TO AV TRE DEPARTEMENTSANSATTE MENER AT ARBEIDET DE UTFØRER HAR MYE TIL FELLES MED ROLLEN SOM MEGLER ELLER FORHANDLER. EN AV TRE SER FELLESTREKK MELLOM SITT EGET ARBEID OG BEDRIFTSLEDERROLLEN.

Dette kommer fram av Sentraladministrasjonsundersøkelsen 2006. Her ble ansatte i departementene spurt om deres egen stilling har noe til felles med fire forskjellige yrkesroller; rollen som dommer, megler/forhandler, bedriftsleder eller forsker. Svært mange av de departementansatte (66 prosent) opplever at megling og forhandling er en viktig del av det arbeidet de utfører. Rundt halvparten av de spurte kjenner seg også godt igjen i rollen som forsker, mens en tredjedel ser likhetstrekk mellom sitt eget arbeid og bedriftslederrollen. Rollen som dommer ser imidlertid ut til å ha en mer beskjeden plass i selvbildet til de departementsan satte. Bare 25 prosent krysset av for dette alternativet.

Rundt halvparten av de spurte kjenner seg også godt ig jen i rollen som forsker, mens en tredjedel ser likhetstrekk mellom sitt eget arbeid og bedriftslederrollen.

Variasjonene mellom departementene er store. Rollen som megler eller forhandler er for eksempel mest fremtredende i Landbruksdepartementet hvor hele 81 prosent har krysset av for dette alternativet. I den andre enden av skalaen finner vi Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet hvor henholdsvis 51 og 48 prosent ser likhetstrekk mellom sitt eget arbeid og meglerrollen.

Begge de sistnevnte, sammen med Barne- og likestillingsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet skårer imidlertid høyt når det gjelder rollen som forsker. Over 60 prosent av de ansatte i disse fire departementene anser forskerrollen som en relevant modell for det arbeidet de utfører. Svakest gjenkjenning med forskerrollen finner vi i Utenriksdepartementet.

I hvilke departement oppleves så likheten med næringslivets lederskapsmodell sterkest? Det er i Nærings- og handelsdepartementet hvor hele 43 prosent av de ansatte oppgir at jobben de utfører har mye til felles med rollen som bedriftsleder. Men også i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet er det en relativt høy andel som sammenligner seg med bedriftslederen. Svakest gjenkjenning med bedriftslederrollen finner vi i departementet med sterkest fokus på arbeidstakersiden i næringslivet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Skyldes de observerte variasjonene reelle forskjeller i oppgaver og tilnærming til arbeidet eller er de i større grad uttrykk for interdepartementale kulturforskjeller? Og hva betyr stillingsnivå og fartstid i denne sammenhengen? Det er blant de mange spørsmål som en videre analyse av datamaterialet fra Sentraladministrasjonsundersøkelsen 2006 kan gi svar på.

jostein.ryssevik@ideas2evidence.com

SKRIV OG FORTELL

Stat & Styring vil bringe mer statistikk fra denne og andre undersøkelser av den offentlige forvaltningen i Norge. Dersom noen av dere har kommentarer eller spørsmål til dataene, ta kontakt med oss i redaksjonen (redaksjon@statogstyring.no). Vi tar gjerne i mot bidrag i form av kortere og lengre artikler og kommentarer.

SENTRALADMINISTRASJONSUNDERSØKELSEN

Sentraladministrasjonsundersøkelsen 2006 er en representativ spørreskjemaundersøkelse gjennomført blant ansatte i alle departement og direktorat om trekk ved arbeidsformer, personell og beslutningsprosesser. Dataene som er gjengitt her gjelder bare de ansatte i departementene.

Undersøkelsen er finansiert av Universitetet i Bergen ved Meltzerfondet, ARENA og Universitetet i Oslo og er gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Agder og Norsk Institutt for by- og regionforskning. Professor Per Lægreid ved Rokkansenteret og Universitet i Bergen, og professorane Tom Christensen og Morten Egeberg ved Universitetet i Oslo er prosjektledere for undersøkelsen.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) stod for det tekniske gjennomføringen. Dataene i dette oppslaget er gjengitt med tillatelse fra prosjektlederne.