REGJERINGEN SATT I DESEMBER NED ET UTVALG SOM SKULLE SE PÅ DEN FREMTIDIGE FINANSIERINGEN AV HELSENORGE.

S&S: Hvordan er den norske helsesektoren organisert?

Meland: Det norske helsevesenet er delt inn i fem, snart fire, regionale helseforetak som har ansvaret for å tilby spesialisthelsetjenester til regionenes befolkninger samt eieransvar for underliggende helseforetak. Dette «sørge for»-ansvaret innebærer utstrakt bruk av offentlige helseforetak og kjøp av tjenester fra private ideelle og kommersielle aktører.

I den sittende regjeringens Soria Moria-erklæring er det lagt til grunn at kapasiteten i helseforetakene skal utnyttes på best mulig måte, og at sykehus som er eid og drevet av private ideelle organisasjoner skal gis gode vilkår i avtaler som inngås, og at regionale helseforetak skal begrense tjenestekjøp fra private kommersielle sykehus.

I tillegg til «sørge for»-ansvaret har de regionale helseforetakene ansvaret for at de utøvende aktørene, som i hovedsak er offentlige helseforetak, utfører forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.

Helseforetakenes styrer har en viktig rolle i styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten. Styrene regionalt og lokalt har fått ny sammensetning. Et flertall av de eierutnevnte styremedlemmene er nå valgt blant foreslåtte folkevalgte kandidater etter forslag fra fylkeskommunene, kommunene og Sametinget for de områdene hvor dette har myndighet.

S&S: Hvordan foregår den politiske styringen?

Meland: Den politiske styringen av de regionale helseforetakene skjer i hovedsak gjennom myndighetsvedtak, det vil si lover, forskrifter og andre overordnede politiske vedtak, herunder budsjettvedtak. Pasientrettighetsloven, prioriteringsforskriften og opptrappingsplanen for psykisk helse er eksempler på slike vedtak.

Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler skjer gjennom oppdragsdokumentet, det som tidligere ble kalt bestillerdokumentet, til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet.

S&S: Hvordan foregår finansieringen?

Meland: Spesialisthelsetjenesten er finansiert gjennom basisbevilgninger og aktivitetsavhengige bevilgninger. Finansieringssystemet er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å understøtte helsepolitiske mål. Det skal understøtte de regionale helseforetakenes helhetlige ansvar, og derfor er disse som hovedregel mottagere av statens tilskudd til spesialisthelsetjenesten. Det er en sentral målsetting at finansieringssystemet skal ha en slik kvalitet at det kan gi god styringsinformasjon når pengene skal fordeles fra de regionale helseforetakene til de utøvende helseforetakene.

Regionale helseforetak har innenfor sitt «sørge for»-ansvar stor frihet til å utforme inntekstmodeller og kontrakter med utøvende virksomheter. De har i varierende grad har utarbeidet og vedtatt egne inntekstmodeller. Basisbevilgningen de får er en grunnfinansiering som skal sette dem i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Bevilgningen fordeles etter historiske forhold og inntekstfordelingssystemet, som startet i 2005, med St. meld. Nr. 5 (2003-2004) og Inst. S. Nr. 82 (2003-2004), og bygger på følgende prinsipper

STAT & STYRING HAR SPURT AVDELINGSDIREKTØR CATHRINE MELAND OM BAKGRUNNEN FOR UTVALGETS MANDAT OG EN FORKLARING PÅ HVORDAN DEN NORSKE HELSESEKTOREN ER ORGANISERT OG FINANSIERT.

«Det nyoppnevnte utvalget skal gjennomgå mekanismene i dagens inntektsfordeling, herunder vektleggingen av kostnadsnøkler, historisk fordeling og tillegget til Helse Nord RHF. Utvalget skal vurdere konsekvensen av at de regionale helseforetakene har fått nye oppgaver og andre strukturelle tiltak,» sier Meland. Foto: Ida Næss Wangen.

  • fra 2005 fordeles basisbevilgningen med 50 prosent vekt på fordeling i 2003 og 50 prosent på kostnadsnøkler

  • det gis et særskilt tillegg i basisbevilgningen til Helse Nord RHF finansiert innenfor totalrammen til helseforetakene

  • omleggingen gjennomføres gradvis i løpet av fem år

  • inntekter til dekning av avskrivninger bevilges gjennom basisbevilgningen fra 2004, med en fordeling av midlene med 50 prosent på den faktiske fordelingen av kapital mellom de regionale helseforetakene og 50 prosent på kostnadsnøklene

I hovedsak innebærer omleggingen at Helse Vest RHF og Helse MidtNorge RHF skal få en større andel av basisbevilgningen, mens de tre (snart to) andre vil få reduserte andeler. Overgangsperioden for fordelingen vil være sluttført i 2007.

S&S: Det er her inntekstfordelingsutvalget kommer inn?

Meland: Ja, dette er et utvalg som er satt ned for å vurdere det nåværende inntekstfordelingssystemet mellom de regionale helseforetakene. Det ledes av professor Jon Magnussen fra NTNU og skal foreta en bred faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene i dagens system med sikte på å komme frem til et enklest mulig og rettferdig system.

Forslagene utvalget kommer med skal basere seg på gjeldende rammer for de regionale helseforetakene. Det nyoppnevnte utvalget skal gjennomgå mekanismene i dagens inntektsfordeling, herunder vektleggingen av kostnadsnøkler, historisk fordeling og tillegget til Helse Nord RHF. Utvalget skal vurdere konsekvensen av at de regionale helseforetakene har fått nye oppgaver og andre strukturelle tiltak Det skal legges vekt på et opplegg med en kostnadsnøkkel i stedet for dagens to.