DEPARTEMENTENE UTFORDRES IGJEN. DENNE GANGEN AV TO NYKOMMERE: NYE STATOIL OG GAMLE HYDRO. HVOR SKAL DETTE ENDE?

1 (nykommer) Nye Statoil

Konsernsjef Helge Lund har klart det kunststykket å selge inn argumentet om at det som er bra for Statoil er bra for Norge. Snappet Hydro rett foran nesa på Aker Kværner og Kjell I. Røkke som skuffet signaliserte at de kan komme til å si ja hvis russiske Gazprom vil leke med dem. Statoils sterke politiske makt kan også eksemplifiseres ved at de har gitt UD nærmest et diktat om å flytte en utenriksstasjon fra Libya til Algerie der Statoil har eierinteresser i flere oljefelt. Den norske statskapitalismen går inn i en ny fase

2 (nykommer) Gamle Hydro

Konsernsjef Eivind Reiten er senterpartisten som ble en blå klut for den rødgrønne regjeringen. Som konsernsjef i Gamle Hydro (som fremdeles vil omsette for over 100 milliarder) og eventuelt styreleder i Nye Statoil vil han sitte på en industriell maktbase politikerne ikke kan overse. Klarer han i tillegg å utvikle Hydros engasjement i alternative energiformer (bl.a. gjennom eierinteressene i NorSun) kan han fort bli en ny wonderboy som den rødgrønne regjeringen bare må bøye seg i støvet for. Reiten kan også kunsten å snakke med to tunger. Det beviste han da han innledet fusjonsforhandlinger med Aker Kværner og Statoil samtidig. Statsrådene våre blir hjernedøde askeladder i forhold.

3 (3) Bellona

Den alternative miljøvernministeren Helene Bjørnøy ble hudfletta av statsminister Jens Stoltenberg da hun ville tallfeste et CO2-utgiftskutt på 20 prosent. Bellona er derfor alene på banen for å jobbe fram et slikt mål. Kledelig beskjedent tok Fredric Hauge på seg mye av æren for at EU nylig vedtok 20 prosent kutt av CO2-utslippene, nå kan han med enda større rett ta på seg æren for Norges kutt. For de vil med nødvendighet tvinge seg fram. SV murrer over halshuggingen av Bjørnøy og stadig flere klimaverstinger som bilfabrikanter og olje- og gassprodusenter hiver seg på CO2-kuttbølgen.

4 (6) Utenriksdepartementet

Utenriksminister Støre arbeider nå for å oppheve boikotten av Palestina og snu EU for å få dem til å anerkjenne den nye samlingsregjeringen i Palestina. Sammen med Solheims departement arbeides det også for å snu norsk bistandspolitikk ved å gjøre det lettere for næringslivet å investere, men også å ta inn over seg at for flertallet av verdens befolkning er framtiden urban og dermed snu fokus fra distriktene til byene. Fikk SV med seg på å sende 150 spesialstyrker til Afghanistan. Sliter fremdeles med å definere UDs rolle i en verden der skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk gradvis viskes ut.

5 (-) Finansdepartementet

Finansdepartementet fikk jevnt over skryt da OECDs landrapport om Norge nylig ble lansert. Bl.a får Norge ros for å ha en ansvarlig forvaltning av oljeformuen og høy yrkesdeltakelse. Halvorsen er fremdeles en bedre finansminister uten andre meninger enn det hennes byråkrati har, enn partileder. Da miljøvernministeren ble henretta av både statsministeren og opposisjonen i Stortinget for sine forslag til CO2-kutt toet Halvorsen sine hender, og redda seg unna et illsint landsstyre ved å legge seg paddeflat i etterkant.

6 (7) Justis- og politidepartementet

Storberget og hans innsatte arbeider jevnt og trutt uten de helt store overskriftene. De siste månedene har departementet bl.a. lagt fram en ny handlingsplan mot menneskehandel, utvidet adgang til DNA-registering, fått ned soningskøene, utnevnt en ny kvinnelig dom-

Hilde Merete Aasheim, leder for integrasjonsplanleggingen for Statoil og Hydro, flankert av lederne for de to konsernene, Helge Lund (t.h.) og Eivind Reiten, under en pressekonferanse i Sandefjord. Tema var planleggingen knyttet til den foreslåtte fusjonen mellom olje- og gassaktiviteter i konsernene. Foto: Peder Gjersøe / Scanpix.

mer til høyesterett og bidratt til å stoppe gjengvolden i Oslo. Det er tydeligvis en god arbeidsmoral i departementet for tiden. Selv Munchkritikken, der flere vil at Storberget skal legge alle kortene på bordet om hvordan de to stjålne Munch-maleriene kom til rette, preller av på denne blåøyde justisministeren.

7 (nykommer) Helse Sør-Øst RHF

Regjeringens beslutning om å slå sammen Helse Sør og Helse Øst i ett regionalt helseforetak skaper en helsegigant på størrelse med de største multinasjonale selskapene i Norge. Bare Helse Øst har rundt 31 000 ansatte og en omsetning på over 20 milliarder. Alle vi i Oslo gleder oss også over at Helsemuren som delte Oslo i to nå forsvinner. Uansett hvem som blir den nye lederen her vil veldig mye av makten i Helse-Norge konsentreres her. Klarer vedkommende å få til synergieffektene er alle muligheter åpne for å få til en optimal logistikk med Oslo som NAV.

8 (7) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Som integreringsminister sliter Bjarne Håkon Hansen med å få med seg SV i sitt forslag til ny utlendingslov. Begge partene står steilt på bl.a. punktet om det skal være 21 års aldersgrense for henteekteskap. Hansen sier sterkt ja, mens SVs partileder nærmest garanterer at denne 21 års aldersregelen aldri vil bli fremmet. Som arbeidsminister er han samtidig sjef for en rekordlav arbeidsledighet der stadig flere, også fra de marginaliserte gruppene, nå står i arbeid.

9 (2) Kommunal- og regionaldepartementet

Opp som en løve og ned som en skinnfell. Regionalmeldingen som ble framlagt før jul begeistret ingen. Faktisk var den så tannløs at den ødela Senterpartiets yndlingskonstruksjon: BTV-samarbeidet. For å hindre at Osloregionen blir for stor har det vært viktig for SP at Vestold, Buskerud og Telemark danner en slagkraftig buffer i sørøst. Men den tannløse regionalmeldingen gjorde at Vestfold trakk seg ut av samarbeidet fordi de ikke så noen hensikt med BTV-regionen når de allikevel ikke fikk overført noen store oppgaver. Snakk om å skyte seg selv i foten. Og hovedstadsmeldingen fikk KRD i retur av sine partifeller i Oslo fordi den var for tynn. Haga har bevist en gang for alle at hun primært er best på TV når hun får lov til å snakke om distriktene, enten det er om bolyst eller Vinter-OL til Tromsø. Det politiske håndverket er tilsvarende slett

10 (1) LO

Både Valla og LO slåss for sine politiske liv. At lederen i en arbeidstakerorganisasjon som skal bidra til å bekjempe mobbing selv er den verste mobberen, er uholdbart. Ap har allerede dytta Valle ut av vervet som lederen av valgkomiteen, og det engang så mektige samrøret mellom Ap og LO er nå frosset. Hele LO holder nå pusten og avventer granskningskommisjonens konklusjon. Hvis den konkluderer med at Valla mobba Yssen er LO ute av denne lista for godt.