Påstander om brutalisering av arbeidslivet og rykter om en kjedelig arbeidsplass i det offentlige, er nok en gang g jort til skam i Medarbeiderundersøkelsen 2010. Stat & Styring har møtt Jan Lervik og Klaas Smith fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som har vært ansvarlig for undersøkelsen fra direktoratets side.

S&S: Det er blitt en trend at statsansatte stort sett er fornøyd med arbeidsplassen og oppgavene sine? Stemmer dette og i så fall hvorfor?

Lervik: Det stemmer at tre av fire statsansatte er fornøyd med jobben sin. Det skyldes at de har interessante oppgaver og at de får brukt evnene sine. Dette bidrar til motivasjonen, opplyser de som er fornøyd. Smith: Ja, dette ser ut til å være et gjennomgående trekk. Det interessante er at det gjelder alle lag i organisasjonen, fra topplederne og nedover. Lervik: Topplederne er de mest fornøyde, særlig de kvin- nelige topplederne. Hvorfor sier statsansatte at de er fornøyde? Tre av fire sier at det er et godt psykososialt arbeidsmiljø, og at dette er koblet til en stor grad av stolthet over å arbeide i staten. Lervik: Stolthet på arbeidsplassen er det hele 11 prosent flere som sier denne gangen enn i 2007-undersøkelsen. Dette er en markant og interessant endring. Uten at vi kan si noe konkret om årsaken. Det finnes imidlertid noen interessante kjønnsforskjeller i materialet. Smith: Det er særlig mannlige toppledere som opplever at å gjøre noe nyttig for samfunnet er spesielt motiverende.

S&S: Hvilke negative sider ved å arbeide i staten pekes det på i rapporten?

Lervik: Da kommer vi inn på forbedringspunkter. Det er bare en av fire som sier at vi har rutiner for varsling av kritikkverdige forhold. Dette må gjøres noe med. Åtte av ti sier at jobben ikke er årsak til sykdom, men det er likevel 13 prosent som oppgir arbeidsrelatert sykefravær. Begrunnelsen er tredelt: for stort arbeidspress, forholdet mellom medarbeider og leder, og det fysiske arbeidsmiljøet. Smith: Vi har i den sammenheng mye å hente på omstillings- og endringsprosesser. Det ser ut til at det er en avtagende forståelse for behovet for endringene i egen organisasjon fra toppnivå ned til medarbeidere. Vår erfaring er at topplederne primært er opptatt av å kommunisere hvorfor det er viktig å sette i gang endringsprosessene, mens mellomledere og medarbeiderne ofte mer er opptatt av hva og hvordan endringen skal skje. Rapporten viser i tillegg at det ofte er mangel på nok personell til å gjennomføre endringsprosessene. Det viser seg også at sluttresultatet av en omstillings- og endringsproses har en høyere betydning for tilfredshet blant ansatte enn bare en riktig prosess.

S&S: Er det noen funn som har overrasket dere?

Smith: Det er overraskende at en del medarbeidere sier de opplever omstillings- og endringsprosessene så negativt som de gjør. Staten er i kontinuerlig endring. Flere ansatte er godt kjent med slike prosesser og forventer resultater. Staten som arbeidsgiver har ansatte med relativ høy kompetanse og kunnskaper og jeg tror de ofte vet, eller har klare oppfatninger om, hvordan slike prosesser skal foregå, og ikke minst at det kreves resultater overfor brukerne og samfunnet som sådan. Lervik: Det er også overraskende at lederne vurderer sine lederegenskaper langt mer positivt enn hva medarbeiderne gjør. Når samtlige av lederne sier ”jeg motiverer mine medarbeidere godt”, sier bare halvparten av medarbeiderne det samme. Dette er overraskende. Smith: Vi hadde forventet forskjeller i oppfattelse, men ikke et så stort gap som det viser seg her. Spørsmålet er hvordan vi kan tolke disse funnene: er det bare et ledelsesansvar å kommunisere bedre sine arbeidsoppgaver, ansvarsområder og hverdag ovenfor sine

Jan Lervik (til venstre) og Klaas Smith er seniorrådgivere i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). De har hatt ansvaret for gjennomføringen av Medarbeiderundersøkelsen 2010 og sier at den store utfordringen fremover, blir å opprettholde og kommunisere de interessante oppgavene som kan rekruttere yngre generasjoner til en stilling i staten. Foto: Ida Næss Wangen.

medarbeidere, eller er det også medarbeidernes ansvar å ta initiativ og komme i dialog med ledelsen om hva lederskap inneholder eller skal inneholde?

S&S: Hvordan vil rapporten bli brukt for å utvikle staten som arbeidsplass?

Smith: Som en konsekvens av det vi her har påpekt, er det naturlig å se på behov for endring i lederrollen overfor høyt kompetente medarbeidere. Lervik: Dette kan også kobles til hva slags oppgaver statsansatte arbeider med. Det er et gjennomgående trekk at respondentene mener at oppgavene er mer spennende i offentlig enn privat sektor, og at dette gjør medarbeiderne fornøyd. Dette må vi vedlikeholde, og gjerne videreutvikle i årene som kommer. Ikke minst for å sikre rekrutteringen til offentlig sektor blant nye generasjoner. Smith: Yngre generasjoner virker kanskje ikke så lojale som vår generasjon, men de er like positive til staten som arbeidsplass. Ikke minst fordi staten har mange stillinger med interessante og varierte arbeidsoppgaver som krever relativ høy kompetanse. Staten som arbeidsplass kan bruke denne innsatsfaktoren aktivt for å profilere seg og tiltrekke seg flinke medarbeidere også i fremtiden.

S&S: Er undersøkelsen god nok? Har dere planer for videreutvikling?

Smith: Statistisk sett er undersøkelsen bra gjennomført, og siden vi ønsker å bygge opp tidsseriedata er det begrenset hva vi kan endre på fra gang til gang. Nå opererer vi i de fleste tilfeller med verdiskalaer på svaralternativene. Vi kunne legge inn en ekstra dimensjon: betyd- ningen svaralternativet har for den enkelte. Smith: I forbindelse med den store medarbeiderundersøkelsen i staten utvikler vi et praktisk elektronisk verktøy for medarbeiderundersøkelse som mindre og mellomstore statlige virksomheter kan benytte på egen arbeidsplass. Dette kan de få gratis ved henvendelse til Difi fra høsten av. Lervik: Det spesielle med denne modellen for medarbeiderundersøkelser er at grunnstammen av spørsmålene er fra den store medarbeiderundersøkelsen og at resultatene kan sammenlignes på tvers av enheter, slik at den enkelte arbeidsplass kan måle seg selv mot resultatene i staten 2010. Basisen er felles, men det er også rom for tilpasninger til den enkelte arbeidsplass.

MEDARBEIDERSAMTALER

  • 38 % har hatt bare en eller ingen medarbeidersamtale de tre siste årene

  • 42 % sier at avtaler g jort i medarbeidersamtalen ikke/eller i liten grad blir fulgt opp

  • Halvparten av de spurte synes medarbeidersamtalen er nyttig

PLATTFORM FOR LEDELSE

Halvparten av lederne kjenner ikke til eller har sett dokumentet Plattform for ledelse i staten

Spørreskjemaet oppgir hva som er "Plattformens" 4 fokusområder. 9 av 10 ledere sier de vil prioritere

UTVALGET

2591 av 4132 deltok i undersøkelsen, 1344 kvinner og 1247 menn

2259 medarbeidere (87 %) og 332 ledere (13 %), svarprosent: 63

ENDRINGSPROSESSER

1 av 4 forstår ikke behovet for endringene som er g jort i egen organisasjon

35 % sier at formålet og innholdet i endringsprosessene ikke er godt nok kommunisert

4 av 10 mener at endringsprosessene ikke har gitt bedre resultater for brukerne

LEDER/MEDARBEIDER

93 % av lederne mener de motiverer ansatte til å g jøre en god jobb.

47 % av de ansatte mener det samme om sin leder

81 % av lederne mener de gir tilstrekkelig tilbakemelding på medarbeidernes arbeid

48 % av medarbeiderne mener det samme om sin leder

77 % av lederne mener at de er en gode personalledere

51 % av medarbeiderne mener det samme om sin leder