“TIL SLUTT MÅTTE OGSÅ EIVIND REITEN GÅ AV SOM STYRELEDER I STATOILHYDRO, MEN HVEM VILLE EGENTLIG HA HAM I DET HELE TATT?”

1. (1) StatoilHydro

Selv med verdens kanskje mest arrogante og ufordragelige styreleder, Eivind Reiten, ble alle angrep på giganten like kraftfulle som å bruke sprettert mot stridsvogn. Til slutt måtte han da også gå av. Regjeringen opptrer som StatoilHydros securitas-vakter, ikke minst da de instruerte Konkurransetilsynet til å holde kjeft i forbindelse med at EU vurderte fusjonen. Norsk sokkel er i praksis monopolisert med politikernes velvilje. Fra 1.oktober er det tydelig for alle og enhver at det i praksis er StatoilHydro som styrer Norges økonomiske interesser, og at aktiv statlig eierskapspolitikk i praksis handler om å få sine folk i styrene, som da Kaci Kullman Five fikk fyken og ble erstattet med LOs egen Kjell Bjørndalen

2. (2) HM Frederik Hauge

Bellona er mer og mer identisk med Frederik Hauge, som nå styrer miljøpolitikken i Norge. Nylig ble han observert i Tabloid der han med drittungens eller føydalherrens forurettede mine krevde unnskyldning fra finansminister Kristin Halvorsen fordi hun våget å kritisere ham. Hauge ligner mer og mer på en middelalderskikkelse som i sin pompøsitet tar all kritikk personlig, og som ikke lenger diskuterer sak, men person. Men han skal ha hovedæren for at miljøvernminister Bjørnøy er stemplet som regjeringens svakeste kort og at olje- og energiminister Enoksen ble sendt med engangsbillett til rakettfeltet på Andøya. Statsråder som vil lykkes er avhengig av tommelen opp fra Hauge.

3. (3) Finansdepartementet

Det er første gang i Norgeshistorien at et departement mer eller mindre på egenhånd har knust et politisk parti. Ser man bort fra to ekstremt fomlete statsråder og at halve partiet egentlig ikke vil ha makt, er det finansminister Kristin Halvorsens manglende evne til å prege Finansdepartementets økonomiske politikk som halverte SV ved årets valg. Ingen av SVs kjernesaker har fått sin rettmessige plass i budsjettene fra Finansdepartementet, og viser dermed suverent at alle departementene må smiske med dem for å få noe gjort.

4. (-) Aker Kværner

Kjell Inge Røkke avsluttet nylig sitt fengselsopphold på Hof med å kjøpe 95 pizzaer til de andre innsatte. Det kan han koste på seg tatt i betraktning av at han lurte 4,8 milliarder ut av staten og næringsminister Dag Terje Andersen en tid tilbake ved å få staten og Wallenberg-sfæren til å kjøpe seg opp i Kværner, uvisst av hvilken grunn. Røkke har klart å gjøre regjeringen med sitt mantra om aktiv eierskapspolitikk til sin private bank.

5. (-) Norges Bank

Alle som leser utenlandske aviser frykter en global depresjon på lik linje med den vi hadde i de harde 30-åra. Helt upåvirket av den globale finansuroen setter sentralbanksjef Svein Gjerdrem opp renta for ørtende gang på rad. I en pressemelding sier Norges Bank at den globale uroen faktisk ble vurdert som et moment mot å øke renta, men at faren for økt innenlandsk prisvekst talte i motsatt retning. Sentralbanksjefen har talt, resten av Norge må bare bukke.

6. (6) Statsministerens kontor

Den rødgrønne regjeringen under ledelse av statsminister Jens Stoltenberg minner om en traust utgave av en Volvo fra 80-tallet. Ikke er den miljøvennlig eller spesielt lekker, men den tar deg dit du vil uten å mukke. Hver gang ikke departementene gjør jobben sin løfter Stoltenberg politikkfeltet over til sitt kontor, slik han har gjort med klimapolitikken som i utgangspunktet tilhører Miljøverndepartementet. Stoltenberg gjør seg også bra ved siden av Bill Clinton i New York der han forfølger sin egen kjepphest om å redusere barnedø-deligheten i verden.

7. (6) Utenriksdepartementet

Utenriksminister Støre har manøvrert UD i en global lederrolle når det gjelder Palestinas utvikling. Det må være konklusjonen etter at Giverlandsgruppen konkluderte sitt møte i New York nylig med å øke sin støtte til den palestinske selvstyremyndigheten. Gjennom Utviklingsdepartementet har også Norge fått en lederposisjon i en internasjonal arbeidsgruppe som skal se på skatteparadisers rolle når det gjelder kapitalflukt fra utviklingsland. Her har Norge en gylden mulighet til å bli policymaker, og ikke bare policyfollower.

8. (-) Olje- og energidepartementet

Kommer med på lista fordi HM Frederik Hauge har gitt den nye olje- og energiministeren Åslaug Haga tommelen opp. Det betyr at departementet får arbeidsro i tiden framover. Ved nøkkeloverrekkelsen mellom Enoksen og Haga fikk Enoksen noen tydelige ballespark for ikke å ha gjort nok med klimapolitikken, ikke minst satsingen på fornybar energi. Haga vil gjøre departementet om til selve klimadepartementet og lykkes hun, kan Norge gå fra å være fossilt brenselfetisjister til å bli bærekraftiglandet.

9. (-) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Bjarne Håkon Hansen gjør seg best som arbeidsminister og dårligst som integrasjonsminister. Men septembertallene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at de to faktisk er bedre integrert enn det Pølse-Bjarne egentlig fortjener. Ledigheten fortsetter å synke i alle aldersgrupper, alle fylker, langtidsledige, alle yrkeskategorier, og også blant minoritetene. Den beste integrasjonen gjøres ved å skaffe folk arbeid. Stoltheten av å leve av eget arbeid, og tilliten ved å få en jobb, skaper de beste forutsetninger for at også minoritetene føler seg velkommen i et land.

Beste nykommer på listen: Kjell Inge Røkke, … kommentarer overflødige – her sammen med tidligere forbundskansler i Tyskland, Gerhard Schröder. Foto: NRK.

10. (10) Kommunal- og regionaldepartementet

Fortsetter ufortrødent med å gjøre landsbygda fønky. Seneste påfunnene er å knytte til seg folka bak By:Larm i noe som heter Nisjelandet, der de kuleste bygutta skal spore opp musikktalenter fra bøgda. Også imponerende av den forrige kommunalminister Haga å gjøre hele handslingsplanen om kultur som næring om til et handlingsprogram for levende bygder. Det skal bli spennende om den nye kommunalminister Kleppa klarer å fortsette arbeidet med å fønke opp distriktene.