Høyskolen i Lillehammer (HiL) har gjennom denne antologien tatt for seg ulike teoretiske innovasjonsperspektiver innen norsk reiseliv og opplevelsesnæringer, og presentert en rekke gode analyser i forhold til aktørroller, aktivitet, samarbeid og forståelse av innovasjon og utvikling innen denne sektoren. Boken er en samling av kunnskap fra casestudier og kartlegginger fra tidligere oppdragsforskning og den særskilte satsningen på kultur- og opplevelsesnæringene i forskningsprogrammet VRI Innland, som HiL har hatt det faglige ansvaret for. Kapitlene er delt opp i tre deler: 1) Innovasjon i reiseliv, 2) Opplevelser og 3) Regional utvikling av arrangement, med særlig fokus på OL i Lillehammer.

I første del presenterer forfatterne en grundig gjennomgang av innovasjonsteori og innovasjonsforståelse med utgangspunkt i rei- selivsnæringene, der betydningen og potensialet for denne sektoren blir diskutert i lys av norske forbrukervaner i et globalt marked. Tidligere oppfatninger er at denne sektoren har utilstrekkelig innovasjonsevne. Resultatene fra den nasjonale undersøkelsen som HiL utførte i 2008, presentert i denne boken, viser derimot en overraskende høy innovasjonsaktivitet i reiselivssektoren i Norge. HiLs funn følges opp med en analyse som viser at offentlig støtte er viktig i forhold til økt innovasjon, men at regionale og lokale kilder uten innovasjonskrav har en mer positiv påvirkning enn nasjonale virkemidler med spesifikke lønnsomhetskrav knyttet til midlene. I forhold til utvikling og tilrettelegging for denne næringen, er dette et interessant poeng å ta videre. Andre del av boken har fokus på opplevelse og opplevelsesnæ- ringen; opplevelse som produkt og betydning av identitet og emosjon som næringsgrunnlag. Her viser forfatterne hvordan forskningen på reiseliv i økende grad har flyttet seg fra fokus på infrastrukturen og nærmere innholdsleverandørene. Den siste delen av boken tar for seg verdiskapning av arrangement eller events i regioner; hvordan kan vi måle ringvirkninger og effekter av store arrangement som OL i lokalsamfunnet, og hva skjer i etterkant av store nasjonale investeringer i infrastruktur? Det regionale Norge har i økende grad tillit til at kultur og opplevelse skal gi dem konkurransefortrinn og skape ringvirkninger som økonomisk vekst, profilering og tiltrekningskraft i et globalisert marked, men er investeringene riktig plassert?

Innovasjon innen reiseliv og opplevelse kan kanskje best forstås som evnen til å kommunisere gjennom tegn og symboler. Utfordrin- gen med denne type innovasjon er at den er ofte usynlig, eller vanskelig å se, og derfor vanskelig å tiltrettelegge for. Denne næringen er kanskje mest preget av utvikling gjennom erfaringsbasert kunnskap der aktørene er mer opptatt av handling og overlevning, enn av strategiske satsninger omkring FoU. Tradisjonelle innovasjonskartlegginger av kultur og opplevelsesnæringer gir lite mening når en for eksempel spør et rockeband eller kunster om antall ansatte, eller hvor mye av deres årsomsetning som blir brukt til FoU-aktiviteter. Dette er en annen type næring med helt andre behov. Det handler om å gi konsumenter gode opplevelser, der kunden er hovedfokuset og ikke bedriften, og hvor kreativitet er selve produktet. Definisjonsfokuset som preger mye av forskningen og kartleggingene presentert i denne boken, føles ofte som en tvangstrøye som ikke helt passer, og er et typisk eksempel på at en ser på feltet fra utsiden og med virkemiddelsapparatets blikk – en top down-vinkling. Denne boken bidrar riktig nok med viktige teoretiske diskusjoner og perspektiver om innovasjon og utvikling innen opplevelsesnæringene, samtidig som den også belyser nettopp hvor vanskelig det er å strukturere og kategorisere denne sektoren. Der tall og systemer gir oss en viss forståelse, kommer vi ikke nærmere innpå hva som egentlig skal til for å forstå hvordan aktører innen opplevelsesnæringene fungerer, og hva som skal til for å forløse potensialet som ligger her. Det som savnes mest fra denne boken er et større dypdykk i hva som egentlig er drivkraften i opplevelsessektoren; hva er det som skjer når noe skjer? En bottom up-vinkling, med utgangspunkt i aktørene og på tvers av verdikjeden, vil kanskje gi oss en bedre forutsetning for å forstå innovasjonspotensialet som ligger til grunn i opplevelsesnæ- ringene.

emma.lind@agderforskning.no

REDAKTØRER: Håvard Teigen, Mehmet Mehmetoglu og Tone Haraldsen FORLAG: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, 2009