”Jobben som først er synlig når den ikke er g jort”. Det er et grunnleggende kjennetegn ved forebyggingstiltak og en bakenfor- liggende årsak til at forebyggingstiltak i mange tilfeller er vanskelige å få g jennomført. Gode samfunnsøkonomiske analyser kan bidra til at forebyggingstiltak med netto samfunnsnytte blir g jennomført. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har et inntrykk av at det er et stort potensial i staten for bedre bruk av samfunnsøkonomiske analyser som beslutningsunderlag.

For å få frem gode tiltak for samfunnet som helhet er det viktig at det gjennomføres analyser som ivaretar samfunnsperspektivet, og ikke kun får frem hvilke tiltak som er best ut fra den enkelte virksomhets perspektiv (eller budsjett). Samfunnsøkonomisk analyse er en metode som brukes for å identifisere og prioritere mellom ulike tiltak i offentlig regi som kan iverksettes for å løse reelle samfunnsbehov og oppnå et konkret samfunnsmål.

Gjennomføring av gode analyser er viktig for å ta gode beslutninger

Vi hører ofte i ulike medier om vektleggingen av reparasjon versus forebygging og hvor mye midler som bør gå til forebyggingstiltak. Hvordan bør for eksempel brannvesenet prioritere mellom å forebygge branner og beredskap for å slokke branner, hvilke tiltak skal velges i vegsektoren for å forebygge ulykker og hvor mye er det fornuftig å bruke på å forebygge legionellasmitte eller influensapandemien? Offentlige ressurser er knappe og det er derfor viktig at valg av alle offentlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte.

God metodebruk bidrar til økt informasjon i forkant av en beslutning om gjennomføring eller ikke av et tiltak. En fullstendig samfunnsøkonomisk analyse gir systematisk informasjon om nytte- og kostnadsvirkninger av ulike alternative tiltak slik at beslutningstaker får et grunnlag til å vurdere i hvilken grad ulike tiltak er samfunnsø- konomisk lønnsomme.

Veien frem til bedre beslutningsgrunnlag er kort!

I rapporten ” Forebyggingstiltak - metodisk vurdering av samfunnsø- konomiske analyser” har Senter for statlig økonomistyring (SSØ), på oppdrag fra Finansdepartementet, sett på et utvalg samfunnsøkonomiske analyser av forebyggende tiltak. Rapporten gir eksempler på god metodepraksis og viser at det er et stort potensial for å lære av hverandre ved å spre god praksis på tvers av sektorer.

SSØ har et inntrykk av at det gjennomføres lite analyser av tiltak generelt i offentlig sektor, og at forebyggingsfeltet ikke er noe unntak. I tillegg er kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene som utfø- res av varierende kvalitet. Dersom analyser hadde fulgt beste praksis fra sektorer med god metodebruk, ville dette resultert i økt kvalitet på en rekke analyser innefor andre sektorer. Her er noen tips!

OM SSØ

SSØ har ansvar for å forvalte regelverket om økonomistyring i staten. Vi fortolkar regelverket, gir råd og rettleiing og tilbyr kompetansetiltak innanfor styring:

  • mål- og resultatstyring

  • intern styring og kontroll

  • risikostyring

  • budsjettering og rekneskapsføring

  • samfunnsøkonomiske analysar og evalueringar

  • utforming av statlege tilskotsordningar

Rapporten finnes p å : www.sfso.noå : www.sfso.no: www.sfso.no

Seksjonssjef Gry Hamarsland og seniorrådgiver Elisabeth Aarseth, Senter for statlig økonomistyring. Foto: Ida Næss Wangen.

Hva er problemet (og skal det offentlige gjøre noe med det)? I praksis starter ofte en samfunnsøkonomisk analyse med at det skal utarbeides en analyse av et spesifikt tiltak. Her er det viktig å ta ett skritt tilbake. Først må de reelle behovene som motiverer for tiltak på området identifiseres og dokumenteres, dernest fastsettes konkrete mål avledet av problemstillingen.

Hva kan gjøres for å forbedre situasjonen? Dersom for eksempel målet er å fremme helsen til barn og unge er det et utall av mulige tiltak innenfor alle typer sektorer som kan iverksettes.

Hvem berøres av tiltaket? Kartlegging av aktørgrupper som påvirkes av tiltak er viktig for å få frem effektene for alle berørte grupper, og ikke minst deres interesser i ulike tiltak. Ikke sjelden vil det være slik at nytten av et tiltak høstes av andre enn de som må betale, noe som betyr at tiltaket må følges opp med for eksempel en regulering eller et økonomisk insentiv.

Tallfest nyttesiden i kroner så langt det lar seg gjøre. Det er ofte vanskeligere å måle nytten av et forebyggingstiltak enn kostnadssiden. Skal det bygges en ny gang- og sykkelsti så er investerings- og driftskost- nadene nokså greie å beregne. Men hva er nytten? Her kommer bl.a. både vurdering av helseeffekter ved økt fysisk aktivitet og redusert ulykkesrisiko inn. Hvordan beregne verdien av et spart liv? Gjennomgående for en rekke av de analyser som SSØ har sett på er at helseeffekter er blant de virkninger som i noen sektorer er vurdert som ikke mulig eller ønskelig å verdsette. Det som da skjer er at tall ofte står sterkere enn ord – og ved å ikke verdsette sentrale nyttevirkninger fremstår tiltak som mindre lønnsomme for samfunnet.

Metoder for verdsetting av liv og helse er utviklet og mye brukt, spesielt innenfor samferdselssektoren. Verdsetting av helseeffekter har stort overføringspotensial innenfor alle sektorer, og ville bidratt til mer fullstendige og bedre analyser.

Gi en faglig anbefaling på valg av tiltak! En bedre og mer fullstendig metodebruk ville høynet kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene og dermed bidratt til bedre beslutningsgrunnlag og at lønnsomme forebyggingstiltak i fremtiden kan bli høyere prioritert. SSØ er et ekspertorgan innen samfunnsøkonomisk analyse, som tilbyr kunnskap og verktøy til departementer og underliggende etater, og kan bistå enten for å komme i gang eller øke kompetansen.

gry.hamarsland@difi.no og elisabeth.aarseth@difi.no