ENDRING er det begrepet som best fanger utviklingen i norsk offentlig forvaltning i dagens situasjon. Som en oppfølging av statens nye lederplattform og den rødgrønne reg jeringens nyslupne forvaltningsmelding, har Fornyings- og administrasjonsdepartementet satt i gang et eget lederprogram for alle nye ledere i staten. Målet er å skape en sterkere og mer effektiv offentlig sektor g jennom bedre ledelse, ikke minst på det personalpolitiske området. Bakgrunnen er at betingelsene for den politiske styringen av offentlig politikk er mer krevende, kompleks og sammensatt enn tidligere. Slik for eksempel Charlotte Kiland og Jarle Trondal skriver i forbindelse med utflyttingen av statlige tilsyn; eller ved at stadig nye profesjoner og faglige spesialister inntar forvaltningskontorene, slik Henrik Libell viser om samfunnsviterne som har vunnet staten og bachelor-juristene som er på vei inn. Nye utfordringer gir nye styringsformer, og Anne Karin Tennås Holmen skriver denne gangen om hvordan nettverk i økende grad benyttes som styringsmekanismer for politikkutforming innen stadig flere politikkområder i Norge. Dette henger ig jen sammen med den europeiseringen og globaliseringen det norske samfunnet i dag opplever. For eksempel innen forskning og innovasjonspolitikk, som Jorunn Birgitte Værnes er opptatt av, eller i forhold til hvor vi skal plassere pengene fra det gigantiske Folketrygdfondet Norge rår over. Som direktøren for fondet, Olaug Svarva, sier: Å forvalte vår portefølje er ingen frøkensport. Det er heller ikke forvaltningen av den norske forvaltningens verdigrunnlag og tradisjoner i en stadig mer omskiftelig tid.

Red.