ER VI BEVISSTLØSE OVERFOR PERSONVERN ELLER GODTAR VI INNGRIPEN I VÅR PRIVATE INTEGRITET FORDI VI HAR EN GRUNNLEGGENDE TILLIT TIL DET OFFENTLIGE OG PRIVATE KOLLEKTIVE AKTØRER I NORGE?

Stortinget har bestemt at det skal opprettes en personvernkommisjon som skal vurdere om personvernet er godt nok vernet i dagens høyteknologiske samfunn. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys håper kommisjon kan føre til at debatten om personvernet blir mer offentlig. Stat & Styring har spurt direktør Georg Apenes i Datatilsynet hva han mener om saken.

S&S: Hvilken rolle skal Datatilsynet spille overfor den nye personvernkommisjonen?

Apenes: Vi skal være tilgjengelig som ressurs dersom kommisjonen trenger det. Vi har arbeidet med personvern i forhold til lovgivning og forskrifter i mer enn 25 år og har god kunnskap og gode arkiver på dette feltet. Men kommisjonen må selv avgjøre om den trenger å konsultere oss. Vi hilser den i hvert fall velkommen.

S&S: Hvorfor opprettes denne kommisjonen nå?

Apenes: Det er et initiativ som er tatt i Stortinget fra Venstres gruppe og det er vel muligens litt inspirert av at svenskene i et par år har hatt en integritetsbeskyttelsesnemnd. Denne er litt annerledes enn vi tenker oss personvernkommisjonen i Norge, siden den i større grad ser på de store utviklingstrekkene og utfordringene rundt personvernet, mens den norske kommisjonen spesielt skal være opptatt av de utfordringene vi står overfor i forbindelse med den økte teknologifiseringen av samfunnet. Tenk på de fantastiske mulighetene informasjons- og kommunikasjonsteknologien har gitt oss de siste tyve årene og tenk på hva den kan gi i de tyve neste!

S&S: Hva er de største utfordringene i et moderne samfunn med de krav til kollektiv sikkerhet innbyggerne stiller i forhold til tradisjonelle liberale verdier om privatlivets fred og individets krav på integritet?

Apenes: Det er å anskueliggjøre for den vanlige borger at personvern er noe som hører sammen med de grunnleggende verdier vårt samfunn er basert på og som ikke kan fjernes uten at vi da også fjerner oss fra disse. Umberto Eco har sagt noe fornuftig om dette: Det er ikke vanskelig å lage nye tekniske og organisatoriske løsninger for bruken av ny teknologi, men det er anvendelsen av disse på måter som samstemmer med våre demokratiske verdier og normer som er det avgjørende. Tenk for eksempel hvordan det ville ha vært å ikke ha hemmelige valg i Norge, eller at et politisk mindretall, en minoritetsgruppe eller lignende ikke hadde noe rettsvern. Borgerne har krav på å kunne styre opplysningene om seg selv, uten at det nødvendigvis burde gå utover et samfunns behov til kollektiv sikkerhet. Det er ikke slik at alle opplysninger i første rekke er private. Ta smittefarlige sykdommer for eksempel – slikt er også et spørsmål om kollektiv sikkerhet, og med det kommer det krav om åpenhet og informasjon fra den enkelte om de farer hun eller han potensielt kan utgjøre for samfunnet. Det er balansegangen mellom privat integritet og kollektiv sikkerhet som er så vanskelig i et demokrati.

S&S: Hva mener Datatilsynet om at stadig mer av offentlige oppgaver som innebærer en form for statlig maktutøvelse overføres til private selskaper uten utdannelse eller erfaring i slikt arbeid, for eksempel Avinors utsettelse av statlig myndighetsutøvelse i forbindelse med sikkerhetskontroller på norske flyplasser?

«For oss er det en styrke og nødvendighet å samarbeide med andre fordi det ikke alltid er like mye oppmuntring å få på dette feltet hjemme i Norge,» sier Datatilsynets direktør Georg Apenes.

Apenes: Det er meget lite tilfredsstillende å privatisere rettshåndhevelsen av offentlige oppgaver på den måten som gjøres i dag. Her er jeg helt på linje med Politiforbundets leder Arne Johannesen og mener at det må utdannes langt flere offentlige tjenestekvinner og menn med slike oppgaver. Dette trenger ikke å være politifolk, men det bør primært være ansatte hvor det overordnede ansvaret ligger hos offentlige myndigheter. Dette har, som du antyder, selvsagt også noe med personvern og forholdet mellom individ og stat å gjøre. Men dette er også Stortinget opptatt av, så her kommer det kanskje til å skje noe fremover.

S&S: Arbeider det norske datatilsynet sammen med andre lands lignende enheter, og hvordan er tilstanden for norske innbyggere på dette området sammenlignet med i andre land?

Apenes: Den norske personopplysningsloven er en nasjonal refleks av EUs personverndirektiv fra 1995 og forutsettes harmonisert innen EØS-området. For oss er det en styrke og nødvendighet å samarbeide med andre fordi det ikke alltid er like mye oppmuntring å få på dette feltet hjemme i Norge. Dessuten er det selvsagt et praktisk spørsmål om nytten av samarbeid på tvers av statsgrensene, ikke minst i Norden hvor vi ofte holder felles møter før møtene i Artikkel 29-gruppen. I disse Norden-møtene vedtar vi ikke noe ettersom de fem landene har plassert seg så ulikt i forhold til EU, men forsøker å legge tilrette for at den/de som måtte ta ordet i en sak kan uttrykke hele Nordens mening.

S&S: Synes du norske borgere er for lite opptatt av personvern?

Apenes: ofte kan nok norske borgere virke ganske bevisstløse på dette området. Men på den annen side kan det også være uttrykk for at de har stor tillitt til offentlige og private aktører som potensielt kan bruke eller misbruke deres personlige integritet. Problemet er at det finnes en rekke interessenter som i offentlig og privat sektor kan utnytte denne tilliten og koble informasjon som i utgangspunktet kanskje ikke oppfattes som kontroversiell men som i neste omgang kan være det. Men norske kvinner og menn er ikke så mye annerledes på dette området enn andre. I den vestlige verden i dag er det nesten blitt mulig å gjøre hva som helst bare du nevner ordet terror eller kollektiv sikkerhet generelt. Den største utfordringen er nok likevel knyttet til å få folk til å forstå rekkevidden av IKT-revolusjonen og de elektroniske sporene vi legger etter oss i de informasjons- og kommunikasjonsteknologiske mediene.

S&S: Hvordan ligger Norge an internasjonalt når vi ser på spørsmål knyttet til overvåkning og personvern?

Apenes: Ikke så verst. Av de vestlige demokratiske samfunnene som det er naturlig å sammenligne seg med, kommer Storbritannia dårligst ut når det gjelder aksept av inngripen i den private sfære, mens Tyskland kommer best ut. For tyskernes del har nok dette med historien å gjøre. De er veldig på vakt mot alt som kan gå ut over den enkeltes frihet og integritet, og mangelen på rettssikkerhet mot overgrep overfor enkeltmennesker, minoriteter og lignende.

Den globale sivile organisasjonen Privacy International har rangert en rekke av verdens stater i forhold til graden av statlig overvåking av innbyggerne. Av de europeiske landene er det Storbritannia som kommer dårligst ut, mens Tyskland gjør det best. Norge er ikke med i undersøkelsen, men plasserer seg et sted midt mellom dette, mener Datatilsynets direktør Georg Apenes. Kilde: Daily Telegraph 2. november 2006.

S&S: Hva er utfordringene for Norge fremover?

Apenes: Det er å ivareta mulighetene og takle utfordringene som informasjons- og kommunikasjonsteknologien utgjør innenfor sektorer av samfunnet hvor vi normalt har vært villige til å la det offentlige gripe inn i våre liv på en måte som borgere i andre land kanskje ikke har. Jeg tenker i første rekke på helse- og velferdssektoren. Tenk hvilke muligheter som ligger i å samkjøre pasientopplysninger innenfor helsesektoren, men på hvilke farer som også ligger her med hensyn til innsikt i det enkelte menneskes liv og helse? Tenk på hva private aktører for eksempel innen forsikringsbransjen kunne bruke slike opplysninger til dersom det ble lettere å koble offentlige og private kilder? Tenk hvor mye vi kunne gjøre i det godes tjeneste dersom vi kunne kontrollere menneskenes liv ned til minste detalj, for eksempel ved å trekke inn mynter og sedler som betalingsmiddel og forlange at alle skulle bruke kort: Da kunne vi sjekke hvor ofte du og jeg gikk på vinmonopolet, om vi drakk vin eller brennevin, eller om vi kjøpte sunne grønnkaper eller fetende produkter i matbutikken. Teknologien setter ingen grenser, de må politikerne og vi som aktive borgere trekke opp. Derfor ønsker vi den nye personvernkommisjonen velkommen.