DEN RØDGRØNNE REGJERINGEN GIR 800 MILLIONER MER TIL HELSEFORETAKENE, SLÅR SAMMEN TO AV DEM OG LEGGER OPP TIL STERKERE STYRING, OPPFØLGING OG KONTROLL

Dette sa helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad da hun la frem det hun kaller regjeringens nye sykehuspakke, som skal gi et bedre pasienttilbud til hele den norske befolkningen, føre til en sikring av lokalsykehusene og gi et bedre tilbud til rusavhengige. På en pressekonferanse 31. januar i år, sa hun at vi gjør dette «både ved å gi penger og ved å foreslå en bedre organisering av helsevesenet.»

Med bedre organisering mente hun å slå sammen de to regionale helseforetakene Sør og Øst, og begrunnet dette med at det gikk «en Berlinmur gjennom Oslo på ring 3 som altså skiller denne hovedstaden og derved landet i to deler og vi vet at det er konkurranse mellom de to regionene og mellom sykehusene.» Brustad henviste til Rikshospitalet og Radiumhospitalet på den ene siden og Ullevål sykehus på den andre, fordi de to første siden opprettelsen av de fem helseregionene i Norge i 2002 har ligget under Helse Sør, mens Ullevål sykehus har tilhørt Helse Øst.

Målet med reformen er å bedre ressursutnyttelsen i denne delen av landet, med hensyn til spesialister og økonomi, samtidig som det gjennom en langt bedre samordning av forskningen og utviklingen av gode fagmiljøer vil bli mulig å gi pasientene bedre tilbud, sa Brustad. «Vi må hindre at det blir en uhensiktsmessig parallell oppbygging i Osloregionen som går ut over resten av landet.»

Det nye helseforetaket blir stort med hensyn til antall ansatte og økonomi, men regjeringen Stoltenberg ser det likevel som formålstjenlig å opprettholde den regionale helseforetaksmodellen fordi denne i følge statsråd Brustad er et bedre alternativ enn det sykehusdirektoratet som er foreslått som erstatning for den regionaliserte modellen. For at de regionale forskjellene likevel ikke skal bli for store, for eksempel som følge av de problemene Helse Midt-Norge og Helse Nord har opplevd siden etableringen, bevilger regjeringen 800 millioner kroner mer til samtlige av de regionale helseforetakene – men med klar beskjed om at dette ikke betyr at disse kan slappe av og «ta et hvileskjær», som statsråden uttrykte det.

Kravet om effektivisering kommer klart til uttrykk i det incentivet statsråden gav ledelsen i den nye regionen i form av at de skal få lov til å beholde de pengene de klarer å ta ut i bedre organisering og utnyttelse av ressursene, mens de kriserammede regionene Helse Midt-Norge og Helse Nord fikk like klar beskjed om å skjerpe seg. Statsråden la ikke fingrene i mellom når hun uttalte at hun var meget misfornøyd med deler av organiseringen i deler av de to kriserammede regionale helseforetakene, uten at hun av den grunn ville straffe dem. Hensynet til et fullverdig helsetilbud i alle deler av landet forhindrer dette.

«Vi har etter vi overtok forsøkt å rydde opp ved å etablere nye styrer i de to helseforetakene. Vi har også satt inn betydelig nye grep når det gjelder økonomistyring. Men det er også helt åpenbart at hvis Helse Nord skulle holdt på det balansekravet Stortinget nå har vedtatt, ville det ha ført til så dramatiske kutt i pasientbehandlingen at jeg ikke kunne forsvare det.» Det samme uttrykte hun om St. Olavs Hospital i Trondheim, som departementet nå vil foreta en nærmere granskning av. Kritikken mot ledelsen i Trondheim var knallhard.

Helse Vest fikk ekstramidler av åpenbare rettferdighetshensyn, sa statsråden, mens Helse Øst fortjente bevilgninger fordi de hadde hatt den beste styringen av de fem regionale helseforetakene. «Det er ikke mer enn rimelig at også de får en del av den økningen som vi nå legger opp til.» Det er vel bare i et oljerikt land som Norge at politisk styring og strategiutvikling kan foregå etter slike premisser.

Gir med den ene og tar med den andre

Helse- og omsorgsministeren styrer de regionale helseforetakene i

«Jeg kommer til å styre denne sektoren enda sterkere,» sa helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad på pressekonferansen 31. januar 2007. Hun vil blant annet innkalle alle direktørene og styrelederne i de regionale helseforetakene hver måned for å spørre dem om pasienttilbudet til enhver tid. Hun vil også styrke primærhelsetjenesten og endre ordningen med innsatsstyrt finansiering for å bedre utgiftskontrollen.

Norge gjennom det som kalles oppdragsdokumentet. Dette sendes dem rundt nyttår hvert år og i Oppdragsdokumentet 2007 ble de fem regionale helseforetakene pålagt å spare til sammen 2 615 millioner kroner inneværende år. Men samtidig med at deres fem styreledere var innkalt til møte med ministeren om planene, la hun frem det hun kalte regjeringens nye sykehuspakke med velsignelse fra de samme styrelederne og etter sigende deres direktører. Kartet viser innsparingen som ble forventet i de fem regionene samtidig med at de ble omgjort til fire og tilført 800 millioner. Kanskje ministeren selv kan svare Stat & Styrings lesere på hva som gjelder: Oppdragsdokumentet 2007 eller pressemeldingen av 31. januar 2007 med hensyn til den fremtidige finansieringen av de regionale helseforetakene i Norge? Kilde: Sykepleien 25. januar 2007, side 10.

800 MILLIONER KRONER TIL HELSEFORETAKENE

Regjeringen foreslår i sin nye sykehuspakke at det skal bevilges 800 millioner kroner i tillegg til de 75 milliarder kroner som allerede går over statsbudsjettet i 2007. Disse skal fordeles med 700 millioner til økte basisbevilgninger for de fire regionale helseforetakene og 50 millioner på henholdsvis lokalsykehusprosjekter og til rustiltak.

Helse Midt-Norge RHF

275 mill. kr.

Helse Nord RHF

225 mill. kr.

Helse Vest RHF

100 mill. kr.

Helse Sør-Øst RHF

100 mill. kr. .