra prinsipet om at helsen ikke skal bli verre ved at vedkommende er i arbeid

  • gradert sykemelding, for de som kan arbeide noe men ikke fullt ut

  • aktiv sykemelding, som brukes i fire eller åtte uker for å prøve ut om den enkelte kan arbeide eller læres opp til nye oppgaver

Nav, som er ansvarlig offentlig etat i forholdet til den sykemeldte, forsøker også hele tiden gjennom dialog og møter å følge opp de som blir borte fra arbeid og forsøker gjennom forskjellige tiltak å få arbeidstagere tilbake i jobb så raskt som mulig. Her spiller også arbeidsgiverne en viktig rolle, sammen med virksomhetenes tillitsvalgte og deres organisasjoner.

I den andre fasen, vil sykemeldte eller de som er under det som kalles arbeidsavklaring, bli tilbudt trening og kurs finansiert av Nav samt at arbeidsgiverne kan få dekket ekstrakostnader ved tilrettelegging for spesielle tiltak og arbeidstagere kan få dekket ekstra reiseutgifter. I tillegg kan det være behov for rehabilitering under sykemeldingsperioden eller etter endt periode med sykemelding, men da er det helsevesenet som tilbyr behandling og støtte.

I overgangen mellom andre og tredje fase, mellom arbeidsavklaring og uførhet, kan Nav tilby lønnstilskudd for utsatte grupper for at disse skal kunne komme tilbake i arbeid, men dette er tidsav- grenset og bare en siste utvei som tilbys arbeidstagere som er villig til å holde på ansatte ved hjelp av økonomisk støtte fra Nav for å hindre uførepensjon. Uførepensjon er den siste fasen i tiltak som

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

IA-avtalen er en intensjonsavtale mellom reg jeringen og partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstager, arbeidsplass og samfunnet som helhet. Samarbeidet startet opp i 2001, og hadde utgangspunkt i den offentlige utred- ningen Sykefravær og uførepensjonering – et inkluderende arbeidsliv fra 2000. 7 ”Avtalen skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Gjennom avtalen er det satt fokus på å redusere sykefraværet, øke avgangsalde- ren i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper i arbeidslivet.”8

Målet med IA-avtalen er å fortsette samarbeidet var ”å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Illustrasjonsfoto.

ARBEIDSLIVS- OG PENSJONSPOLITISK RÅD

IA-avtalen er underlagt det partssammensatte Arbeidslivs- og pensjonspolitiske råd, som ledes av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm som den øverste ansvarlige for oppfølgingen av avtalen på nasjonalt nivå. En partssammensatt oppfølingsgruppe har ansvaret for den løpende overvåkningen av IA-avtalen, og for å forberede diskusjonene i rådet. Oppfølgingsgruppen ledes av statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet. I tillegg er det etablert en partssammensatt faggruppe, som skal drøfte utviklingen i IA-målene, økonomiske og administrative konsekvenser av virkemiddelbruken på disse områdene og metodiske spørsmål knyttet til dette. Denne gruppen ledes av

UNDERSØKELSE AV ARBEIDSMILJØET I EUROPA

Det europeiske arbeidsmiljøorganet i EU har nylig g jennomført en sammenlignende studie av arbeidsmiljøet i 31 land, g jennom intervjuer av rundt 36 000 ansatte i offentlig og privat sektor. I Norge er undersøkelsen g jort av TNS Gallup, som har g jennomført telefonintervjuer med ledere og verneombud i 950 virksomheter, og funnet ut at syv at ti norske bedrifter foretar rutinemessige analyser av sykefraværet og ni av ti har handlingsplaner for arbeidsmiljøet.

Om lag 75 prosent av de undersøkte virksomhetene på europeisk nivå og omtrent 90 prosent av de norske, oppgir å ha et etablert system i form av en dokumentert policy, et fastsatt ledelsessystem eller en fastsatt handlingsplan for arbeidsmiljøet.

Over 80 prosent av de norske virksomhetene som har etablerte systemer for ivaretakelse av arbeidsmiljøet mener at dette har betydning for arbeidsmiljøet. Sammenliknet med europeiske virksomheter for øvrig foretar norske virksomheter i høy grad rutinemessige analyser av sykefravær. Mens over 70 prosent av norske virksomheter foretar slike analyser, er dette tilfellet for om lag 50 prosent av de europeiske totalt.

Norske og skandinaviske virksomheter bruker mye spesialisttjenester som ergonomer og psykologer i sitt helse- og sikkerhetsarbeid. Mens de her ligger over g jennomsnittet i Europa, ligger de under g jennomsnittet når det g jelder bruk av generell ekspertise som bedriftsleger, sikkerhetseksperter og generelle konsulenttjenester rettet mot arbeidsmiljø.

Svenske og norske virksomheter rapporterer i størst grad at tidspress er et problem. Samtidig rapporterer norske virksomheter, i større grad enn g jennomsnittet for de europeiske landene, at de har prosedyrer for å håndtere arbeidsrelatert stress.

Norge er det landet hvor flest virksomheter (87 prosent) rapporterer at en fagforening er representert lokalt i virksomheten, og er også blant de landene som har en særlig høy forekomst av verneombud (92 prosent).

Norge er også blant de landene hvor flest virksomheter rapporterer at de involverer de ansatte i utforming og g jennomføring av tiltak mot psykososiale arbeidsmiljøproblemer.

Les mer om arbeidsmiljøundersøkelsen på: http://osha.europa.eu/sub/esener/no/front-page/ document_view?set_language=no

dekkes av Folketrygdloven, men også her er det muligheter for å ta deltidsarbeid og tilrettelagt arbeid dersom dette kan forebygge full uførhet.

Hvem får hva?

Alle arbeidstagere her i landet har krav på sykepenger dersom de har vært i arbeid i minst fire uker før de ble syke. Utgangspunktet er en funksjonsnedsettelse på 20 prosent, som etter tre dager må dokumenteres av lege. På ett år kan arbeidstagere være borte 12 dager ut fra egenmelding, dersom disse er fordelt på fire perioder. I bedrifter som deltar i IA-avtalen, er denne ordningen utvidet.

De fleste arbeidstagerne får full lønn fra første dag i inntil ett år når de blir sykemeldt. Beløpet er begrenset opp til rundt 440 000 kroner, tilsvarende det som i Folketrygden kalles 6G, men mange arbeidsgivere betaler mer enn dette dersom den sykemeldte i utgangspunktet hadde en lønn som var høyere. Arbeidsgiverne betaler for de 16 første dagene av sykemeldingen, deretter går reg- ningen til Folketrygden.

Etter ett år går den sykemeldte eventuelt over i fase to, og såkalt arbeidsavklaringspenger. For å ha krav på dette må arbeidsevnen være redusert til minst femti prosent, og den som skal motta pengene må være bosatt eller oppholde deg i Norge og ha vært medlem av Folketrygden i minst tre år. Her faller de fleste betydelig i inntekt, fordi Folketrygden kun dekker 66 prosent av tidligere inntekt pluss eventuelle tillegg, for eksempel for barn. Fire år er normalt det lengste en person kan være på arbeidsavklaringstiltak, før vedkommende eventuelt går over på uførepensjon hvis det ikke er utsikter til å komme tilbake til inntektsgivende arbeid igjen.

Sluttnoter:

  1. Rapport fra en partssammensatt arbeidsgruppe 13. november 2009: ”Grunnlag for drøftinger om en ny IA-avtale”. Rapporten kan lastes ned fra: http://www.regjeringen.no/upload/ AID/publikasjoner/rapporter_og_planer/2009/R_IA-avtale_arbeidsgruppe.pdf

  2. Fra Arbeidsdepartementets hjemmeside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/ dok/rapporter_planer/rapporter/2009/grunnlag-for-droftinger-om-en-ny-ia-avta. html?id=589771

  3. ”Tiltak for reduksjon i sykefravær: Aktiviserings- og nærværsreform”. Ekspertgrupperapport til Arbeidsdepartementet 1. februar 2010, i følge mandat av 27. november 2009. Rapporten kan lastes ned fra: http://www.regjeringen.no/pages/2334559/R_2010_tiltak_ sykefravaer.pdf.

  4. Referert fra Arbeidsdepartementets hjemmeside 17. juni 2010. Rapporten kan lastes ned fra: http://www.regjeringen.no/upload/AD/publikasjoner/rapporter/2010/Handlings-plan_IA_2010.pdf

  5. Aftenposten 24. januar 2010, s. 2.

  6. http://www.lovdata.no/all/nl-19970228-019.html.

  7. NOU 2000: 27: Sykefravær og uførepensjonering – et inkluderende arbeidsliv. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. april 1999. Avgitt til Sosial- og helsedepar- tementet 15. september 2000. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning.

  1. . http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/tema/velferdspolitikk/inkluderende_arbeidsliv. html?id=947.

Jan Erik Grindheim

jan.erik.grindheim@statogstyring.no