TILFREDSHET I STATEN ser nok en gang ut til å være den viktigste konklusjonen som kan trekkes av medarbeiderundersøkelsen utført av Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi. Det skal bli interessant å følge denne utviklingen over tid, men like interessant kunne det ha vært å se på forholdene i Norge kontra andre land det er naturlig å sammenligne seg med: hva med å ta initiativ til et forskningsprosjekt i EUs neste rammeprogram for forskning og utvikling hvor spørsmålene fra den norske medarbeiderundersøkelsen stilles i alle de 30 EØS-landene og g jerne også på forskjellige forvaltningsnivåer og i indre og ytre etater? Som Jan Lervik og Klaas Smith fra Difi påpeker, er det overraskende at ”en del medarbeidere sier de opplever omstillings- og endringsprosessene så negativt som de g jør.” Staten er i kontinuerlig endring og i en stadig mer globalisert – og for Norge også europeisert kontekst, er det viktig å vite hvorvidt statlig ansatte her i landet reagerer annerledes på omstilling og endring enn statsansatte i andre land, eller om det er variasjoner mellom forvaltningsnivåer og strukturer på tvers av landegrensene. Spørsmålene kan knyttes til Ingunn Botheim og Dag Solumsmoens artikkel om ”Framtidens departement – 10 år etter?”, hvor de skriver: ”det kan se ut til at departementenes utfordringer har endret karakter det siste tiåret på en måte vi ikke forutså den gangen” (i år 2000, red. bemerket). Som professor II Claudio Radelli ved Universitetet i Agder sa på årets statsviterkonferanse i Kristiansand, har vi vært altfor lite opptatt av læring i offentlig forvaltning på tvers av landegrensene i Europa. (Referert i Stat & Styring 1/2010). Det er ikke bare norsk offentlig forvaltning som står overfor store omstillings- og endringsprosesser i årene som kommer. Dette er en global utfordring, som best møtes g jennom kontakt og dialog med andre forvaltningssystemer og kulturer.

Red.