OPPRETTELSEN AV TRE NORDOMRÅDEFORA I NORD SKAL BIDRA TIL UVIKLINGEN AV EN NASJONAL PLATTFORM FOR REGJERINGENS POLITIKK FOR NORDOMRÅDENE.

I februar 2006 oppnevnte Troms fylkesråd sitt nordområdeforum. Det samme gjorde Finnmark og Nordland fylkeskommune. Hensikten er å bidra til utvikling av en nasjonal plattform for regjeringens nordområde-politikk. De respektive fylkenes innspill skal koordineres gjennom Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen (LU). Forumet i Troms har samtidig en direkte dialog med det regjeringsoppnevnte Nordområdeutvalget, det såkalte ’ekspertutvalget’, som ledes av rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø. Troms fylkes nordområdeforum ledes av fylkesrådsleder Paul Dahlø, men er bredt sammensatt. Utover den folkevalgte lederen, består det av 12 personer fra ulike samfunnssektorer, som kulturliv, næringsliv og forsknings- og utdanningsmiljøene samt at det har et eget sekretariat på tre personer. I tillegg møter fylkespolitikere etter behov og tematisk relevans.

I motsetning til det regjeringsoppnevnte Nordområdeutvalget, er Troms fylkes nordområdeforum ikke et ekspertutvalg. Det betyr at det ikke skal bidra med skriftlige innspill som fylkesrådet skal ta stilling til. I stedet er det gjennom dette forumet mye av fylkesrådets politikk skal utformes. Ved å være en dialogpartner til fylkesrådet skal forumet blant annet bidra til den kommende fylkeskommunale nordområdemeldingen og de strategier som skal legges i denne. Videre skal forumet gi innspill og råd for å få frem viktige og raskt realiserbare nordområdeprosjekter. I så måte er forumet ment å styrke fylkesrådets kunnskapsbase med relevant nordområdekompetanse.

I Soria Moria-erklæringen har regjeringen definert nordområdene som Norges viktig- ste strategiske satsingsområde. Forumet kan derfor betraktes som en regional tilpasning til nasjonal politikk. Det er imidlertid også et direkte svar på utenriksminister Støres utfordring om at man i nord selv må ta et grep for å endre politikkens form og innhold. Slik sett er forumet en reaksjon på en invitasjon om å bidra aktivt i forkant og ikke kun i etterkant tilpasse seg sentral politikk. Det er dessuten langt på vei et organisatorisk redskap for å fremheve den regionale dimensjonen i nordområdepolitikken, to områder som er i ferd med å smelte sammen tematisk. Regionalt kan etableringen av forumet ses som et ønske fra fylkesrådets side om at nordområdepolitikken skal favne bredt og involvere stemmer utover de folkevalgte. Slik sett kan det leses som en måte å styrke den direkte politiske deltakelsen i politikkutforming på. Forumet etableres i tillegg til de folkevalgte organer, og representerer en utenomparlamentarisk kanal for politisk innflytelse. Nettopp det at forumet ikke kun har en utredende og rådgivende funksjon, men skal bidra til reell politikkutforming, illustrerer dette. Forumet har blant annet drøftet fylkeskommunens innspill til regionalmeldingen som ble lagt frem i juni 2006.

I Soria Moria-erklæringen har reg jeringen definert nordom-rådene som Norges viktigste strategiske satsingsområde.

På den andre siden kan etableringen av forumet ses som et forsøk på å få til regional utvikling gjennom en såkalt triple helix prosess, selv om det ikke er eksplisitt uttrykt i formål og mandat. Forumets brede sammensetting med representanter fra ulike samfunnssektorer, gjør en slik forståelse plausibel. En utbredt oppfatning i dag er nemlig at samspill mellom offentlige myndigheter (forvaltning og politikk), næringsliv (marked) og akademia (kunnskap) som noenlunde likeverdige parter, fremmer innovasjon og nytenkning. Triple helix prosessens fundament er at arenaer der aktører fra de respektive institusjonene

Forsiden av forvaltningsplanen prydes av Barentskartet, som bygger på Willem Barents (1550–97) tegninger og informasjon fra hans tre reiser i nordområdene på slutten av 1500-tallet.

møtes, kan bidra til at de veves inn i felles nettverk i en nærmest spirallignende prosess for nytenkning. Om forumet i Troms vil få en slik funksjon, gjenstår å se. Men forumet har allerede skapt rom for utveksling av ideer og samarbeid mellom personer som ellers ikke har naturlige møteplasser. Det skal blant annet arrangeres en internasjonal konferanse i Tromsø i januar 2007, Arctic Frontiers. Siden lederen for konferansens styringsgruppe deltar i nordområdeforumet, er andre institusjoner som også er representert her invitert til å presentere og profilere seg. Det kan bidra til at disse når et nytt publikum som ytterligere promoterer dem i et internasjonalt marked.

Forumet etableres i tillegg til de folkevalgte organer, og representerer en utenomparlamentarisk kanal for politisk innflytelse.

Utbyggingen av Snøhvit og veksten som skjer i området rundt Hammerfest i den forbindelse, samt optimismen som brer seg i nord i kjølvannet av dette, kunne forlede en til å tro at fylkenes nordområdesatsing utelukkende handler om eller har sitt hovedfokus på utvikling og utfordringer rundt olje- og gassproblematikk. Slik er det ikke. De tema forumet i Troms har drøftet og gitt innspill til, spenner fra næringsutvikling, kompetanse, energi, miljø, transport og logistikk, til folk-til-folk samarbeid. Temaet næringsutvikling omfatter videre petroleum, marine ressurser og reiseliv samt utvikling av industrielle klynger, mens folk-til-folk samarbeid blant annet omfatter urfolk, kultur og ungdom. Av allerede utvalgte prosjekter fra fylkesrådets side, som forumet har valgt å støtte opp om, kan nevnes følgende: Tromsø som globalt sentrum for polarkompetanse, som har som mål å etablere et samarbeid mellom polarkompetansemiljøene i Tromsø. Et slikt samarbeid antas å kunne bidra til forsknings-, kompetanse- og næringsmessige ringvirkninger. Et annet prosjekt som støtter opp om det allerede nevnte Arctic Frontiers, er et initiativ fra forskernettverket ARCTOS om å etablere en årlig konferanse i Tromsø. Konferansens målsetting er å etablere en møteplass for forskere som driver med arktisk relatert forskning og næringsutvikling. Et tredje prosjekt er arbeidet med å etablere er Senter for nordlige folk som skal drive hel-

Samtlige av disse prosjektene har en internasjonal eller nasjonal dimensjon, som understreker at nordområdesatsingen i Troms både har en utenriks- og en innenriks-politisk dimensjon.

årig formidling av urfolkskultur. Senteret er ment som en videre institusjonalisering av det sirkumpolare folk-til-folk samarbeidet som den nå årlige Riddu Riddu festivalen i Kåfjord i Nord-Troms har ansvaret for. I tillegg kommer et prosjekt som skal bidra til kompetanseutvikling i forbindelse med Høgskolen i Tromsøs oppstart av et 3-årig studium i sikkerhet og miljø, som for øvrig legger opp til et samarbeid med Universitetet i Stavanger og næringslivet. Til sist kan nevnes et prosjekt som skal utvikle transportsystemene mellom Nord-Norge og NordvestRussland.

Samtlige av disse prosjektene har en internasjonal eller nasjonal dimensjon, som understreker at nordområdesatsingen i Troms både har en utenriks- og en innenriks-politisk dimensjon. De understreker dessuten at det nord-norske fokus i nordområdesatsingen ikke kun handler om en politikk som skal bidra til utviklingen av Nord-Norge som landsdel og region, men til utviklingen av nasjonen Norge.