STATKRAFTS HISTORIE ER KOMMET I TRE BIND. VED LANSERINGEN UTTALTE TIDLIGERE STATSRÅD FINN KRISTENSEN AT DAGENS STATLIGE NÆRINGSNØYTRALE INDUSTRIPOLITIKK ER BLODFATTIG.

«Vi kan ikke bare kreve fra bedriftene at de må stille opp for sine ansatte, staten må også stille opp for bedriftene og den enkelte dersom vi skal få til vellykkede endringsprosesser.» Det sier en av Norges fremste industrikjennere, tidligere statsråd og direktør i Statoil, Finn Kristensen.

Foto: Pål Hansen, Scanpix.

Finn Kristensen er en av våre aller mest erfarne ministere innen industri- og næringsutvikling, med hele fem statsrådsposter i alle de tunge departementene industri, næring, olje- og energi i perioden 1981-1993. Han har også vært direktør i Statoil 1989-1994, og sittet mange år på Stortinget. Ingen kjenner norsk industripolitikk som Finn Kristensen. Stat & Styring har spurt ham om synet på dagens og fremtidens norske industripolitikk med utgangspunkt i et innlegg han holdt 13. desember 2006, ved lanseringen av Statkrafts trebinds historie.

S&S: Statkrafts historiske utvikling er en historie om norsk industriutvikling. Hva kjennetegner denne og hva er så spesielt med Statkraft i denne sammenheng?

Kristensen: Dette er historien om hvor viktig visjoner og pågangsmot, evne og vilje har vært for å skape et solid grunnlag for det industrielle Norge. Det er utrolig spennende å tenke på at det disse veteranene la til rette for har vår generasjon høstet av, på en industriell og miljømessig fordelaktig måte. Halvparten av vårt energiforbruk er i dag basert på elektrisitet, som kommer fra en kilde som ikke slipper ut et gram CO2. Det er ikke mange land som kan skryte av en like miljøvennlig kraftkrevende industri som Norge, en industri som også har skapt langsiktige verdier i det norske samfunnet.

S&S: Som industriminister, næringsminiser og olje- og energiminister, hva var de største utfordringene du hadde og hva vil du si er de største utfordringene for dagens ministere i dine tidligere departementer?

Kristensen: Enhver industri- eller næringsminister må hver dag forholde seg til et finansdepartement som ser hver eneste investerte krone som en tapt krone, og andre ministere og politikere som heller vil bruke penger enn å tjene dem. Slik vil det alltid være i et demokrati. Av konkrete utfordringer for meg som statsråd var det omstillingene i norsk industri som følge av den økte globale konkurransen på 1980-tallet som var det tøffeste. Først Horten Verft, deretter Kongsberg og til slutt Mo i Rana. Dette var store omstillingsprosjekter, som krevde statlig innsats for å skape noe nytt og bedre for norsk økonomi, det norske samfunnet og de enkeltskjebnene dette gjaldt. Det er nå engang slik at nedleggelser av arbeidsplasser og tvungne omstillinger er noe de fleste ser negativt på fordi de vet hva de har, men ikke hva de får. Derfor må samfunnet komme inn og hjelpe både den enkelte og bedriftene for å få til gode løsninger. Vi kan ikke bare kreve fra bedriftene at de må stille opp for sine ansatte, staten må også stille opp for bedriftene og den enkelte dersom vi skal få til vellykkede endringsprosesser.

S&S: På pressekonferansen om Statkrafts historie sa du at det er for lite saft og kraft i statens industripolitikk i dag – hva mener du med dette?

Kristensen: Det er vanskelig å snakke om behov for en langsiktig industri- og næringspolitikk når norsk økonomi går så det suser. Men vi kan ikke lene oss tilbake og tro at næringsnøytralitet vil sikre en langsiktig positiv utvikling når det norske samfunnet er blitt så oljeavhengig som det er i dag. Oljen har vært en velsignelse for norsk økonomi og de bedriftene som leverer varer og tjenester til denne. Men dette har også gått utover bredden i næringslivet og konkurranseutsatte næringer som ofte er svært viktige ute i distriktene.

S&S: Norge ligger langt dårligere an enn resten av de nordiske landene og dårlig an i europeisk sammenheng med hensyn til forskning og utvikling (FoU) i næringslivet. Hva skyldes dette og hva kan vi gjøre med det?

Kristensen: Oljen har ført til en økonomisk tenkning der veksten de siste årene i første rekke har kommet i tjenesteytende næringer i offentlig og privat sektor, og tappet den konkurranseutsatte industrien for arbeidskraft. Disse utfordringene kan til en viss grad løses gjennom arbeidsinnvadrning og kjøp av billige varer og tjenester i utlandet, men det er ingen fullgod løsning på lang sikt. Ti-femten år frem i tid vil vi se dette tydeligere og tydeligere, derfor må vi også forberede oss på denne utviklingen og satse på nyskapning og investeringer i en infrastruktur som kan sikre oss fortsatte inntekter når oljeeventyret en gang går mot slutten. Vi må rett og slett prioritere annerledes.

S&S: Hva blir den industrialiserte verdens viktigste utfordringer i årene som kommer og hvordan bør norsk industri og norsk politikk på dette området møte disse utfordringene?

Kristensen: Dette er det selvsagt vanskelig å svar på, men jeg tror ikke det er så mange andre land som har et bedre utgangspunkt for utviklingen av et allsidig og konkurransedyktig næringsliv i fremtiden enn det Norge har. Vi er et lite land med 4.5 millioner innbyggere, relativt godt utdannet og med inntekter for oljeindustrien som kan brukes til investeringer i fremtidig verdiskapning. Spørsmålet er hvordan vi bruker disse inntektene. Dagens næringsnøytrale linje, som ikke minst den forrige regjeringen stod for, er for blodfattig for en fremtidsrettet nærings- og nyskapningspolitikk. Vi skal vokte oss for å svinge pendelen for mye den andre veien, men staten må vise evne til langsiktighet og investeringer i fremtidige generasjoners behov for verdiskapning i privat sektor, som i neste omgang kan brukes til å opprettholde den velstanden og velferden vi har i dag. Vi må ta vare på de verdiene bedrifter som Statkraft har gitt oss.