Når Bush gikk ut og Obama inn, måtte vel åtte tusen byråkrater i DC helt ned til ekspedisjonssjefsnivå følge med på lasset fordi amerikanerne mener makt korrumperer. I Norge måtte også Bush sin mann - ambassadøren - reise hjem. Men han fikk lov til å vente på skoleferien. Stat og Styring har intervjuet Norges ambassadør til USA og USAs ambassadør til Norge om skiftet av president.

Byråkratbytte i Washington DC

20. januar startet Obama-administrasjonen sitt arbeid. Rundt 8000 byråkrater ble byttet ut, 2,6 millioner blir.

”Januarrengjøringen” skjer i alle amerikanske departe- menter. Oversikten over jobbene som skiftes ut finnes i The United States Government Policy and Supporting Positions, kalt ”Plum Book”. Eisenhower lagde den første ”Plum” i 1953,og den utkommer nå hvert fjerde år. Den leses som regel av interesserte kandidater. Selv om enkelte av de åtte tusen jobbene er høye stillinger, som ambassadørposter, er noen av dem bare deltidsrådgivere som får noen tusenlapper i året for sine tjenester. President Obama kommer ikke til å utpeke alle åtte tusen personlig, bare rundt tre tusen. De andre fem tusen blir igjen utpekt av dem Obama velger. 2,6 millioner statsansatte bytter ikke jobb. Kilde: US State Department.

S&S: På hvilke felt er småstaten Norge viktig for supermakten USA?

Whitley: Norge har til felles med USA at landet er villig til å ta ansvar. Norge gjør det i mange saker, for eksempel i landene Afghanistan, Sudan og Sri Lanka, og i forhold til saker som forslagene om internasjonale regler for gjennomsiktighet i statseide fond som Oljefondet. Når Norge blir en aktør, blir også vårt forhold til Norge på sitt beste. Det som skiller oss på tvers av de transatlantiske båndene er svakere enn det som binder oss sammen.

Velstanden dere har skapt kombinert med ønsket om å gjøre godt – do good – i verden, setter Norge i en situasjon der man må spørre seg hvordan og på hvilken måte. Det har ikke Norge svart på ennå. Jeg ser det diskuteres, og dette er interessant.

Strømmen: Det er seks ting som er viktig å nevne: vår olje- og gassproduksjon og spørsmål knyttet til energi og energisikkerhet, kystforvaltningen og spørsmål knyttet til havområdene og nordområdene, Pensjonsfondet Utland på grunn av dets investeringer i USA og, Norges bidrag til operasjonene i Afghanistan, som Norge har skikket svært godt, samt det forsvarspolitiske samarbeidet og klima generelt.

S&S: Hvorfor byttes byråkrater ved presidentskiftet?

Whitley: I USA skiller vi mellom ansatte byråkrater (civil servants) og politiske byråkrater (apointees). De politiske kommer som regel utenfra forvaltningssystemene. De har ikke samme egeninteresse og forsiktighet i systemet som karrierebyråkrater har og kan forvalte politikk med større frihet enn de som må passe seg av hensyn til karrieren.

Dette samme gjelder ambassadører. En av tre av USAs ambassadørposter besettes av “non-careers” ambassadører. Jeg kan ta risikoer som dem som må passe karrieren ikke kan, og jeg kan si min ærlige mening til mine overordnede. De fleste politisk utnevnte ambassadørene er som regel stasjonert i Vest-Eurpa, Karibien og Mellom-Amerika samt store land som India, Kina og Brasil. Mindre land har som regel amerikansk UDs egne folk som ambassadører. Borgerambassadøren er en tradisjon som går tilbake til den første utsendingen, Benjamin Franklin.

Advokat Wegger Chr. Strømmen

Norges ambassadør til USA 2007-

Født: 1959

Gift, to barn

Utdanning: Jurist, Universitetet i Oslo, 1984

Har forelest på UDs aspirantkurs

Norges ambassadør i Washington DC, Wegger Strømmen, hadde en ekstra vanskelig nettverkingsjobb i denne valgkampen, fordi kampen mellom Demokrat-kandidatene varte så lenge at diplomatene hans måtte “smøre” både Clinton-og Obama-kampanjen helt frem til august.

Strømmen: Amerikanerne har tradisjonelt en tro på “nye koster”, en ny start, blanke ark. Bak maktutskiftingen i USA ligger en slags ønske om “permanent amerikansk revolusjon”, en innstilling om at makt korrumperer.

S&S: Hvorfor ble du diplomat?

Whitley: Via politikken. Jeg arbeidet først som advokat, til 1993, så noen år med oppstartsbusiness, før jeg ble med i politikken på den republikanske siden, noe som førte meg til stillingen jeg har nå. Det er en personlig oppgave presidenten gir. Jeg hadde arbeidet for Det Hvite Hus i fem år før jeg meldte min interesse for en ambassadørpost. Karl Rohve var blant de som kjente meg og min far kjente presidentens far; de hadde gått på skole sammen. Mange sier ambassadørpostene brukes som en slags belønning for demsom har bidratt med god jobb i kampanjen og fundraisingen i valgkampen, men det mener jeg er helt feil.

Strømmen: Via folkeretten og UD. Jusprofesspor Torkell Opsal vekket min interesse for folkerett, og dermed gikk jeg det meste av mitt liv UD-veien istedet for advokatveien. Jeg begynte i Rettsavde- lingen, så tok jeg aspirantkurset. Strømmen var en stund advokat i Wiersholm, Melbye og Beck. Ellers har han vært byråsjef i Rettsav- delingen i UD, juridisk rådgiver for Stoltenberg som spesialutsending i det tidligere Jugoslavia, ministerråd ved FN-delegasjonen i New York, FN-ambassdør i Genève og statssekretær i UD, - under sentrumsregjeringen.

Attorney at law Bentson K. Whitley

USAs ambassadør til Norge 2006-2009

Født: 1956

Gift, fire barn

Utdanning: Jurist, University of Minnesota, 1986

Har forelest på Harvard University

Jeg var på ferie i Norge sommeren 1972. Den gangen var jeg en langhåra hippie på 16 år. Lite ante vel jeg eller noen jeg møtte da at jeg skulle komme tilbake 34 år seinere som ambassadør! Den som nok aller minst hadde trodd noe sånt den gangen var min far!

S&S: Hva tar du med deg inn i jobben fra din utdanning?

Whitley: En egenskap fra min bakgrunn jeg tar med meg er advo- katevnen: evnen til å lære mye raskt om et nytt emne. En advokat som setter seg inn i en sak må ofte skaffe seg mye teknisk kunnskap på kort tid for å vinne den saken, og den samme evnen kommer til nytte for en ambassadør. For å si det sånn er det mye jeg vet om Russland, om energisikkerhet, norsk politikk eller om Darfur-pro-blemstillingen nå som jeg ikke hadde anelse om før jeg kom hit! På en måte er man jo advokat i denne stillingen også, som fører sak i et land for sin regjering.

Strømmen: Mitt ene år som dommerfullmektig i Heggen og Frøland herredsrett på Mysen er kanskje det mest lærerike år, isolert sett, i mitt liv. Man fikk alle typer saker og lærer å veie argumenter og ta en avgjørelse. Det er en metode og en egenskap som like gjerne brukes i politikken.

S&S: Hva var din første erfaring med det land du er ambassadør i?

Whitley: Jeg var på ferie i Norge sommeren 1972. Den gangen var jeg en langhåra hippie på 16 år. Lite ante vel jeg eller noen jeg møtte da at jeg skulle komme tilbake 34 år seinere som ambassadør! Den som nok aller minst hadde trodd noe sånt den gangen var min far!

Strømmen: Jeg var utvekslingsstudent i Chicago som ung.

henrik@libell.no

Obama-kampanjen var en utfordring for norske diplomater å “nettverke” seg inn på. Clintons folk var velkjente fra tidligere administrasjoner, men Obama hadde mange ny, unge, ukjente, særlig fra Chicago. Heldigvis hadde Norges ambassadør vært utvekslingselev i Chicago. Alle bånd teller når man skal være diplomat.

I år var det til og med tre kampanjer å ”holde seg venns med” på grunn av den lange striden i Demokratene. Den norske ambas- saden pleide kontakter både i McCain, Clinton og Obama-lei-ren frem til valget var avklart 4. november i fjor. – Du kan si det var en liten bonus for oss at Clinton ble utenriksminister. Så ble mye av dobbeltarbeidet strevet verdt, oppsummerer ambassadør Strømmen. Arbeidet med å bli kjent med dem som kunne bli den nye presidentens håndgagne menn og kvinner begynte allerede høsten 2007. – Vi kartlegger hvem som gir råd til kandidatene på hvilke spørsmål og går etter de vi tror er viktigst for oss, ikke minst på energi- og klimafeltet, forteller Strømmen.

Det gjelder å være tidlig ute med å knytte kontaktene for når en kandidat endelig er valgt, da blir hans folk langt vanskeligere å få i snakk. Clintons team var det letteste å kartlegge. Mange av dem hun har med seg er kjent for oss fra Bill Clintons perioder. Obama valgte mange fra sin Chicago-klikk og de var nye for oss. McCain var en utfordring på en annen måte, fordi hans kampanje var mye mindre organisert. Mens Obama-kampanjen var laget slik at det var lett å se hvem som hadde ansvar for hva, ja, den var faktisk helt utrolig godt organisert, så var beslutningstakerne i McCain-kampanjen bevegelige mål.

– Norge har noen omdømmefordeler som vi kan bruke for å få oppmerksomhet selv om vi bare er et lite land, sier Strømmen. De viktigste fortrinnene han mener Norge har i så måte, er at de fleste i USA forbinder Norge med klima, nordområdene, Svalbard, fredsmegling og olje og gass. Det er nesten alltid plass til en norsk ambassadør på programmet hvis det er et seminar om fredsmekling i Midtøsten eller issmeltingen i Arktis. Svalbard er en liten rosin i bollen, som Norge kan skilte med. Svalbard er det mest tilgjengelige stedet på kloden der man kan se mest av klimaendringene akkurat nå, påpeker Strømmen. Blant dem som har tatt turen til Longyear- byen via NAPEP-programmet (utveksling av parlamentarikere) er John McCain og Hillary Clinton.