MÅL- OG RESULTATSYRING er en forutsetning for offentlig forvaltning som er vedtatt i Stortinget og som definitivt har ført til en mer effektiv og resultatorientert offentlig sektor i Norge. Det sier riksrevisor Jørgen Kosmo i temaintervjuet denne gangen. Han får støtte av seniorrådgiver Ingvild Gulbrandsen, som sier at den forvaltningsrevisjonen Riksrevisjonen utfører handler om å foreta systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet og måloppnåelse, og ikke minst virkningene av Stortingets vedtak og forutsetninger. Den sterke fokuseringen på mål- og resultatstyring som Riksrevisjonen gir uttrykk for bryter fundamentalt med den rødgrønne reg jeringens sterke oppg jør med New Public Management-orienteringen i norsk offentlig forvaltning de siste tyve årene. Den kan kanskje forklares med at i Norge er Riksrevisjonen underlagt Stortinget mens den i andre land ofte er en del av den utøvende maktens egen forvaltning. Riksrevisjonen er Stortingets viktigste kontrollorgan, mens revisjonen selv kontrolleres av Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité. Der sitter Per Kristian Foss fra Høyre, som mener at Riksrevisjonens vektlegging av mål- og resultatstyring er i tråd med Stortingets interesser, mens det er et større problem at han og andre politikere ikke trekker nok erfaringer fra de rapportene som legges frem i sin politiske planlegging og praksis. Dette har fått universitetsbibliotekar Pål H. Bakka til å argumentere for at: ”Det nasjonen treng er eit organ som kan kvalitetssikra stortingsvedtaka. Programrevisjonen er nett slik kvalitetssikring i etterkant. Men skal det verta noko meir enn ein leik – eller spel for galleri – må Riksrevisjonen få mynde til å prøva løyvingsvedtak slik domstolane kan prøva lovvedtak.” That’ll be the Day, som Buddy Holly ein gong song.

Red.