Jeg spør pliktskyldigst om jeg kan få en kopi, slik at Johnsen skal bli blid ig jen og jeg unngår å bli ganna av henne eller utsatt for enda værre ting av Snåsamannen. Jeg kommer meg ut av kontoret uten uhell.

«Jeg er fra Finnmark. Selvfølgelig tror jeg på Snåsamannen.»

Fram til da hadde vi snakket om måloppnåelse, positivisme, sek- tortenkning, fagfellevurderinger, kvantitav versus kvalitativ målstyring, hvem vokter vokterne, hvordan Riksrevisjonen samler inn og behandler data. Fram til da hadde Therese Johnsen framstått som selve urrasjonaliteten. Men selv her i den irrasjonelle troen på Snåsamannen ligger det et rasjonale for Johnsen:

- Vi har lange behandlingskøer, og når så mange mener de får hjelp av Snåsamannen gjør det forhåpentligvis køene kortere. Det er også nok av folk som sier at de ikke blir friske av skolemedisinen.

Et lite øyeblikk er jeg hensatt til en lavvo på Finnmarksvidda med tørka reinskjøtt, sjamaner , og en joikende Gaup i bakgrunnen. Kanskje er vi på vei til middelalderen? Men før den tid må vi tilbake til start. Riksrevisjonen. Siden 1816 har de passet på at forvaltningen ikke sløser med dine og mine skattekroner. Med Jørgen Kosmos som ny sjef har de produsert mediemat på løpende bånd; om forsvaret og svekket operativ evne, om voksne med psykiske lidelser som blir behandlet litt etter tombolametoden avhengig av hvilken region de tilhører, om humanitær bistand som verken er spesielt effektiv eller langsiktig, eller for høye pensjonsutbetalinger til selveste landsmoder Gro og fem andre tidligere stortingsre- presentanter. Riksrevisjonen har også påpekt at Terra-skandalen kunne vært unngått hadde det famøse Vik-brevet blitt behandlet på et høyere saksbehandlernivå i KRD. Når rapportene skal fremlegges går ofte Therese Johnsen to skritt bak Kosmo. Han snakker, men det er hun som er kontaktpersonen på pressemeldingene.

Johnsen er ekspedisjonssjef i Forvaltningsrevisjonsavdelingen, som hun fikk ansvar for å bygge opp i 1996. Hun leder en stab på rundt 60 personer, som skal «gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger i forvaltningen».

– Hvordan er det å bli kåret til en av Norges mektigste byråkrater?

– Selv tok jeg det ikke så tungt, men mange i avdelingen har satt pris på at deres arbeid blir sett og verdsatt.

– Dere er antageligvis like populære i forvaltningen som politiets internavdeling. Hver gang dere dukker opp vet alle at noe er galt og må undersøkes. Det er bare Frp som heier på deres rolle som vaktbikkje. Hva driver dere i det daglige arbeidet?

– At Frp heier mer på oss enn andre skyldes at de aldri har vært i posisjon og hatt ansvar får å nå ambisiøse mål med stramme budsjetter. Vår oppgave er ikke bare å avdekke snusk, men å hjelpe politikerne til å nå sine ambisiøse mål. Politikerne tenker ikke alltid på at de politiske målene er for ambisiøse i forhold til virkemidlene. Det er flere årsaker til manglende måloppnåelse. En ting er manglende ressurser, men ofte skyldes det dårlig koordinering, mellom departementene, internt mellom avdelingene og mellom profesjo- nene. Jeg liker Bjarne Håkon Hanssen som politiker og håper han lykkes veldig med sin samhandlingsreform. Det kan departementet hans trenge.

Therese Johnsen liker samhandling, ikke sektortenking. Hun synes det er trist at sentrale samordningsdepartementer som

Nærings- og handelsdepartementet, Forbruker- og administra- sjonsdepartementet og Miljøverndepartementet har så liten gjennomslagskra ftpå viktige politikkområder.

Vår oppgave er ikke bare å avdekke snusk, men å hjelpe politikerne til å nå sine ambisiøse mål. Politikerne tenker ikke alltid på at de politiske målene er for ambisiøse i forhold til virkemidlene.

De fleste samordningsdepartementene - utenom kanskje FIN og KRD, som ofte vil få støtte fra SMK - sliter med å få nødvendig oppslutning i regjeringen. To eller flere sektorentusiaster vil ofte kunne inngå allianser til fortrengsel for sterkere samordning. Det som skaper makt og innflytelse for en, vil oppleves som avmakt for andre. Synes ofte som om ulike regjeringer over tid viker tilbake for å gi samordningsdepartementer større innflytelse eller sterkere virkemidler. Ta for eksempel miljøpolitikken. Det er MD som har det overordnede ansvaret for regjeringens miljøpolitikk. Politikken er imidlertid tverrgå- ende, og mange store utfordringer hører inn under andre departementer. For eksempel ligger bærekraftig utvikling i FIN. Spørsmål knyttet til miljø og ressursforvaltning innenfor fiskeri og landbruk ligger i henholdsvis FKD og LMD. Opplegg for håndtering av CO2 er plassert i OED. Generelt er det slik at det er den enkelte statsråd som er ansvarlig for sitt område. Enkelt sagt vil dermed statsråden i MD bare få gjennomslag for sitt syn på disse sentrale miljøområdene dersom saken tas opp i regjeringen og man får nødvendig tilslutning der.

Mot slutten av fjoråret la Riksrevisjonen fram rapporten om Innovasjon Norge der de slår fast at Innovasjon Norge satser for lite på nyskaping. Bare 45 prosent av pengene har gått til innovative prosjekter, og disse prosjektene er igjen ofte lite innovative. Det er også langt igjen før Innovasjon Norges internasjonale arbeid er integrert i hele selskapets virksomhet.

– Hva er det som tilsier at Riksrevisjonen er spesielt godt egnet til å foreta forvaltningsrevisjon av forvaltningenes virkemiddelapparat? Har dere mange eksperter på klyngeorganisering og innovasjon?

– Når det gjelder målene så bruker vi Innovasjon Norges egne definisjoner på hva innovative prosjekter er. Målsettingen om en felles brukerfront var den viktigste begrunnelsen for opprettelsen av Innovasjon Norge. De mottar årlig ca. 40 oppdragsbrev fra flere departementer, fylkesmenn og fylkeskommuner. Nærings- og handelsdepartementet foretar i liten grad en faglig koordinering av disse føringene, men det må til for at Innovasjon Norges mål blir nådd. Det er bare Nærings- og handelsdepartementet som kan påta seg denne rollen.

Da Riksrevisjonen la fram sin rapport om spesialisthelsetjenesten for voksne med psykiske problemer brukte Aftenposten «total systemsvikt» som overskrift dagen etter. Kosmo ble intervjuet og hadde problemer med å huske at han tidligere har lagt frem en rapport med en så knusende dom: «- Når systemet svikter såpass totalt, må jeg bare si at jeg synes det er trist».

– Det ble brukt sterke ord i høst da rapporten ble lagt fram? – Sterke ord må til når tilfeldighetene avgjør hva slags behandling man får, mer enn hvor syk man er. Det er ingen sammenheng mellom diagnose og prioritering av pasienten, eller mellom diagnose og frist for behandling. Den såkalte prioriteringsforskriften, som skal sikre at pasienter får behandling etter hvor syke de er, praktiseres så ulikt i ulike regioner, helseforetak og institusjoner at vi mente det truet retten til et likeverdig tilbud.

– Er det her troen på Snåsamannen kommer inn?

– Det får stå for din regning.

– Dere har mye negativ makt forstått som at dere reviderer forvaltningen og påpeker ting som bør gjøres. Dere har ikke ansvaret for at ting faktisk blir gjort. Er det lite tilfredsstillende? Kan ikke departementene eller de andre statlige enhetene bare stå fram i pressen med alvorlig mine og si at dette skal vi ordne opp i, og så legge rapportene i skuffen når medias rødlys er borte?

– Vi blir lyttet til. De fleste departementene er flinke til å følge opp våre forslag til forbedringer. Uansett kommer vi tilbake og reviderer på nytt senest etter tre år, og det hører til sjeldenhetene at det ikke har skjedd endringer.

I 2005 hadde VG en overskrift der det sto: «Riksrevisjonen på tur: 66 400,- pr billett» der Therese Johnsen blir tvunget til å forsvare prioriteringene. Øynene til Johnsen blir sorte når jeg trekker fram oppslaget:

– Jeg blir sur hvis du skal skrive om dette. Vår egen revisor fant ingen klanderverdige ting ved denne reisen. Når vi reiser interkonti- nentalt er det praksis at vi reiser businessklasse. Slik har det vært og slik blir det fremover. Det gidder jeg ikke å snakke noe mer om.

– Slapp av, jeg er 189,4 cm og etter en tur over Atlanteren forbannet jeg meg på at jeg også skal fly business neste gang. Men det interessante spørsmålet er: Hvem vokter vokterne?

Johnsen klasker International Peer Review of the Performance Audit Practice of the Office of the Auditor General of Norway» (November 2005) i bordet. Internasjonale fagfellevurderinger er ikke pålagt, men Riksrevisjonen utsetter seg for disse frivillig siden de ikke har noe å skjule og er en lærende organisasjon som søker perfeksjon.

– Fagfellevurderingen viste at vi har en rekke forbedringspotensial som vi er i ferd med å rydde opp i. Alt fra bedre kommunikasjon med både Kontroll- og konstitusjonskomiteen og departementene, til høyere aktualitet og høyere tilgjengelighet for rapportene, har vi tatt tak i.

Jeg spør pliktskyldigst om jeg kan få en kopi, slik at Johnsen skal bli blid igjen og jeg unngår å bli ganna av henne eller utsatt for enda værre ting av Snåsamannen. Jeg kommer meg ut av kontoret uten uhell.

erling@fossen.as