Det kan være grunn til å se på sammenhengen mellom arbeidsledighet og uføretrygd når vi diskuterer årsaker til det høye sykefraværet her i landet.

www.statogstyring.no

Stat & Styring har fått nye nettsider. Vi ønsker med dette å gjøre tidsskriftet mer aktuelt og komme tettere på de faglige debattene som til enhver tid foregår i forvaltningen. Hjemmesiden har en kalenderfunksjon for arrangementer av alle slag, og det finnes lenker til rapporter og publikasjoner som ligger til grunn for saker vi tar opp i de skriftlige utgavene. Vi håper dere vil benytte dere av disse ordningene og melde inn konferanser, seminarer og rapporter av interesse til redaksjon@statogstyring.no. Vi vil også ta imot kortere artikler og kom- mentarer, samt selv produsere stoff knyttet til temaer som tas opp i de skriftlige utgavene. Alle som abonnerer på Stat & Styring vil bli varslet gjennom et nyhetsbrev når nye artikler og saker foreligger på hjemmesiden. Vi tror dette vil bli et positivt tilskudd til kompetanse- oppbyggingen og kunnskapsutviklingen i norsk offentlig forvaltning.

Sykelønnsordningen

Antall stønadsmottagere i yrkesaktiv alder er mer enn doblet i Norge fra 1980 til 2008 og utgjør i dag over 700 000 mennesker. Dette tilsvarer en tredjedel av den norske arbeids-styrken, og det vil si omtrent det samme antall mennesker som er ansatt i offentlig sektor i Norge. Befolkningsøkning forklarer noe av veksten, men når prosenten av stønadsmottagere har økt fra 12,1 til 22,6 i samme periode, er det grunn til å stille spørsmål ved om noe er galt med den norske sykelønnsordningen eller det samfunnet den er en del av. Det er spesielt de helserelaterte trygdeutbetalingene som har økt. Andelen uføretrygdede, mottagere av attførings- og rehabiliteringspenger og sykemeldinger utgjør nesten hele veksten i antall mennesker som i dag mottar stønader over sykelønnsordningen. Antall uføretrygdede overgår snart 350 000 og rundt 80 prosent av disse mottar ett hundre prosent stønad.

I temalederen diskuterer samfunnsøkonom Villemann Vinje fra Civita hva dette kan skyldes. Fysisk sett er folks helse blitt bedre i disse årene og når veksten i sykefraværet har vært størst blant arbeidstagere mellom 30 og 50 år – mennesker i ”sin beste alder” – er det grunn til å spørre om dette kan ha noe med arbeids- og samfunnsmoral å gjøre. Fra fagforeningenes side hører vi stadig om en brutalisering av arbeidslivet som forklaring på det økte sykefraværet, men denne påstanden finner ingen støtte blant forskerne. Derved står vi kanskje igjen med dårligere arbeidsmoral som mulig forklaring – noe 48 prosent av respondentene pekte på i en undersøkelse utført av Aftenposten tidligere i år, mens 56 prosent av norske toppledere svarte det samme i en undersøkelse utført av arbeidsgiverorganisasjonen Spekter høsten 2009.

Sammenlignende data fra Eurostat viser at i 2006 hadde Norge de høyeste sosiale utgiftene i Europa målt i det som kalles kjøpekraftspariteter. Norge lå også på topp når det gjaldt utgifter til uførhet i prosent av de totale sosiale utgiftene; mer enn tre ganger høyere enn Hellas, Italia, Frankrike og Tyskland, som kom best ut av sammenlig- ningen. Mens det kun var Island som scoret lavere enn Norge når det gjaldt utgifter til arbeidsledighet i prosent av totale sosiale utgifter. Det kan derfor være grunn til også å se på sammenhengen mellom arbeidsledighet og uføretrygd når vi diskuterer årsaker til det høye sykefraværet.

Kommunesektoren

I debattdelen tar vi denne gangen opp spørsmål knyttet til kommunesektoren. Er den nåværende kommunestrukturen tilpasset de oppgavene kommunene og fylkene står overfor i årene som kommer? Som mastergradsstudent ved Universitetet i Agder, Robert André Sørbye, påpeker, er det snart 50 år siden Schei- komiteen konkluderte med at kommune- grensene og oppgaveformene var i utakt her i landet. Tidligere assisterende fylkesmann i Vest-Agder, Lars Erik Lyngdal, mener en del av fremtidens oppgaver kan løses gjennom interkommunalt samarbeid, og ber oss se til Frankrike i den sammenheng. Mens Trond Ueland, seniorrådgiver i Sogn og Fjordane fylkeskommune, diskuterer om Vestlandsrådet kan fungere som et slikt territorielt partnerskap i et post-nasjonalt demokrati. God sommer!

Ansvarlig redaktør