Kan et departement som finner offentlighetsloven ubehagelig, etter eget godtbefinnende lage seg smutthull? I form av et vedtak, en instruks – eller i ytterste konsekvens en lovendring? Sp ø rsm å let stilles avø rsm å let stilles avrsm å let stilles avå let stilles avlet stilles av Vegard Venli og f ø rstelektor i journalistikk,ø rstelektor i journalistikk,rstelektor i journalistikk, Finn Sjue.

Å endre lover er det bare Stortinget som skal gjøre i normale tider. I et bluferdig brev til Sivilombudsmannen datert 3. mai i år innrømmer Kunnskapsdepartementet at det å saksbehandle klager på innsynsnekt fattet av universiteter og høyskoler, ikke er noe departementet ønsker å bruke tiden sin på. Tilsynela- tende tar Kunnskapsdepartementet sikte på å vedta en lovendring. Det virker som om hensikten er å frita seg selv fra offentlighetslovens plikter på et stort og viktig område.

Vil slippe innsynsklager

Departementets syn ble klart da en av artikkelforfatterne forsøkte å klage på en rekke avslag på dokumentinnsyn ved Høgskolen i Oslo. En skulle forvente at Kunnskapsdepartementet ville ha fulgt offentlighetslovens krav om at det er overordnet forvaltningsorgan som skal behandle klager på innsynsnekt, ikke det organet som har nektet innsyn. Men i stedet for å opptre i samsvar med offentlighetslovens krav, kom departementet med en klar instruks til høgskolens byråkrater om å la sakene bli avgjort av høyskolens egen klagenemnd. Det hører med til historien at det tok mer enn fem måneder fra innsynsnekt til dette svaret kom. Vi minner om at offentlighetsloven krever svar innen 10 dager.

Bukken og havresekken

Departementets instruks ble umiddelbart klaget inn for Sivilombudsmannen. Det var i tilsvarsrunden her at Kunnskapsdepartmentet kom med en overraskende ærlig forskutteringen av en mulig endring av teksten i universitets- og høyskoleloven:

Kunnskapsdepartementet legger til grunn at klage på avslag på innsynsbegjæring skal behandles av vedkommende institusjons klagenemnd, jf. universitets- og høyskolelovens paragraf 5-1. Depar- tementet ser at det ikke klart fremgår av ordlyden, og vil vurdere initiativ til å endre bestemmelsen slik at dette kommer klarere frem.

Vi mener departementets forståelse av loven både juridisk og politisk er problematisk. Dette blir som at fylkesman- nen skulle instruere kommunene om å la kommunestyret behandle innsynsklager på hemmelighold vedtatt av rådmannen. På godt norsk; dette blir å sette bukken til å passe havresekken.

Innsyn som kritisk verktøy

Nøyaktig hva de brevene som en av oss har krevd innsyn i inneholder, er det bare arkivsjefen ved Høgskolen i Oslo og noen til som vet. For hva vi vet kan de være komplett uinteressante. Men sett nå, hypotetisk, at brevene skulle dokumentere underslag, korrupsjon eller annen grov uforstand i tjenesten, til og med begått av høyskolens egne ledere? Blir det da riktig å la spørsmålet om hvorvidt infor- masjonen hører hjemme i offentligheten, bli avgjort av skolens egen klagenemnd? Tilbake til virkeligheten; heldigvis er klagenemnda ved Høgskolen i Oslo utstyrt med en god porsjon selvinnsikt. De har i påvente av Sivilombuds-mannens undersøkelser unnlatt å behandle nnsynsklagene.

Vegard Førland Venli (t.h.), medlem av Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg og journalist, Varingen, og Finn Sjue, forfatter og førstelektor i journalistikk, Høgskolen i Oslo. Foto: Ida Næss Wangen.

Når offentlighetsloven blir plagsom

HiO-nemndas avventende holdning er klok. Nemnda, som møtes en gang i måneden, har verken den juridiske kompetanse eller den uavhengighet som må til for å utføre oppgaven. Og viktigst av alt, nemnda mangler lovlig mandat. Forskriften som fulgte universitets- og høyskoleloven fra 2005, fastslår at nemndas arbeidsoppgaver er å behandle klager som dreier seg om annullering av eksamen eller prøve, utestenging og bortvisning, eller utestenging etter skikkethetsvurdering. Nemnda har verken før eller etter år 2005 befattet seg med offentlighetsloven.

Men Kunnskapsdepartementet skal ha rett i en ting. Det må en lovendring til dersom nemnda på lovlig vis skal kunne instrueres til å behandle innsynsklager. Men det er i så fall ikke universitets- og høyskoleloven som da må endres. Loven som regulerer innsyn i Norge heter offisielt offentleglova, og er allerede ferdigbehandlet gjennom årelange høringsrunder. At et departement i etterkant kommer på sidelinja med et ønske om å slippe å utføre de oppgaver loven krever av dem, kan vanskelig karakteriseres som noe annet enn oppsiktsvek- kende.

Ingen skam å snu

I sitt svar til Sivilombudsmannen er Kunnskapsdepartementet klar på et grunnleggende moment, nemlig at det er de som er ”overordnet forvaltningsorgan” for landets universiteter og høyskoler. Hvorfor ikke da ta konsekvensen av denne erkjennelsen og behandle innsynsklagene fra underordnede organer, slik offentlighetslovens paragraf 32 krever?

I skrivende stund - medio mai - er dette spørsmålet nettopp hva Sivilombudsmannen skal ta stilling til. Før ombudsmannens undersøkelser er ferdig, har minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland full anledning til å vurdere spørsmålet på nytt. Høflig å anmode departementets jurister om å behandle innsynsklagene i tråd med offentlighetsloven, er fullt mulig. Det er ingen skam å snu.

vegardfv@gmail.com