Leder for LO Stat Morten Øye har en fortid fra Posten og reagerte på at vi i Stat & Styring 4 2008 skrev at ” Posten er i realiteten et direktorat underlagt samferdselsdepartementet.” – Dette er ikke riktig, like lite som det er riktig at statsansatte er servile – i hvert fall ikke våre medlemmer, sier Øye.

Vi ba om et debattinnlegg og fikk et intervju – med en engasjert LO Stat-leder som tenker langt ut over egen fagforenings interesser. Denne mannen er opptatt av offentlig sektor per se og mener at det langt på vei er fagforeningenes fortjeneste at norsk offentlig sektor ikke er servil. – Hvis fagforeningene hadde vært mer konservative enn de er, kunne dette lett ha ført til en mer servil offentlig forvaltning. Men dette er ikke tilfelle. Tvert i mot har vi både initiert og vært med på en rekke omstillingsprosesser i den offentlige sektor de siste årene, som har kommet innbyggerne til gode, sier Øye.

Øye mener å ha god bakgrunn for sine meninger. Forsknings stiftelsen Fafo kom i 2006 med en rapport som støtter argumentene. Der heter det at ”forestillingen om et svulmende statsapparat med byråkrater som klamrer seg til gamle arbeidsmåter og prosedyrer, er en seiglivet myte som preger mange utspill i den politiske debatten.” – I perioden 1990-2004 ble det gjennomført 651 endringer i statlige virksomheter, og særlig de siste fem årene av denne perioden var endringstakten høy. Men det er ikke bare antall endringer som her er interessant, også formen på disse burde kanskje i større grad ha vært diskutert. På de femten årene vi her snakker om, har antall virksomheter innen statlig forvaltning gått ned med 31 prosent, mens antall statsselskaper har økt med 51 prosent, og det er de hel- og deleide statsaksjeselskapene som har økt mest. Det er klart at dette gjør noen med grunnlaget for den offentlige sektor og hvilke verdier denne skal være tuftet på.

En revolusjon

Forbundsleder Morten Øye i LO Stat ser fremtiden lyst i møte og mener at den nåværende reg jering med statsråd Heidi Grande Røys i spissen, bør gå foran med et godt eksempel ved å kaste New Public Manage- ment (NPM) på skraphaugen.

Øye nøler ikke med å kalle det som har skjedd de siste tyve årene i norsk offentlig sektor for en revolusjon, men han er uenig med dem som mener at det å fristille eller privatisere offentlige virksomheter er den eneste måten disse kan bli bedre og mer effektive på. – Jeg har aldri møtt en eneste etatssjef eller leder som har sagt at det har vært vanskelig å kjempe med fagforeninger for å få til slike nødvendige omstillinger, sier Øye. Det har selvsagt ikke bare vært jubel i disse omstillingsprosessene, men det skal da også godt gjøres. Når det har gått galt, eller ikke har fungert optimalt, har grunnen vært at regjeringen ikke har vært flink nok til å kjøre selve prosessene, i første rekke i forhold til å involvere de ansatte.

LO Stat

LO Stat er en hovedsammenslutning av LO-forbund som organiserer arbeidstakere i Staten og virksomheter tilknyttet Spekter. LO Stat representerer i underkant av 100 000 medlemmer i disse to sektorene. I tillegg til tariffspørsmål og lover og avtaler, har LO Stat også ansvar for studievirksomhet og bistand til medlemsforbundene.

Morten Øye er leder av LO Stat, noe han har vært siden års skiftet 1999/2000. Han er postansatt av yrke, og er medlem av Norsk post og kommunikasjonsforbund (Postkom).

Øye har hatt en rekke verv i fagbevegelsen, som tillitsvalgt på flere nivåer, og som leder av Den norske Postorganisasjon fra 1994 inntil han ble valgt som LO Stats leder. Han er medlem av LOs sekretariat. Øye er fra Ørsta, men bor nå i Drøbak.

Posten er ikke et direktorat underlagt Samferdselsdepartementet, slik det ble påstått i Stat & Styring 4-2008. Det er i dag en bedrift utsatt for konkurranse, og et synlig tegn på at offentlig sektor er i endring og at de ansatte mestrer disse endringene bra, sier Morten Øye i LO Stat. Posten skal frem, om så postmannen må ta bussen i Oslos vintergater.

Omstillingsprosser betyr svært ofte mye mer for den enkelte enn det de som står bak omstillingene forstår. Det mener Øye, som sier at den enkeltes situasjon må komme sterkere frem når vi gjennomfører omstillingsprosesser, for dersom vi ber den enkelte gjøre noe vesentlig annet enn tidligere, da skaper vi uro hos folk med påfølgende usikkerhet og misnøye. – Det er her vi som fagforening mener at prosessene ofte stopper opp. Forståelsen for hvordan den enkelte møter en omstillingsprosess er ikke god nok, selv ikke hos lederne, og det er der ansvaret ligger. Dersom vi har gode ledere, vil antagelig også omstillingsprosessene gå langt bedre.

Posten er det naturlige eksempelet for den tidligere postansatte Øye å vise til. Der ble det satt opp store prosjektorganisasjoner som hadde til oppgave å støtte og veilede den enkelte i de enorme omstillingsprosessene denne statsetaten gjennomgikk for få år siden. – Og det ble vellykket, sier Øye. Det var en periode i Posten da folk skjønte hva som var i ferd med å skje, og de ble redde. Men etter at de hadde vært gjennom endringene, kom mange av dem tilbake og takket for omstillingen, for de hadde fått en mer spennende jobb. Dette er også en del av bildet. Det er ikke svart hvitt. Omstilling kan være positivt dersom det foregår på riktig måte.

Myter om servilitet

Hovedproblemet for staten er i dag et dårlig omdømme, sier Øye. Fra utsiden kan det se ut som offentlig forvaltning er mer opptatt av regelstyring og interne saksbehandlingsprosedyrer enn å stå til tjeneste overfor innbyggerne. Men dette mener Øye er myter om den offentlige sektor som han gjerne vil være med å bygge ned. – Det er viktig at staten tar dette på alvor og ikke minst retter seg mot ungdommen med et mer åpent sinn som innbyr dem til å søke seg dit som førstevalg. I dag ser vi at mange ungdommer ser på ansettelse i staten som et siste alternativ, men dersom vi går inn i statens egne medarbeiderundersøkelser av hvordan statsansatte oppfatter hverdagen sin og arbeidsområdene de er engasjert i, så er svært mange av dem veldig godt fornøyd. Det er heller ikke så rart, for i statsforvaltningen spesielt, men offentlig sektor generelt, er du på en helt annen måte enn i privat sektor ofte med å utforme det samfunnet du selv er en del av. Her handler det om politikk og ikke bare penger.

Det er stort sett bare i forhold til lønn og ledelse at offentlig ansatte uttrykker en form for misnøye med sin arbeidsplass. Of- fentlig ansatte vil neppe kunne bli lønnsledende i et samfunn som det norske, men et av problemene ansatte i offentlig sektor peker på overfor overordnet ledelse, er mangel på muligheter til å uttale seg og å ha større frihet til å arbeide selvstendig, sier Øye. – Her har offentlige ledere en oppgave å gjøre: de må bli flinkere til å oppmuntre til selvstendighet og åpenhet blant sine ansatte, uten at dette selvsagt skal gå på bekostning av de spesielle oppgavene offentlig ansatte er satt til å løse overfor innbyggerne, og den rettssikkerhet, forutsigbarhet og stabilitet de skal kunne forvente av den offentlige sektor.

NPM på skraphaugen

Tross mange utfordringer: Øye ser fremtiden lyst i møte og hå- per at den nåværende regjering med statsråd Heidi Grande Røys i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, følger opp løftene om å kaste den omstridte styringsmodellen New Public Manage- ment (NPM) på skraphaugen. – Det er sannelig på tide, sier Øye, for vi må ikke tape av syne at den offentlige sektor er til for noe annet enn privat og frivillig sektor. NPM-logikken har vist seg ikke å passe spesielt i offentlig sektor, og det er derfor viktig at vi gjennom tiltak som for eksempel statens nye ledelsesplattform innser dette og leter etter nye styringsrutiner og organisasjonsformer. Men vi må ha tålmodighet, for det fotfestet NPM har hatt i norsk offentlig forvaltning de siste årene, forsvinner ikke over natten. Vi ser det spesielt i forhold til debatten rundt statlig økonomistyring, hvor bunnlinjetankegangen fra privat sektor har satt seg i ryggmargen også i offentlig sektor. Det er på tide å slå et slag for en slagkraftig offentlig sektor, basert på de tradisjonelle verdiene vi forbinder med denne i et velutviklet demokrati: forutsigbarhet, stabilitet og effektivitet.

redaksjon@statogstyring.no