I 2005 utgjorde de statlige tilskuddene til spesialisthelsetjenestene i Norge ca. 65 milliarder kroner, mens de totale utgiftene til helseformål var 176 milliarder kroner, drøye 9 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette tilsvarer en gjennomsnittelig utgift per innbygger på nesten 38 000 kroner og er bort imot 17 000 kroner mer enn i 1997. Målt i faste 2000-priser vil det si en gjennomsnittlig vekst på 3,5 prosent per år, og sett i forhold til de totale offentlige utgiftene har andelen som går til helse økt fra nesten 16 prosent i 1997 til drøye 19 prosent i 2005. Tabell 1 viser veksten i de løpende helseutgiftene etter tilbyder for perioden 1997-2003.

Helsetjenestene betales hovedsakelig med offentlige midler gjennom staten, folketrygden og kommunene, mens en mindre andel kommer fra husholdningenes egenbetalinger. I 2005 ble 83,6 prosent av helseutgiftene dekket av offentlige midler, og de fordelte seg som vist i figur 1. Dette er en høyere andel enn i 1997, men andelen har vært nokså stabil de siste fem årene. Økningen skyldes at de totale helseutgiftene gjennomgående stiger mer enn offentlige utgifter for øvrig samt at andelen som er finansiert over offentlige budsjetter vokser gjennom perioden.

TABELL 1 LØPENDE HELSEUTGIFTER ETTER TILBYDER 1997 OG 2003 (PROSENT)

 

1997

2003

Løpende helseutgifter i millioner kroner

88 369

149 312

Somatiske sykehus

30,6

28,9

Institusjoner innen psykisk helsevern og rusbehandling

6,9

7,7

Spesialsykehus

1,7

1,4

Sykehjem

16,5

17,5

Legekontor

8,9

8,9

Tannlegekontor

6,3

5

Fysioterapeuter, kiropraktorer og paramedisinsk personell

1,6

1,7

Helsestasjon

1

0,9

Røntgeninstitutt og laboratorier

0,5

0,6

Produsenter av hjemmebaserte helsetjenester

6,5

8,6

Ambulanse- og andre helsetjenester

1,3

0,5

Produksjon og salg av medisinske varer til husholdningene

14,4

14,4

Administrasjon av offentlige helseprogrammer

2

2

Andre sekundære helseprodusenter

1,7

1,7

Resten av verden

0,1

0,3

Subsidier til helseformål

0,3

0,2

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2006

Sammenligninger med andre land med tilsvarende helseregnskap viser at Norge har relativt høye helseutgifter både per innbygger og som andel av BNP. Norge er også, sammen med de øvrige nordiske landene og Japan, blant de landene som har høyest andel av offentlig finansiering av helsetjenester. Det er hovedsakelig høyere utgifter til sykehjemstjenester og hjemmesykepleie som skiller Norge fra andre land, men det er mulig at disse tallene vil endre seg når det i år innføres nye retningslinjer fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) for å sikre en enhetlig rapportering innenfor denne gruppen tjenester. Helseregnskapet i Norge er allerede i tråd med disse retningslinjene, men innarbeidingen vil kunne medføre endringer i nivået for andre land.

FIGUR 1 TOTALE HELSEUTGIFTER ETTER FINANSIERINGSKILDE 2003 (PROSENT)

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2006